Annullering av frimerker.

Svar til denne diskusjonen

Permalink Svar innen Bjørn den 16 mai 2008 kl. 20.28

De aller fleste merkene forblir ustempla ja.
Posten skulle skjerpe inn dette,men det ble nok med praten.
Det er ikke bare på QXL det selges slike ustempla limløse merker,men bl.a. Skanfil selger haugevis av slikt materiale på hver auksjon de har.Jeg synes det er rart at bl.a. Skanfil selger slike merker,når posten sier at det ikke er lov å bruke slike merker om igjen.Skanfil og frimerketjenesten er jo samarbeidspartnere.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Roald Aune den 10 august 2008 kl. 20.12

Posten har tapt i Høyesterett faktisk vedr. adgangen til å bruke merker igjen som ikke er stemplet. Hvilket er ganske logisk i grunnen, det er da postens ansvar å annulere et merke som blir benyttet, og hvis du skriver feil på konvolutten må du da kunne benytte merket på et annet brev.

Når det gjelder priser på limløse merker, bør tilslaget ligge på 20% av pålydende, det er i alle fall det jeg kjøper for, og får tilslag lavere enn det også.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Arne Korshavn den 11 august 2008 kl. 0.57

Jeg mener å huske at man før i tiden kunne ta med seg et merke til postkontoret og bytte dette i et nytt merke i slike tilfeller du nevner ( satt frimerket på et brev der du hadde skrevet feil adresse). Gjelder dette i så fall også i dag???

• ▶ Svar

Permalink Svar innen myntis den 5 november 2008 kl. 10.07

Hei Roald,
interessant kommentar ang. Høyesterettsdommen. Jeg har, etter et svært ublidt møte med mitt lokale postkontor, blitt veldig interessert i akkurat dette temaet... I går gikk jeg igjennom alle dommer fra høyestrett, tingretten og lagretten som er registrert i søkesystemet på biblioteket ved det Juridiske fakultet ved UiO som inneholder søkeordet 'frimerke', og jeg fant absolutt ingenting angående gjenbruk av frimerker.

Jeg er imidlertid svært interessert i opplysinger ang. denne saken, og dersom du har noen konkrete opplysninger om den, ville jeg sette pris på å få det meddelt. Jeg har jo hørt om det før, men jeg begynner nesten å lure på om det er en myte blant filatelister med forklaringsbehov, eller om det faktisk er tilfelle.

Mvh, Øyvind.
stensveen@yahoo.com
47840310

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Roald Aune den 5 november 2008 kl. 10.14

Dette var en opplysning gitt på QXL sitt forum for et par år tilbake, beklager, men
jeg har ingen kildehenvisninger. Uansett er det vel logisk at det skal være tillatt å
fjerne et frimerke fra et brev der man har skrevet feil adresse og bruke det på
en konvolutt med riktig adresse. Det er da postverkets ansvar å annulere merker
som er benyttet. Her i Trondheim har jeg ikke noe problem med å benytte
frimerker som jeg åpenbart har limt på forøvrig.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 5 november 2008 kl. 12.21

Hei Øyvind, vi får håpe at Arvid Løhre føler seg kallet til å gi et godt svar på dette, for Arvid vet gjerne mer om posten enn posten gjør selv. Men historisk har det vel vært både straffelov og postlov inne i bildet når det gjelder underkjennelse av frimerker forsøkt brukt mer enn en gang. For 150 år siden ble det rettssaker og nærmest halshugging av folk som forsøkte å svindle posten med et gjenbruksmerke. Senere holdt det med straffeporto. Men hvis vi ser filatelistisk på det, oppdager vi fort at gjenbruk forekom blant frimerkesamlere og især frimerkehandlere for 100 år siden. Til gjengjeld har posten underkjent og T-stemplet post der et hjørne mangler på frimerket, fordi det da kan ha vært stemplet på forhånd, og fliken med stempel blitt revet av for å frarøve posten portoinntekten.
At ditt lokale postkontor har bitt seg merke i deg kan jo tenkes å komme av at du f eks sender mye frankert post der uten å handle frimerker hos dem. Løsningen er ganske enkel: gå over bekken til et annet postkontor. NOE har du nok gjort for å stikke deg ut i mengden, for å si det slik, for jeg mottar året gjennom auksjonskataloger postsendt fra samme by som du bor i, frankert utelukkende med limstift og tørre merker — av og til med forrige gangs bruks stempel synlig for alle andre enn de som har sniffet for mye limstift underveis.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 17 mai 2008 kl. 15.03

