Nk 19

Svar til denne diskusjonen

Permalink Svar innen Bj. Kristian Wang den 1 april 2008 kl. 5.21

Merket til venstre i din scan etter min mening er NK19Ic og andre merket er NK19Id. De brunlige har mer rødlig farge. Merket stemplet i Arendal har blindtag som forekommer bare på NK19Id.

Bildet her viser a, b, og c farger ubruk.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Per Oskar Gundersen den 2 april 2008 kl. 15.51

Hva med disse ,kan den til venstre være brunfiolett og den andre ?
4 sk. er vansklig å bestemme syns jeg ,er jo i alle nyanser.
Per

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 9 april 2008 kl. 13.08

Utfordringen med det venstre merket må vel være at sjansen er stor for regelrett solbleking? Eller hur? NK19 er ikke akkurat merket jeg ville anbefale noen å ramme inn og henge på stueveggen ;-)

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Roald Aune den 11 april 2008 kl. 10.40

Det er da bort i mot umulig å ha noen god mening om NK 19 på basis av scan. Våre monitorer leser vel også noe forskjellig, for ikke å nevne hva en scanner gjør med et merke. For å ta f.eks. Germeten, alle auksjonsbildene der er godt behandlet i Photoshop slik at f.eks. NK 29A, 35 ø sjøgrønn framstår som klart grønn. Alle bildene i katalogen frisker opp merkene en god del.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 11 april 2008 kl. 11.07

He-he, gi en fotograf Photoshop, og verden smiler til ham ;-)
Sharpen-effekten ble nok ikke påtenkt for å trykke bilder av frimerker, nei... og farger er nå ikke engang de samme i sollys eller skygge, naturlig nok, så vi får kanskje bare innse at fargenyanser vurderes best "live" og helst med referansemerker tilgjengelig. (For de som måtte lure på hva et referansemerker er, så er det gjerne et ødelagt frimerke men med korrekt fargenyanse).

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Bj. Kristian Wang den 12 april 2008 kl. 15.00

Ja merket til venstre synes å være solbrent. Merke til høyre er litt bedre, men scanneren har gjort mye med farger her. Begge merker er stemplet i 1873 som betyr Plate I. Ellers er det umulig uten å se papir tykkelse. Tidlgst stemplings dato til NK19Id er like etter begge disse merker er stemplet.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 17 april 2008 kl. 23.23

Det Bj. Kristian sier her, er viktig, tror jeg. Du må nesten føle deg fram med papiret mellom tommel og pekefinger. Jeg kikket gjennom noen NK19 i kveld, og fant et som var like sol-betatt som ditt. Papiret på det var tykt, og således mest sannsynlig Id.
Hva dato angår, må dette være 13? Kan det være 76?

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Per Oskar Gundersen den 19 april 2008 kl. 0.47

utgitt 28-9 1873 ,hva den S som står etter daton hva står den for ?

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 19 april 2008 kl. 13.29

Hvis det er S'en i NK du sikter til, så er det første kjente stemplingsdato. En F tyder på dato levert til Frimerkeforvalteren (dvs det kontoret som distribuerte frimerkene).

I forordet hos Norgeskatalogen står det forklaringer på mange slike sære tegn som dukker opp senere i katalogen. F eks finnes * etter brev som betyr på følgebrev, og K som betyr i kombinasjon med andre merker. Ut over det er brev-prisene anført for brev med bare ett merke på, slik at et brev med 5 stripe NK48 er langt mindre ettertraktet (i utgangspunktet) enn bygdeportobrev med bare ett merke på.

• ▶ Svar