HK, NK og AFA

Svar til denne diskusjonen

Permalink Svar innen nrps den 14 august 2009 kl. 20.41

Handlerkatalogen (HK) er Handlerforeningen sin prisliste og dens priser er vel i grove trekk ment å dekke innkjøpskostnad, handlers utgifter (som f.eks. butikk-lokale inkl. utgifter i forbindelse med det) samt en smule fortjeneste. Norgeskatalogen sine pris-noteringer er basert på "innbyrdes" handel mellom samlere, uten hensyntaken til slike utgifter.

Innskutt bisetning: Ser vi på forskjellen i priser HK kontra Nk så blir det neimen ikke mye til overs til å betale lønn, husleie, strøm, osv...

Så din/min/vår "lokale frimerkehandler på hjørnet" hadde neppe kunnet overleve om det ikke var for nettopp auksjonssalg. Det er der inntektene ligger såvel i form av salgsresultater, provisjoner, gebyrer osv.

Posten har uttrykkt at de ønsker å være lojal mot Handlerforeningen - noe annet skulle nesten bare mangle.

Hva man tenker som samler er vel såpass individuelt og mangeartet i form av ulike samlerområder at noen "fasit" er umulig å sette; Stort sett så er vel mekanismen slik at det man vil og må ha strekker man seg langt over evt. katalogpriser for å inkludere i sin samling, eller hva?

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Bjørn Tønseth den 20 august 2009 kl. 13.38

hei der....

Er det da slik at HK - og Posten - speiler priser ut fra butikker som lever på smertegrensen
Auksjoner er sikkert begge veier....
QXL er et slags samlernivå..
NK er ....

Så i bunn og grunn ... er alle disse - HK, NK og Afa bare klassifiseringsinfo....

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 14 august 2009 kl. 22.13

Ifølge opplysninger som fremkommer i boka "- Vil du være med hjem å se på frimerkesamlingen min?" fra 2005 (delt ut gratis til alle medlemmer av forbundsklubber i Norsk Filatelistforbund; og muligens til salgs hos Posten / Frimerketjenesten fremdeles for en billig penge — ring dem, de har kundeservicepersonale på jobb hver ukedag), ble Handlerforeningens medlemmer så snurt at de hyret advokater og skrev klagebrev til Samferdselsdepartementet og skulle visst til EU-kommisjonen ved neste korsvei fordi Posten la seg mellom NK og HK i pris. Det var unfair competition mente de som utgir Handlerkatalogen. Dem om det. At HK dermed ble en priskartell-liste da Posten som en konsekvens låste sine priser til HK, har de ikke dvelt så mye ved.

At du som samler kan gå inn og spørre om hvor mye rabatt du får på HK før du i det hele tatt gidder å tenke på å kjøpe standardmerker hos en handler, var det visst ingen som opplyste Posten om.

Hvis du f eks sjekker sommertilbudslista fra Nordfrim i DK, kan du jo selv se hvordan forholdet mellom AFA-verdi og reell salgsprising har seg.

Omsetning på auksjoner og især andre steder har vist seg å påvirke katalogprisene, spesielt HK.

Som samler tenker jeg lite på katalogprising i det hele tatt. Jeg gjør en vurdering av alle sider ved et objekt før jeg evt kjøper eller byr. Er det estetiske til stede, kan både 10 og 20 og 30 og 40 og 50 eller 500 ganger katalogpris være tenkelig. Slik har det vært lenge, men de som sitter på store mengder merker som skal selges er ikke så interessert i å fortelle denslags høyt, tror jeg. Hvis du f eks finner store ubrukte blokker, kanskje fra 1909/29, som ett enkelt merke er revet ut midt inni, da kan du nesten regne med at en perfeksjonist med stor vektlegging av det estetiske har endt opp med merket.

Personlig tror jeg faktisk at det er nettopp her, ved det estetiske, at frimerkesamling vil kunne ha noen framtid. Gamledagers samle-på-alt-mulig-rart-mentalitet er på rask nedadgående. Hvis du ikke tror meg, så ta en titt inn i vinduet neste gang du passerer et storsenter, eller ser en traktor kjøre forbi. Utseende teller mer enn noensinne for å fenge folks interesse; slik også for frimerker. Takk og lov for at Norge fram til 2. verdenskrig har utgitt mange merker med sterke estetiske trekk og tilbørighet for en viss følelsesforankring.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen mpi den 14 august 2009 kl. 22.14

Men så er spørsmålet: Dersom NK-prisene skal avspeile prisnivået for handel mellom samlere (noe som vel i praksis vil si QXL, da dette er landets største samlermarked hva frimerker angår) - så hvorfor i all verden er NK-prisene så høye?

