frimerker og postkort som kultur og hobby
Noen som kan si noe om hvor dette stempelet kan ha blitt brukt på Nk.43 som ble utgitt i 1884?
Dette er hva jeg har funnet så langt:
III 188 ble tildelt Lurø poståpneri i 1856 og ble erstattet med datostempel av enring stenskrift-typen i 1859. III 188 skulle således ikke være i bruk ved Lurø poståpneri etter dette, det normale var vel å returnere nummerstempelet etter å ha mottatt erstatningsstempel?
I Norgeskatalogen 2007 er det en spesialartikel om bruken av treringstempler etter 1883.
Her er det notert:
"188 (Lurøy p.å). ukjent, sannsynligvis ikke vært i bruk. Innsendt fra Bodø i 1911"
Enringstempelet har jeg opplysniger som tilsier at det ble reparert i 1876 og i 1886.
Det gjør at det er en mulighet for at III 188 fungerte som hjelpestempel i 1886 for den tid det ordinære enringstempelet ble reparert?
Kan man sånn uten videre gå utifra at dette avtrykket er fra Lurø poståpneri?
Og hva med at stemplet ble innsendt fra Bodø så sent som i 1911. Kan det ha blitt benyttet andre steder i dette postdistriktet? Jeg har ingen opplysninger om dette.
Skulle vært morsomt å vite hvor lenge dette stemplet kan ha lagt i Bodø, må jo ha vært i årevis.
Lurø poståpner ble underlagt Sandnessjøen postdistrikt i 1910, slik at Bodø må har trolig mottatt stempelet før denne tid.
Vanskelig å si noe sikkert om dette tenker jeg, men interessant nok!
Noen som vet noe?
Merker:
Tja! 100% prosent sikker på at dette er 188 kan jeg vel ikke være, men jeg ligger på noen og 90%.
133 har jeg utelukket og står da igjen med mulghet for 183 og 188.
Det siste 8 tallet kan man om man går inn for det "krangle" om hvorvidt det er 8 eller 3. Dog gir helhetsinntrykket av stempelkvaliteten at dette er 188.
Hvis så er tilfelle så er jo mitt spørsmål hvorfor benyttet Lurø poståpneri dette stempelet på denne tiden?
Jeg har "forsket" litt på dette uten å funnet et sikkert svar, men en plausibel forklaring kan jo være som hjelpestempel som tidligere nevnt.
Det er utrolig interessant å være hjemstedsamler, man kommer borti mye (lokal)historie og geografi.
Her er noe av hva jeg på noen korte kveldstimer har funnet så langt om Lurø poståpneri.
Lurø poståpneri har hatt en noe "flakkende" driftsstatus og lokalisering opp gjennom tidende etter som jeg har forstått.
Først opprettet som Anklakken i 1845 (en liten øy noen få km nord for selve Lurøy) endret så navn til Lurøen i 1847 i 1849 til Lurø (fortsatt lokalisert ved Anklakken).
Lurø poståpneri flyttet lokalisjon i 1857 til selve Lurøy. Poståpner er da opplyst å være Proprietær Daniel Dundas (eier av Lurøy gården som var av betydelig størelse på den tid). Jeg tror derfor at det er nærliggende å gå utifra at poståpneriet var lokalisert i Dundas sin bygningsmasse på gården i Lurøsjøen så lenge som Daniel Dundas var poståpner i årene 1857-1882.
I 1883 overtar Isak Jørgen Dundas (Daniel sin sønn) gården og rollen som poståpner, som han besatt frem til slutten av 1893.
I 1886 inntraff det en katastrofe ved gården i og med at den brant ned, her ble bygninger helt tilbake til 1500-tallet flammenes rov, også poståpneriets eiendeler må man regne med gikk tapt/skadet.
Branntaksten av 3 mai 1886 viser at det aller meste av verdier og bygninger ble flammenes rov, Gårdens folk og tjenere ble nødt til intill videre å husere i stabburet (må ha vært et stort stabbur).
Dette sammenfaller med opplysninger Langangen gir om at enringstempelt fikk oppgravering og nye talltyper i 1886.
Isak Dundas sin uflaks ender ikke med dette, derimot blir han på nytt utsatt for den røde hanes utilbørlige sinne, ved at gården enda en gang brenner ned til grunnen 18.mai 1889.
I 1893 er det en av den tids største handelsmenn i Lurøy kommune som overtar stafettpinnen som poståpner, handelsmann Martin Knutssen på Lurøy, opprettet 1870 (det er faktisk fortsatt drift, men familen solgte seg ut i 1982).
Dermed ble poståpneriet i 1893 fysisk flyttet fra gården Lurøsjøen til handelsmannens bygninger nærmere sjøen.
Og for å gjøre en lang historie kort, så er nå sirkelen sluttet med Post i Butikk som i Knutssen sin tid.
1886 passer jo godt med perioden disse tre-ringsene ble distribuert, for så vidt 1889 også, men det er jo i så fall synd at det ikke har latt seg dokumentere (gjennom Langangens enorme stempel-søk-jobb).
Hva gjorde så en handelsmann da stedet hans brant ned? Flyttet inn i stabburet, forteller du. Gården lå for langt fra sjøen til at poståpneriet flyttet inn i en båt iallfall. Men enringsstempelet kan altså ha overlevd flammenes rov, og ble sendt inn til reparasjon?
Tanken om et trerings som reservestempel er jo nærliggende. At det ikke returneres før i 1911 behøver knapt bety annet enn rot eller sommel, begge deler solid forankret i den norske kulturarven :) Eller føre-vár-prinsippet, forankret i fjellvettreglene, siden poståpneriet hadde blitt flammenes rov flere ganger. Eller grunnet skiftet til ny poståpner; han visste kanskje ikke hva han skulle gjøre med stempelet, et fenomen offentlig forvaltning stadig sliter med ;D
Uansett, det er bestandig interessant å høre at noen klarer å spore sammenhenger i regional posthistorie; blir liksom litt mer givende enn å studere nylakkerte baksider på klassiske frimerker...
Ja, det er jammen moro å samle frimerker og historie rundt bruken av disse.
188 er oppmontert med forklarende tekst om mulig årsakssammenheng til bruken av dette på akkurat dette merket. Morsomt innslag i hjemstedsamlingen er det iallefall!
Velkommen til
Frank E Ring
Registrer deg
eller logg inn
83 medlemmer
66 medlemmer
57 medlemmer
55 medlemmer
46 medlemmer
34 medlemmer
30 medlemmer
30 medlemmer
© 2024 Created by Marius. Drives av