Posten har visst nå programfestet bedre stempling, og det sises at konsernsjefen sjøl har satt fingeren på problemet. Han samler frimerker, så han har sikkert merket seg bedre enn de andre hva det dreier seg om. Problemet er tidsfrister for den delvis sentraliserte postbehandlingen, der ustemplet post må om bord i bilen før den kjører klokka 21:00. Ikke klokka 21:07. Straks den nye osloterminalen står ferdig, er det teoretisk en fare for at det blir vanskelig å oppdrive "limløse". Nå venter jeg utålmodig på at noen skal oppfinne maskinstempler med bare datosirkler istedenfor bølgelinjedesign; etter hundre års utvikling burde snart en eller annen hos Pitney Bowes våkne en morra og tenke tanken: "Hva om vi har tre datosirkler etter hverandre! Det ville glede frimerkesamlere! Og nå som vi bruker blekksprutstempler kommer det ikke til å bli fordyrende heller! Jippi, sjefen gir meg sikkert bonus for å ha tenkt ut noe så sjennialt!"

Når det gjelder sirkulæret ovenfor, er det fra poståpneriet på Trysil?

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Arne Korshavn den 17 mai 2008 kl. 17.14

La oss håpe det skjer noe. Jeg kjøper frimerker på postkontoret som jeg bruker til porto på det jeg sender brev. ( Må kanskje innrømme at det har forekommet at jeg i enkelte tilfeller kan ha supplert med et limløst for å få riktig porto ved forsendelser over 20 gram - men dette er meget sjelden ). Jeg forsøker å samle opp forsendelsene og går selv på postkontoret for å få brevene pent håndstemplet.
Så er spørsmålet: Hva skal man som filatelist bruke et limløst, ustemplet merke til ??
Har det noen samlerverdi i det hele tatt?? Ikke lim og ikke stempel - høres kjedelig ut!!
Når det gjelder stemplede merker så er vel alle LUX stemplede merker fra senere tid på en måte laget. Du får vel ikke dette uten at du ber om det??
Når ble forresten dagens LUX-stempelbegrep populært?? Jeg har noen gamle etiketter som vedr. filatelistisk stempling, og da var det ikke rettvendt og fullstemplet ( og helst fra et lite sted ) som var i skuddet. 4-blokker skulle stemples med ett stempel midt på blokken, og enkeltmerker skulle hjørnestemples. Det er jo ikke noe problem å få et LUX stempel dersom du går på posten og ber om det, men et lite sted er vel kanskje verre å finne - er det noen slike småsteder igjen hvor postkontoret ikke er nedlagt??
Samme problematikken har vi vel delvis på Kronet Posthorn-stempler.
Mesteparten av disse som er på markedet er vel også bestilt/laget. Jeg hadde endel av disse i min samling, men dersom jeg kom over et riktig postalt brukt brev ville jeg heller da dette i samlingen min selv om kvaliteten på dette kanskje ikke var like god.
Er det noen andre som har noen synpunkter på dette?? - eller er det bare jeg som er litt spesiell??

Vedr. Circulairet så er dette noe jeg fant igjen " på lageret". Jeg har flere skuffer og hyller fulle med diverse som er lagt tilside gjennom mange år. Den gangen var det kopimaskin som ble brukt. Har den senere tid begynt å scanne inn denne og få brent det inn på DVD. Jeg har kopi av alle sirkulærene fra 1855 til 1860 ( komplett tror jeg)samt noen tillegg vedrørende dampskibsrouter.
Mener at Arne Tørud fikk låne disse på Postmuseet.
Har også kopi av alt som vedrører Oppland fylke fra sirkulærene fra 1896 til 1948 som jeg fikk låne fra Gjøvik Postkontor. Alt dette er som sagt fotokopier men håper det snart kommer over på DVD - det tar tross alt litt mindre plass og det er enklere og finne fram i.
Jeg deler gjerne dette med andre dersom noen skulle være interesserte!!!!!!!!
Gi beskjed så kan jeg sende en CD.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 17 mai 2008 kl. 20.27

