Et lite hjertesukk.

Svar til denne diskusjonen

Permalink Svar innen reP-evO landHaug den 10 april 2010 kl. 20.22

NK 76X har vannmerkestilling 2, mens NK 74X har vm stilling 3. Når det i denne tråden var snakk om Antikva og 20mm kan eg slenge med eit par smålekre einingar:

NK 49 II med vannmerkestilling 3
og:

NK 54 IIa Ly papir med vannmerkestilling 4. Nokre taggemanglar, men likevel eit flott og, trur eg, relativt sjeldent objekt.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Bjørn Eirik Rasmussen den 11 april 2010 kl. 14.51

53VII type 2 i 4-blokk

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Bjørn Eirik Rasmussen den 11 april 2010 kl. 14.55

Det er ikke alltid største kjente enhet er en blokk

53IIa i laaang stripe

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Bjørn Eirik Rasmussen den 11 april 2010 kl. 15.01

Er det du som kjøpte 5-stripen på Valby?
Jeg skulle gjerne hatt et ordentlig skann av den for å se om den utvider rekonstruksjonene på 54IIa i Centraltrykkeriet bind IVb.
Kunne du i tilfelle skanne den og sende den til meg i 600dpi og TIFF-format?

• ▶ Svar

Permalink Svar innen reP-evO landHaug den 11 april 2010 kl. 15.07

Jada, og då rekna eg med du var den som kriga! Eg skal scanne og sende.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Bjørn Eirik Rasmussen den 11 april 2010 kl. 15.18

På forhånd takk.

Permalink Svar innen Villy Verstad den 10 april 2010 kl. 23.53

Det var interresant at du mener at 10 blokk av NK 74 er største kjente stemplete enhet Marius. Finnes det noen oversikt over dette? Fra min Norgessamling kan jeg bidra med denne 16-blokka av 74X. Jeg legger ved et vakkert brev også.

Vedlegg:

• 16-BLOKK 74x.jpg, 560 KB
• vakkert brev.jpg, 1.3 MB

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Geir Lunde den 11 april 2010 kl. 10.40

Jeg tror ikke Marius har gjort annet enn å henvise til hva som faktisk står i siste utgave av Norgeskatalogen (NK 2010 side 69). Her finner dere en oversikt over hva katalogkomiteen har reg. av blokker, striper etc. fra denne utgaven.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 11 april 2010 kl. 16.29

Ah, det er så lekkert som det kan bli, Villy. Jeg putter inn en mindre versjon av 16blokken din. Som Geir Lunde sier, er det Norgeskatalogen™ som steller med slikt; små tabeller innimellom frimerkeseriene, inntil det blir vanlig å stemple helark.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Sverre Viddal den 11 april 2010 kl. 1.38

Right!!
5 kamper igjen, jeg må få henstand såpass lenge, eller hur ??
Hvis ikke Wenger får penger til å kjøpe Hangeland, må jeg seriøst tenke på å bytte lag etter 42 år med denne trøya!
Fra spøk til revolver....
Mulig siden din blåste opp dette objektet. Men la oss avvente og se DET litt an......
Jeg legger ut en stående NK 76X 6 blokk i nær fremtid, svakt stemplet Konsvingerbanen, så ser vi om det var et blaff!
Skal vi så ta diskusjonen 20mm vs Antikva en gang til ??
(Argumentasjonen din i ditt siste innlegg er ikke overbevisende nok for meg.)
Dette går ikke på stempelsamlere, dette går på noe "moteaktig ”som sier meg at 20mm er mer "sexy" enn alt annet. Se artikkelen til Arne som er på 1909/29, flere av disse er priset til kr. 2,- i HK, og her kan du ha det kjempegøy som samler.....
Og så kan man spørre seg hvorfor 1898-utgaven har 5 og 10-øre priset til kr. 1,- (HK 2009) der opplagene var mye mindre enn 1909-utgaven.
Men er det ”sexy” nok ?
Etter litt om og men ble NK 58 splittet i A/B, fin- grovtagget. Det var riktig og vi fikk en serie som er helt grei å forholde seg til. Ikke 8 stk NK 53 10 øre trykninger, med dertil hørende forskjelllige typer , men ett merke, 4 typer og dett var dett! Og disse typene finnes lett, på 7 av 10 merker..
Problemet på 20mm er papir, farge og vannmerker. Det fins knapt merker med vannmerke II, III og IV som er uleselige, selv med UV lampe. Derfor er vi blitt avhengige av noen som ”klassifiserer” disse før man putter dem inn i albumet/samlingen sin. Vel, har noen sånne ”kvalifiserte” merker selv, men ser jeg noe vannmerke i min UV? Nope. Ja, hva da. Ekte eller??
På Antikva er det ikke en kjeft som kan rote med vannmerket, er det der så er det der. Stående vm på NK 61 & 64 er faktisk j… vanskelig å finne, og derfor er de dyre på markedet også! MEN DU SER VM SELV OG VET DET ER DER!
Mitt postulat er: 20 mm er oppskrytt og prisene hauset opp, nettopp fordi dette er en ”sexy” utgave.
Den gemene hop (wow!) henger seg på, og ser ikke mulighetene som Antikva fra 1893-1929 faktisk er som en filatelistisk utfordring. Og det til en prislapp som pr i dag faktisk er overkommelig for en hvilken som helst lommebok.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Bjørn Eirik Rasmussen den 11 april 2010 kl. 14.45

