HK, NK og AFA

Svar til denne diskusjonen

Permalink Svar innen Bjørn Tønseth den 15 august 2009 kl. 18.53

Takker alle sammen for svar.

Skal finlese og finne noe felles her :)

Men jeg tror også på det estetiske for framtiden.

Men dersom QXL er det mediet som viser faktisk omsetningsverdi.... er da kataloger kun for klassifisering og en mulig pris i bakhodet....og er den reell....

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 16 august 2009 kl. 20.41

Tror det er viktig å presisere, igjen, at for QXLs vedkommende pleier de mer informerte budgivere å foreta en viss reservasjon for at merket er ødelagt. Ser du på scans der, vil du fort kunne oppdage brettede hjørner. Massevis. Og tynne flekker, små rifter, tagger som mangler eller er for korte...

Uten annet (som trekker opp prisen) enn at merket er rent og pent og helt, kommer nok Norgeskatalogen temmelig godt ut av det.

Men, så er det spørsmål om noen med penger i lomma i dag virkelig samler merker som bare skal være rene og pene og hele. Hvis ikke merket er fullstemplet på en plass der ingen kunne tru at nokon kunne bu, da spørs det om villigheten til å bla opp er til stede. Jeg ser jo at Posten leverer stemplede "årssett" satt sammen av Skanfil, og tar godt betalt for dem, men vet ikke noe om hvor mange som kjøper, eller hva slags merker som finnes i settene. Er det noen som har kjøpt slike sett og kan vise fram merkene?

• ▶ Svar

Permalink Svar innen mpi den 17 august 2009 kl. 19.26

Med tanke på ødelagte merker på QXL, er dette i bunn og grunn ikke noe stort økonomisk problem, da man kan klage/vise til merkebeskrivelsen (som ofte beskriver merket som feilfritt/postfrisk) dersom det er snakk om enkeltobjekter. Skader i løpet av postgangen grunnet for dårlig innpakning, er også mulig å ta opp med selger, slik at man kan finne en løsning på dette.

Det som derimot kan være grenseløst irriterende med slike kjøp, er all tiden man er nødt til å bruke på å ordne opp i et problem som enkelt kunne vært løst hvis selger tok seg bryet med å kontrollere innholdet før man sender det (slik at man ikke sender feil objekt), eller ikke sender innholdet i en syltynn konvolutt så Posten med stor sikkerhet kan ødelegge merkene i løpet av postgangen. Kommer selger med en objektbeskrivelse der det blir påstått at merket er feilfritt, skal man holde seg til fakta, og sende et feilfritt merke som er pakket inn på et vis som sørger for at merket også er feilfritt etter å ha overlevd postgangen.

Men så er det da snakk om prisen - kjøper man bananer til 29 øre kiloen, kan man heller ikke kreve at all frukten skal være av førsteklasses kvalitet. Dessuten er det også greit å huske på at fra tid til annen kjøper man gullkorn for prisen av gråstein. Så sett under ett, kan prisnivået på QXL være svært rimelig om man ikke impulsivt kaster seg inn i budrundene, og byr overpris utelukkende for å vinne auksjonen; det som kan være en genistrek i en auksjon, kan være det stikk motsatte i en annen.

Likevel må man som sagt regne med å bruke mye tid på å ordne opp i saker med ødelagte merker, og for min del opplever jeg dette som den desidert største ulempen ved QXL. Derfor har jeg sant å si ikke lagt inn bud på auksjoner med dyrere objekter i det siste - simpelthen fordi det er så tidskrevende om ikke objektene skulle ha den forventede kvaliteten. Hva de billige objektene angår, går det greit; man kan heller ikke være for pirkete.

Om NK kommer så godt ut av det prismessig, kommer an på hvilken tidsperiode man tar i betraktning - postfriske merker fra ca. 1940 er som regel grundig overpriset grunnet det faktum at det finnes mengder med slike merker, og er man ikke fornøyd med prisnivået på en auksjon, kan man vente til neste. I dette tilfellet går det alltid et tog, og kvaliteten er det vanligvis ikke noe å si på.

Tidligere har jeg nevnt Tjenestemerke 136 postfrisk - priset i NK til 120,- mens vanlig QXL-pris er om lag 30,-. Pluss porto.
NK 259 (Legion) står i 250,- i NK, noe som tilsvarer QXL-prisen.
OL-serien fra 1951 står i 85,- for hele serien i NK; QXL-prisen er ofte 30,-.
NK 524 (60 øre grå båtsmannsknop) står i 55,- i NK; når merket selges som enkeltmerke på QXL, kan prisen bli under en tier.
Tjenestemerke 92 står i 75,- i NK; QXL-prisen er ca. 25,-.
Tjenestemerke 125 står i 20,- i NK; QXL-prisen for merket i sammen med resten av (eller deler av) serien T 117-137, er ikke mye over de 70 ørene merket opprinnelig ble solgt for.

Den store forskjellen på QXL og den klassiske frimerkehandleren er at det ikke lønner seg å kjøpe nyere merker enkeltvis, men i serier, eller større sett. I tillegg kommer portoutgiftene som bare øker etter hvert som Posten må finansiere en ny 300-millioners logo, men den reelle utgiften kan være meget lav hvis man i retur mottar en luksusstemplet konvolutt som klarer å overleve postgangen ubrettet. En hel del samlere bruker resirkulerte merker som Posten lar være å stemple, slik at man kan være miljøvennlig og bruke merkene på nytt. Mens i andre tilfeller får man resirkulerte merker med et grusomt maskinstempel på en pakke som man har betalt en femtilapp for.

Så et ord som "flaks" har også en hel del å si for kjøp på QXL - jeg har fått tilsendt merker som før forsendelsen var perfekte, men det var før postbudet med makt og full styrke stappet den pent stemplede konvolutten i postkassen sammen med dagens solide reklameporsjon, og smelte igjen postkasseåpningen slik at konvolutten ble sittende fast, brettet, krøllet og ødelagt. Mengden reklame man får sammen med frimerkene har derfor mye å si, og får man merkene på en reklamefri lørdag, er sannsynligheten langt større for at de overlever postgangen enn om de kommer sammen med en halv kilo reklamemateriell.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 17 august 2009 kl. 19.33

Gode poenger.

Det med rabatt på serier, er jo noe som kataloger ofte tar hensyn til (ikke de norske). Det er vel spredningen av transaksjonskostnaden som reflekteres der.

Men hva med kamelene? Jeg har fått inntrykk av at mange frimerkesamlere svelger store kameler istedenfor å stelle til "bryderi" (selgers ordvalg)... Hva tror dere om det? Og i så fall hvordan påvirker det pris-formelen?

• ▶ Svar

• ‹ Forrige
• 1
• 2
• 3
• Neste ›
• Side