Hei Arne,
Den dagen du har scans av fotokopier av alle circulære fra den tidsperioden på DVD, kommer halve frimerke-Norge til å stå i kø utafor døra di ;-) Men tenk på mulihghetene den dagen da noen har OCR-lest disse dokumentene og korrekturlest dem slik at det er mulig å søke fritt i teksten! Nuvel, det er lov å drømme; fra Postmuseet fikk jeg høre at det ikke finnes midler til å gjennomføre et slikt prosjekt. Kulturminister Giske kunne kanskje riste litt på pungen over frimerke-Norge også en dag?

I andre land enn Norge, pleier samlere å kjøpe limløse rett fra butikker for ca 60% rabatt, for så å reise rundt med buss og bil og båt og lux-stemple disse ved små poststeder som fremdeles har poststempler. De har sogar med seg sin egen stempelpute og stempel-rensesaker slik at det går an å få fine avtrykk! Helt sant! Nå som poststempler ikke lenger brukes til f eks postkvitteringer som kan brukes i regnskap, får folk flest lov til å låne stemplene og stemple selv. (Onde tunger vil ha det til at i før i tiden var det bare revisorer som fikk lov til slikt ;o) På denne måten oppsto også fenomenet med tilbakedaterte avstemplinger for å lage 100- og 200- og 300-kroners lux-avstemplinger på merker som knapt var verd portovaløren. (Tenk deg 2 000 slike i året; blir mye penger av slikt!) Merk deg derfor stempelavtrykk som det finnes mange av og som i tillegg ofte har litt sjøsjuke datolinjer. Skal dato forandres uten at noen fatter mistanke til en, later det til at de som utfører slikt har dårlig tid / får det travelt / skjelver av opphisselse ved tanken på alle pengene de kommer til å lure fra andre samlere. Verre er det når noen får låne stempelet med seg hjem. Og enda verre hvis stempelet kommer bort eller blir stjålet. I siste NFT sto det en notis om at OSLO-stempelet ved samlerluka hos Posten i sentrum filial (det filatelistisk vanlige OSLO med stjerne) var meldt stjålet. Verste konsekvens er at alt ordrestemplet lux ved Frimerketjenestens kontorer kan bli klassifisert som potensielle forfalskninger!!! Så kanskje tyven(e) egentlig har gjort Norge-samlere/stemplet en tjeneste??? ;-)

