Atributtangivelser på merkebaksiden

Svar til denne diskusjonen

Permalink Svar innen Olav E. Skjervik den 28 august 2013 kl. 22.00

Om det er etter oppfordring som du nevner her vet jeg ikke i farten, men det er jo ikke helt uvanlig å finne merker med noteringer bakpå, ofte et eller annet katalognummer, men også andre ting (jeg ser da bort fra ekspertstempler o.l.). Det har vel, heldigvis synes jeg, ganske tidlig blitt ansett som ikke helt bra å gjøre dette, og det vil nok i de fleste tilfeller dra ned verdien av merket. For min del vil det ikke være bra da f.eks.:

- feil merking vil følge merket for all framtid og forvirre kommende samlere.

- hva med oss som kommer etter, om alle merkene allerede er identifisert og katalogisert, hvor blir det da av gleden ved å finne ut av dette selv?

Kanskje et ørlite unntak (ingen regel uten...) for "de vanskelige" vannmerkene, de var vanskelige allerede "i gamle dager" og blir ikke bedre med nye runder i vaskeskålen - vannmerket er jo ikke ekte, men presset inn i det ferdige papiret og dette vil over tid kunne ese opp igjen og gjøre identifiseringen enda vanskeligere (arrester meg om dette er feil). En digresjon her - salige F.C. Moldenhauer beskrev i sin tid bruk av godt lys og petroleumseter for å identifisere disse vannmerkene. Merket dyppet han i petroleumseter, deretter lynraskt opp, skråvendt mot godt lys. Da ville merket lettere tre fram (sannsynligvis som følge av forskjellig hastighet på avdampningen av eteren der merket var presset sammen og ellers. Er beskrevet i Norsk FT en gang på 50-tallet om jeg husker korrekt. 

Har forresten gamle tidsskrifter som nattbordlektyre denne høsten så jeg kan jo merke meg eventuelle kommentarer som måtte være i anledning NK 1929.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Carl-Erik Skrolsvik den 29 august 2013 kl. 8.29

Fornuftige vurderinger.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Peer-Christian Ånensen den 29 august 2013 kl. 18.56

I den første utgaven av Norgeskatalogen, Katalog over Norges Frimerker 1929, står det ingenting om å skrive informasjon på baksiden av frimerket.  Det er i Henrik Opheim, juniors katalog, Norway Stamp Catalogue 1929, at du kan lese dette.

Opheims katalog er IKKE Norgeskatalogen, selv om det er mange som roter her, sist i Skanfilnytt nr. 9/2013.

Opheims katalog sees ganske ofte i lot'er med litteratur; og de er normalt i god kvalitet.  Dette skyldes at restopplaget var ganske stor, og tidlig på 1970-tallet overtok Bergens Filatelist-Klub dette og tilbød katalogen for kr 10,-i en annonse i Nft (hvis jeg ikke husker helt feil), og nå er det Skanfil som tilbyr katalogen.  Norgeskatalogen fra 1929 er derimot mer uvanlig; og det er langt mellom hver gang man ser et pent, ubrukt (eller lite brukt) eksemplar.

Ellers er det forøvrig en uting å skrive merknader på frimerkene (og det samme gjelder på brevenes bakside).

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Carl-Erik Skrolsvik den 29 august 2013 kl. 20.14

Interessant info. Enda godt jeg brukte anførselstegn rundet Norgeskatalogen. :-D

På den annen side Skanfil skriver ikke Norgeskatalogen. Hverken i Skanfil Nytt for september eller på fakturaen. Noe jeg overså. Skanfil har altså ikke sagt at dette er Norgeskatalogen fra 1929, men en norgeskatalog fra 1929. (Norgeskatalogen og Norge er egennavn, men ikke norgeskatalog.)

Jeg burde nok også tenkt at Norgeskatalogen aldri ville foreslått noe slikt. :-) Gleder meg til mandag. Da kommer 2014!

Der røk muligheten for prisavslag.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Olav E. Skjervik den 29 august 2013 kl. 22.29

Det må være lov å legge til at Opheims katalog skapte ganske mye styr da den kom i 1929. Dette framgår både av anmeldelsen av katalogen som står i Nordisk FT, 1929 nr. 1 side 12, og i møtereferater fra såvel Oslo som Bergens FK (Nordisk FT, 1929 nr. 2, side 50 og 54). Det var allerede satt i gang en komité fra klubbene i Oslo, Bergen, Trondhjem og Stavanger som skulle arbeide med det som etter hvert ble 1. årgang av Norgeskatalogen, og så kommer denne Opheim inn fra sidelinjen og presenterer sin katalog før de er klare med sin. En rent ut sagt stor fornærmelse mot de store klubbene.

Katalogen fikk for øvrig både ros og ris, men den største misnøyen skyldtes nok at de klubbene som arbeidet med tilsvarende prosjekt, og som Opheim var klar over, ikke ble orientert om hans utgivelse i forkant. Katalogen får for øvrig skryt for at den er godt utstyrt og har bra bildemateriale og en rekke andre forhold, men slaktes for uoversiktlig nummersystem, urealistiske priser, uvesentlige varianter og andre forhold. Det diskuteres tiltak mot katalogen, her nevnes både beklagelse til andre klubber i inn- og utland om at katalogen er kommet på dette tidspunktet, den måtte "ties i hjel" og en måtte vurdere utsendelse av et "protestsirkulære" om katalogen ikke ble trukket tilbake.

Langt på vei ble vel katalogen faktisk "tiet i hjel". Jeg har ikke funnet noe i referatene fra Stavanger og Nordenfjeldske FK og det synes å være veldig stilt omkring Opheims arbeider ganske lenge. Ikke før ca. midt på 1940-tallet har jeg sett at det dukker opp en ny diskusjon omkring denne katalogen, i Norsk FT, men her må jeg føye inn at jeg ikke har sjekket Nordisk FT i perioden 1930 til 1945. I Norsk FT tas det til orde for at Opheim nå må gis oppreisning og anerkjennelse for det imponerende arbeid han tross alt hadde gjort i forbindelse med sin utgave. Opheim er selv på banen med innlegg, bl.a. for å forsvare sin nummersetting (om jeg husker korrekt), men det vil føre alt for langt for meg å gå inn på alle detaljer her.

Så til alle interesserte, løp til klubbiblioteket og les historien selv.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Carl-Erik Skrolsvik den 3 september 2013 kl. 15.53

I OFKs 125-årsjubileumsbok står følgende på side 38: "Den første Norgeskatalogen kom i 1929...". Har forfatteren gått i samme felle som jeg gikk i, eller kom første utgave av Norgeskatalogen også ut dette året?

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Arne Korshavn den 4 september 2013 kl. 1.03

Som du ser i svaret over fra Peer-Christian Ånensen så sier han at den første Norgeskatalogen kom i 1929.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Carl-Erik Skrolsvik den 4 september 2013 kl. 4.27

Flatere enn det jeg ligger nå, greier jeg ikke å ligge. Skulle ønske jeg kunne si at jeg ikke hadde sett at Ånensen  hadde kommet med et innlegg her. Jeg kan ikke ha lest det. Pinlig sak. Beklager.

• ▶ Svar