Lux stempler og bedre!

Svar til denne diskusjonen

Permalink Svar innen Marius den 6 februar 2008 kl. 19.36

Tja, som stempelsamler vil jeg si at stempler er noe man makulerer merker med. Faktisk heller jeg selv til små hjørnestempler for klassiske merker: de lar meg se selve merket. Og i begrepet lux synes jeg både sentrering og status for taggene skal inngå. Der har amerikanerne gått til det ytterste med sine "graded stamps" der karakter i nærheten av 100 kan bety 20-ganger'n i forhold til karakter i nærheten av 90 når slike merker omsettes på auksjon. Og dette utelukkende på basis av tagger, sentrering og gummiens stand... (bare se på dine egne postfriske merker under UV-lys eller sidelengs i godt dagslys: hvor mange rester av fingeravtrykk finner du der?) [Å måle senterering kan lett gjøres med en scanner og et bildebehandlingsprogram.]

Når det gjelder lux-stempler, har slike en viss historisk sammenheng. F eks til inflasjonstiden i Tyskland. Et merke stemplet i 1918 kan være sjeldent, mens ingen vil løfte et øyebryn hvis samme merke er stemplet i 1923. Noe liknenede fikk vi i Norge mot slutten av 1970-tallet. Frimerkesamling hadde et oppsving (i oppkjøringen til Norwex 80 som ble promotert for mange titalls millioner av Posten), og alle ville ha pene, hjørnestemplede merker. Derfor gikk samlere og handlere mann av huse og ble riktig så oppfinnsomme for å få etterstemplet ubrukte merker med pene hjørnestempler. Slike hjørnestemplede merker ble dermed for glansbilder å regne straks samlerboomen var over. Reaksjonen ble det vi i dag kaller lux-stemplede merker.
Det som evt bekymrer i dag, er hvordan vi vil se på de kilovis med lux-stemplede merker som går rett over disk og inn i dublettbøkene til dagens samlere. En rask titt på QXL avslører dessuten at visse poststempler går igjen veldig ofte på merkene (= tegn på ordrestempling = fy-fy i F.I.P.-regi) og av og til at noen stempler går igjen veldig lenge (f eks ASKER med postnummer, der samme stempel er brukt i en tjueårsperiode, heh-heh). Derfor forsøker jeg å samle merker som later til å ha vært ekte brukt. Om dette betyr å ta inn maskinstempler i samlingen, så javisst - maskinstempler er edle nok, de. (Men man kan anta at de er vannrette, så noe særlig premium for den biten synes jeg er som å kaste perler for svin).

Hva gjelder QXL, eBay eller ethvert kjøp av frimerker uten at man først har sett dem (inkludert katalogauksjoner og handleres nettbutikker) og holdt dem i pinsetten under sterkt lys, så beregner jeg fra 40 til 96% sjanse for at merkene er ødelagte på en eller annen måte. Frimerker finnes det uendelig masse av; hele, pene og velbevarte frimerker finnes det få av.

Hva med deg som leser dette? Hva er dine synspunkter? Skal vi begynne med gradering av merker i Norge etter prinsipper fra USA - og kapsle dem inn i plast etterpå? Hva med den svenske a-b-c graderingen? Duger den i det hele tatt?

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Roald Aune den 6 februar 2008 kl. 20.02

Som en ganske stor selger av klassisk Norge på qxl må jeg bare si meg enig i det du skriver, men jeg reserverer meg når det gjelder påstanden om at en oppnår bedre priser ved feilaktig å kalle et merke for prakt eller lux når det er et normalmerke. I alle fall har jeg knapt registrert det.

Qxl er i dag vel landets største omsetningssted for frimerker, i alle fall når det gjelder antall, og det er mange ukyndige som selger der slik at det er vanskelig å vite om feil betegnelse skyldes uvitenhet eller forsøk på å oppnå bedre pris. Selv legger jeg ofte inn kommentarer når f.eks. NK 24 blir solgt som NK 35, noe som er hyppig, men vil aldri gjøre det samme for åpenbare feilaktige oppgraderinger av merker. Og jeg har selv blitt korrigert flere ganger også, hvilket jeg setter pris på. Klassisk Norge er vanskelig.

Det er synd at qxl stengte forumet sitt, der ble slike ting tatt opp, men begrunnelsen fra qxl var at forumet ble brukt til å henge ut folk. Tenke seg til.

Jeg har holdt på som selger på qxl i 5 år snart, og min erfaring at en får som oftest den pris et merke fortjener, noe handlere neppe er enig i :-)

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 6 februar 2008 kl. 23.47

Her er tre merker som illustrerer litt av utfordringene rundt lux-stempel:
2 öres posthorn, massevare, maskinstempel, naturlig vannrett, og lite dekorativt. Selges på auksjoner for 200+ kroner.
1 krones maskinstemplet massevare, dekorativt. I mine øyne mer interessant enn ditto merke lux-stemplet NESBYEN for hånd. Selges for 5,- på nettauksjon.
NK896 fra 1981 lux-stemplet STAVANGER i 1997 -- 16 år etter utgivelsen... Hvilket viser problemet med å etterstemple "lux" = lavere katalogverdi enn ubrukt merke (iflg NK). Enkelte faller dessverre for fristelsen til å "låne" stempelet og justere datoen = falskstempling = bånn i bøtta. Vil du egentlig ha slike merker i samlingen din?

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 8 februar 2008 kl. 20.12

Jeg limte visst inn bildene feil; forsøker på'n igjen her.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Torbjørn Helgesen den 20 februar 2008 kl. 14.33

Jeg fant en link til det amerikanske klassifiserings systemet. Poster den her så jeg finner den igjen på jobb seinere i dag, og en skal vel ikke se bort i fra at andre vil se igjennom og! :)

Det amerikanske klasssssssifiseringssystemet

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 26 februar 2008 kl. 9.35

Hei Stig Roar,
Ifølge Norgeskatalogens kvalitetsoversikt, er slike merker å regne som nederst på rangstigen -- og således kan det ikke bli dårligere ifølge rådende norsk katalog.
Dessverre er og blir det en pest og plage at folk forsøker å investere i helark av postfriske norske frimerker, for så å selge dem med tap til slutt. Mens et postfriskt NK969 sikkert har en høy salgspris i handlernes egen katalog, ser vi altså her hvordan de heller bruker dem til porto enn til å ha som salgsvare. Reell pris en gros for et slikt merke er sikkert mellom 40 og 60% av pålydende.
Og derfor brukes gamle merker -- for å spare penger. Et nytt 7 kroners koster tross alt 7 kr og ikke 3,50. Tilsvarende uting finner vi med "limløse" merker -- altså merker som Posten ikke har hatt tid til å stemple i første postgang.
Hvorfor er det en uting? Jo, fordi vi derfor ikke får satt i omløp dagens frimerker. Disse blir dermed vanskelig å få tak i ekte brukt i fremtiden. Derfor er det mange samlere og handlere som i dag sender brev til bekjente over hele verden (flere dusin i slengen) med korrekt frankerte brev som de etterpå får tilbakelevert. Hvis ikke kommer de ikke til å ha merkene på lager (på brev og postkort) i fremtiden! Den som har lyst til å leke telefonterrorist kan bare ringe til en handler og si at de har 100 stk brev med NK1396 postgått i år 2000 som B-post, og gjerne vil selge dem for en billig penge ;-)))

• ▶ Svar