frimerker og postkort som kultur og hobby

1 Penny plate 77

Innimellom hender det at jeg får tid til å lese både utenlandske blader og nettsider om frimerker, hvilket bestandig fører til ny viten om frimerker. Sist vinter en gang leste jeg om en som hadde kjøpt et slitent brev med røde victoriamerker på eBay — og oppdaget at de var den myteomsvøpte plate 77. I går oppdaget jeg, via det australske nettforumet Stampboards at artikkelforfatteren har laget nettsiden 1dplate77 for å fortelle resten av samlerverdenen om sitt funn og undersøkelser. Artig lesning — og nok en grunn til å se både to og tre ganger på gamle objekter som slenger rundt i krinker og kroker ;-)

Visninger: 321

▶ Svar på dette

Svar til denne diskusjonen

Permalink Svar innen mpi den 12 mai 2009 kl. 21.29

Takk, Marius. Et helt ny frimerkeverden åpnet seg for meg; man blir aldri ferdig utlært som filatelist. :)

Folk som prøver å samle postfriske engelske 1800-talls-merker "komplett" (ser her bort fra platenumre og andre spesialiteter), har forresten behov for langt tykkere lommebøker enn de norske åndsfrendene; flere vriene høyverdier der i noen-hundre-tusenkroners-klassen.

Her i Norge har vi heldigvis bare Oscar II-merkene, og de er jo relativt rimelige.

▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 12 mai 2009 kl. 21.36

Du skulle sett den England-samlingen som sto utstilt i Court d'Honneur på Nordia 2005 i Gøteborg (eller kanskje du gjorde det?) — blokk på blokk med £5-merker, svære biter Penny Black... øynene ble store og våte.

En av de fremste Englandsamlingene, anno 1925, var faktisk norsk — og oppnådde internasjonal gullmedalje, kanskje Norges første. PA Mossin, het han (Peter Andreas, tror jeg, men alle bare kalte ham PA).

▶ Svar

Permalink Svar innen mpi den 12 mai 2009 kl. 23.00

Var dessverre ikke på Nordia 2005; sant å si har jeg ikke besøkt en frimerkeutstilling helt siden 1997. Men husker Postmuseets samlinger fra den gangen de fortsatt var tilgjengelige for oss alminnelige dødelige; tror de hadde England komplett hva hovednumre angår.

Undres forresten på hvilke portotakster man brukte høyverdiene til; £5 var jo en enorm sum den gangen.
"I assume that the £5 orange was used for registered letters", for å sitere denne siden.

▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 12 mai 2009 kl. 23.26

Excellento website du har funnet der.

Rek-brev som tiltenkt bruksområde høres da fornuftig ut. Rek/verdi/pakke/avgifter (summert; har bilde av 6-stripe brukt et sted, tror jeg, må lete litt)... siden telegrafen også hadde £5-merke, må det ha vært brukt ved samlefakturaer — for den summen kunne nok en telegrafist bli sliten i hånda.

De franske høyverdiene er det kjent en del småpakker med, især fra gullsmeder som sendte dem forsikret (banco).

Og våre egne, beskjedne 2-kronere fra 1878 er ifølge NK ikke uvanlig i blokker. Fra £5-oransje-perioden har jeg sett 28-kroner sammenhengende (som jeg husker i farten).

Men la oss heller ikke glemme å skjule til opplagene: £5-oransje hadde større opplag enn f eks NK7 og NK44... slik er det å være liten og upopulær på frimerkeverdensbasis ;-)

▶ Svar

Permalink Svar innen Morten Nårstad den 12 mai 2009 kl. 23.36

Sier du fra når du finner en 6-blokk med 5 kopek oval?:-)

▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 12 mai 2009 kl. 23.38

Da må vi nok lete gjennom mange gamle bøker, da ;-))

▶ Svar

Permalink Svar innen mpi den 13 mai 2009 kl. 15.02

Det kan sikkert stemme, men når man ser på
datidens portotakster, som bare unntaksvis overskrider shillingen, blir likevel £5 et voldsomt stort beløp.

Før desimalreformen trådde i kraft i 1971, var som kjent £1 = 20 shilling = 240 pence, og £5 var følgelig intet mindre enn 100 shilling = 1200 pence.

Aner ikke hva dette kan tilsvare i dagens kroneverdi, men man må nok krysse 10.000 kroners-grensen, og selv om dagens utgave av Posten tar seg godt betalt for tjenestene sine og kommunikasjonsnettet er langt bedre utbygd enn i 1880-årene, håper jeg det tar en stund før man ser norske frimerker med pålydende kr.10.000...

Man kan si hva man vil om Posten, men de har fremdeles til gode å gå amok med høyvalører på vanlige utgivelser - for tiden er det vel isbjørn-automatmerkene som har høyest pålydende med kr.265; taksten for 2000 grams A-post utenfor Europa.

Likevel var opplaget på £5-merkene hele 246.826, så det var definitivt bruk for dem. Men den lille frimerkesamleren som ikke tilhørte overklassen, ville nok måtte slite på fabrikkgulvet i år og dag før han kunne ha råd til å kjøpe et eneste ubrukt £5-merke til samlingen sin.

▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 13 mai 2009 kl. 17.23

Det var nok helst bancoen som brukte disse merkene. Via giro eller cash? Vi finner jo i Norge også eksempler på bancoforsendelser som ville hatt innhold med dagsverdi 10 millioner kroner. Bankene sendte jo alt fra lønningsposer (cash) for store firma til skillemynt seg imellom (tungt). Kron-eksempelet i Norge er vel saltpeterfabrikken på Rjukan som fikk tilsendt cash fra Oslo. Der tror jeg en frimerkesamler som het Coward var ansatt — i alle fall er mange av objektene påført hans kråketegn eller preg. (Tidligere finner man samme navn på filatelistiske forsendelser ut fra Skien).