For å ta et eksempel - Tjenestemerke 136 - 5 kr. lilla. Merket står oppført i ikke mindre kr.120 for et postfrisk eksemplar i NK, noe som er atskillig mer enn det samlere er villige til å betale; ettersom jeg har kjøpt en del eksemplarer av dette merket til dublettsamlingen min, kjenner jeg prisnivået rimelig godt.

Noen svært få av enkeltmerkene har jeg fått kjøpt så billig som kr.10, men vanlig salgspris ligger vel på omtrent kr.30; det virker som om dette er prisen de fleste samlere er villige til å betale. Legger man ut merket på QXL med en utropspris på kr.40, kan man risikere at det blir liggende usolgt. På den annen side har det også en sjelden gang forekommet budrunder der merket ble solgt for kr.70-80, men det er en stund siden.

Andre merker der NK-prisen er i utakt med samlermarkedet, er de fleste moderne postfriske merker - for å kunne selge et alminnelig merke fra 1984 til over pålydende, må man omtrent være like heldig som fetter Anton; markedet er fullt av slike merker. Hvorfor da en NK-pris på om lag det dobbelte av pålydende; hvor finner man samlere som betaler kr.20 for NK 961? Unntakene der nyere merker blir solgt til full NK-pris og vel så det, er ulike "spesialiteter", som eksempelvis papirtyper.

Skjønt - prisrekorden I NK for et merke som fremdeles var i salg hos Frimerketjenesten til pålydende, er muligens 1432 IIx, der pålydende var kr.8,50. I 2009-katalogen står merket oppført i kr.100, og hvis jeg ikke tar fullstendig feil, var prisen den samme i 2008. På dette tidspunktet var merket fremdeles i salg hos Frimerketjenesten, og papirtypen de hadde på lager, var IIx-papiret... Noe undertegnede kan bekrefte, for i begynnelsen av 2008 kjøpte jeg en rull av dette merket til pålydende, og fikk attpåtil kvantumsrabatt.

Generelt er prisene for papirtyper like feberhete som postfrisk-feberen i Norwex-perioden, og tilsvarer på ingen måte merkenes reelle verdi; da prisene spratt til værs i HK 2000/2001 med en minstepris på kr.5 pr. merke, hadde man muligens tenkt at dette skulle dekke kostnadene ved å sitte med UV-lampe og bruke tid på å bestemme papirtypen. Men akk ja - nå har utviklingen gått dit at man sitter med hele ark av merket, og samlere som i 1980-årene kjøpte NK 618 eller NK 620 (10 øre grå og 20 øre grønn, datidens mest alminnelige merker), kan vel snart føle seg som mangemillionærer; jeg har sett selgere som har forsøkt å selge hele ark av NK 618 til hundre ganger enkeltmerkepris, og oppgitt "HK-verdien" som grunnlag.

Moter kommer og moter går - i frimerkesamlingens barndom var prisene for varianter svært høye i forhold til dagens nivå da dette var de eneste "spesialitetene" man hadde å by på den gang, flere tiår senere kom postfrisk-feberen, og i dag har man papirtype-feberen. Neste filatelistiske feber blir kanskje Personlige frimerker-feberen, der VG rapporterer om ville priser for Ole Gunnar Solskjær-merker utgitt i et opplag på 20 eksemplarer, og samlere vil være villige til å gå over lik for å sikre seg disse sjeldenhetene. Ja, ja...

Med ønske om en riktig fin helg.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 15 august 2009 kl. 8.45

Bare et apropos: i den digitale tidsalder blir vår oppvoksende generasjon tilvendt at de finnes hur många som hälst av hva det skulle være. Butikken går aldri tom for Pizza Grandiosa (eller nye varianter), og den siste dritfine skjermspareren eller dødsrå ringetona til mobilen gjelder det egentlig bare å finne ut hvem som selger (make once, sell many) eller med litt mer strev dele med andre gratis (filesharing).