Du trenger ikke å fokusere så mye på vannmerket for å skille 20MM. I den artikkelen som har stått i Norgeskatalogen de siste 3 utgavene fokuseres det på graveringstypene.
Vannmerke og papir trenger du ikke å skille på før du kommer ned på a,b, c etc under de aktuelle platene. Personlig sjekker jeg stort sett aldri vannmerke på 20MM. Den eneste utgaven det er et poeng på er 53II. Alle de andre kan skilles vha papir og trykket. Men det fordrer selvfølgelig at en har sett noen merker og vet hva en skal se etter.
Vannmerker ses best i Signoskopet (det store) er min erfaring (de få gangene jeg i det hele tatt gidder å bruke tid på det). Når det gjelder vm I og IV ses det stort også lett med petroleumseter. Endel bruker også vann til å skille, spesielt på vm. II og III.

Det som gjør at jeg (og mange andre samlere) er glad i 20MM er at det er platefeil på de fleste klisjéene der. Noe inntrykket mitt er at det er vesentlig lenger mellom på antikva. På den andre siden er det dyrere med massevare på 20MM. På 20MM er det mulig å samle arkrekonstruksjoner. Det har vært populært lenge. Og for meg som samler er dette noe av det mest spennende. Først skille ut alle platefeilene, for deretter å finne de i enheter og begynne å pusle sammen bitene til komplette rekonstruksjoner. I løpet av de siste årene har jeg nesten fullført rekonstruksjoner av begge trykninger av 53VII (1.tr mangler hhv 3 og 2 merker i arkene. 2. trykning mangler hhv 1 og 4). Ifm håndboksarbeidet er vi så godt som ferdig med 52I og 52IIb/c også. Slikt arbeid gir i hvertfall meg mer enn å "bare" lete etter platefeil.

Og graveringstypene på 20MM skiller en på i 99% av tilfellene greit; kun med tunge stempler kan det være et problem en gang i blant. På de siste platene kan det være litt varierende lett å skille fellingstypene da mange av disse kjennetegnene er små (som på antikva).

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 11 april 2010 kl. 16.47

Det er kanskje ikke noe særnorsk fenomen? Jeg har på følelsen at i alle land er frimerkene fra 1890-tallet blant de mindre ettertraktede. Kan det stemme med deres observasjoner? Eller er det bare det at det finnes så uhorvelig mye massevare fra den tiden, jfr en av mine tidligere kommentarer som tar for seg 1890-tallets samleres forkjærlighet for saks.

Jeg sier ikke at antikva ikke er interessant å samle. Jeg har tatt vare på mye bra antikva gjennom årene hvis det har passet inn i hovedsamlingen min. Og i 60-tallets håndbøker er det jo utrolig hva han som tegnet graveringstypene fikk til... bare tenk deg alle de komplett umulige gule merkene som han gjenga vingene for med tusjen sin.

Slik jeg forstår er området langt fra utforsket i detalj i og med at det innimellom kommer rykter om nye ekstratyper etc. Og antikva-vannmerkestillinger har vel mulighet for noen spøkelser?

Men jeg tror likevel at skillet mellom stolpeskrift og antikva er der som en sperre. Bare se på store auksjoner: salen blir mer naken idet antikvamerkene kommer. Mye skyldes nok stempelsamling: flere samler enrings enn schweizer.

• ▶ Svar

• ‹ Forrige
• 1
• 2
• 3
• Neste ›
• Side