Personlig tror jeg at "lux-fenomenet" dukket opp i Norge på (slutten av 1970-tallet/) begynnelsen av 1980-tallet etter modifisert mønster fra Tyskland i inflasjonsperioden. I Tyskland var det jo slik at et tusenmarkmerke det ene året var verd gode penger stemplet, fordi det var en høyvalør, mens tre år senere var de å anse som mindre varlører enn våre hjemlige 1-ører. Forskjellen til Norge anno 1980, var at handlere og handlende samlere og samlere plutselig behøvde flere pent hjørnestemplede merker fordi det med ett kom til så mange nye samlere! Javisst, i forbindelse med Norwex 80 kjørte Posten og NF i samarbeid tunge, virkelig tunge, reklamekampanjer for verdensutstillingen og frimerkesamling som hobby. Titusenvis ble bitt av basillen landet rundt, og titusenvis flere forlangte å få pent hjørnestemplede frimerker. I 1980 var det faktisk vanskelig å finne et lavvalør Ibsen 1978 pent hjørnestemplet, selv hos frimerkehandlere. Hva gjorde så frimerkehandleren da kundens behov ikke kunne møtes? Jo, hun foreslo at kunden skulle komme innom noen dager senere, så skulle hun ha klart å få tak i et slik merke. Vips etter stengetid, var det innom et av lokalpostkontorene eller en obskur avdeling på hovedpostkontoret hvor de fremdeles hadde schweizere, torings etc og få stemplet merket etter kundens ønsker. Altså: ubrukt ble brukt bare etterspørselen var der. Og det var ikke noe unikt for 1980; slik hadde det lenge vært. Derfor ble det ikke lenger noen særlig utfordring i å samle stemplede frimerker. Samtlige norske utgaver som kunne være ørlite vanskelig å finne stemplet, f eks blåmerker og lite brukte tjenestemerker, ble stemplet opp engros. Og siden bare en liten bit av en stempelring var nok, ville de som har samme innstilling som deg (at du heller vil ha et dårligere avtrykk på brev enn ordrestemplet lux KPH) heller ha hele stempelet på merket slik at de kunne lese hvor det var stemplet og når det var stemplet. Som sagt var stempler en alvorlig sak på den tid, fordi et stempel var en tidskvittering og også bevis (papirkvittering/bilag) på at man f eks hadde brukt tusenvis av kroner på porto. (Hvor mange regnskaper tror du ikke ble fikset på f eks 1970-tallet med hjelp av en velvillig postansatt i f eks Rotary eller andre lukkede selskaper/klubber?) Man antok derfor at et lux-stempel var "godkjent ekte brukt vare". Men akk, de som på ærlig vis samlet seg luxover på den tiden, hadde nok ikke forutsett at de var i ferd med å skape en enorm bølge -- og at bølgen med tiden kom til å skylle over dem. I dag finner vi falske-lux tilbake til før Krigen, 99,9% laget etter 1980.

Når det gjelder de etikettene med "filatelistisk stempling," så får jeg fremdeles brev fra Danmark med slike fra tid til annen. Og jeg så i hylla til Brunsæl Frimerker på Grünerløkka at han fremdeles har slike (med midtblokk/hjørnestempel) til salgs... Følte det som en tidsreise da jeg oppdaget dem, ja ;-))

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Arne Korshavn den 17 mai 2008 kl. 22.39

Fant tilfeldigvis et brev jeg har mottatt.
Her er det vel benyttet ustemplede merker uten lim. Merkene er ikke engang vasket av papiret men hele klippet er limt på konvolutten.
Jeg er ikke oppdatert på dagens stempeltyper, men kan ikke huske å ha sett dette før?? Ser nesten ut som om de har satt fra seg kaffekoppen på brevet??
Jeg vet ikke om dette er noe bedre enn om det var ustemplet.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Per Oskar Gundersen den 18 mai 2008 kl. 1.35

er ikke bare norge som er slepphendte med stemling ,har mottatt for flere hundre kroner fra danmark også
Limløse er nok stor butikk for enkelte som kjøper sekkevis fra tubfrim og plukker ut de limløse og selger resten har sett sekker på 25 kg til salgs
der de bare innrømmer å ha plukka ut de limløse
Per

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 18 mai 2008 kl. 11.06

Joda, dette er de datolinjestemplene som alle postkontorer (?) fikk tilsendt før jul 2007. De skulle visstnok bare være i bruk i julesesongen, men har fått forlenget livet sitt. Tanken var at bulkete forsendelser, som ellers ville sette seg fast i stemplingsmaskinene på terminalene (og derved forårsake forsinkelser ... med tusentalls brev/minutt kan vi jo tenke oss hva 10-minutters avbrekk betyr når de kommer 5 ganger i timen... ;-) og derfor ikke bli puttet inn i dem. Også post med dekorative klistremerker, noe man får mye av på juleposten, kan være skikkelige maskinstemplings-dödare, så du finner også dekorerte konvolutter og kort stemplet med disse stemplene.
Uansett er de vel verd å ta godt vare på, unntaksvis brukt som de er, og slike avtrykk som dette, der hele den ytre delen av stempelet/skaftet har smelt nedi stempelputa og forsendelsen, er i hvert fall slikt som jeg synes er viktige å ha med i en stempelsamling, for de forteller noe om hvordan stempelet var konstruert (og derfra kan man muligens utlede hvem som lagde det).

• ▶ Svar

• ‹ Forrige
• 1
• 2
• Neste ›
• Side