Og de ser sikkert at det samme gjelder frimerker: det er bare å gå på Posten for å kjøpe dem eller bestille via nett.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Øistein Bøe den 15 august 2009 kl. 0.09

Hvis vi ser på eldre klassiske merker og priser på auksjoner så er mitt inntrykk at for merker i normalkvalitet eller litt bedre - så ligger prisene nærmere NK enn HK på auksjoner. Og da er auksjonen gjerne i regi av en handler som "over disk" bruker NK... Det er jo et tankekors - og hvem er det egentlig som kjøper NK 7, NK 44 eller NK 94 til full HK hos handler i normalkvalitet ? Ingen - er min hypotese. Tror nok at handlere lever av auksjoner og rekvisita for en stor del....

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 15 august 2009 kl. 8.51

Godt poeng: ødelagt-prosenten som faktoreres inn ved kjøp via QXL er / bør være høy. Og det reflekteres i NK. MEN: frimerkehandlere står heller ikke og sorterer ut shaky merker fra lagerbøkene sine. Sunn skepsis, som de sier ;-) Sjekk alltid med lupe før du legger penga på disken; frimerker løper gjerne ikke fra deg, så du kan alltids gå til en annen handler for å finne bedre eksemplarer. Eller handle hos auksjonsfirma som tar kundene sine på alvor: sjansen for at de beste merkene ender opp der, er stor.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Arild Håland den 15 august 2009 kl. 10.03

Ser det diskuteres mellom HK, NK og AFA. Men hva med Skanfils priskatalog? Personlig syns jeg jo den er fin da den også har priser for feks LUX kvalitet...

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 15 august 2009 kl. 14.25

Utfordringen for enhver som forsøker å lage en priskatalog over lux, er nettopp customization. En lux OSLO er bånn i bøtta i forhold til lux fra f eks NARVIK som er et noe mindre sted. Samtidig er lux MOSS på 3 sk posthorn mindre ettertraktet enn samme merke med f eks SOMMERØ. Altså bærer det ingensteds hen.

Skanfil har også prestert å prise ødelagte norske frimerker. Det får meg til å tenke at de har et svært lager med ødelagte norske frimerker. Jeg tar ikke den tanken ut av løse lufta. Hvis du f eks får tak i August-nummeret til Scott Monthly, får du deres forklaring på prissetting i europeiske kataloger. Har man mye på lager, priser man opp. Har man lite på lager, priser man ned. (Men man vil ikke selge til priset-ned-prisen — for da hadde bare merkene dukket opp på auksjon hos andre etterpå og gått mye høyere).

Ødelagte frimerker synes jeg er ødelagte frimerker, åkke som. Et svinsk sjeldent stempelavtrykk kan likevel dra et vrak opp over tusenlappen på auksjon (har hendt hos FCM), men der vil selgers utfordring ligge i å få noen til å sette opp merket på auksjon i det hele tatt. Men man kan ha mye moro med ødelagte merker: plate dem, ha dem som farge- eller typereferanser, pynte oppslagstavler med dem, ramme inn og henge på veggen, dytte under glassplate på kjøkkenbordet... vi har mange muligheter for daglige kontaktpunkter med frimerker som vi ikke tenker på. Men å vurdere dem i kroner som noen skal være villig til å bla opp for ødelagte merker, slik Skanfil-katalogen gjør, er vel mer som å gi ris til filateliens bak.

10 ødelagte merker oppveier ikke et enslig pent merke, vil jeg påstå. Kanskje ikke 50 heller. Men jeg kan jo ta feil. Vil du være så snill å fortelle hva SK f eks tar for 10 ødelagte NK12 og et ok og et lux?

Verden over, i akkurat dette øyeblikk, står det frimerkehandlere som har fått inn en kunde med samlingen sin i butikken; vedkommende vil selge sine sjeldenheter, men handleren vil ikke betale for albumet fordi det bare inneholder "merker med feil" som man sier så pent. Det verste er at frimerkesamleren som står i butikken med albumet sitt, ikke forstår hva frimerkehandleren forsøker å si. Mye takket være generell uvitenhet blant samlere, sleipe selgere, katalog-kolonner som priser dritt inn i himmelen osv.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen nrps den 15 august 2009 kl. 19.34

Skanfil sin prissetting på merker med feil ligger som oftest på 40 til 50% av merker i feilfri normalkvalitet, og i følge katalogen gjelder det for "pent merke med liten feil/lite iøynefallende skade" og er noe ganske annet enn et ødelagt merke som vår venn Marius her antyder :-)

Og hva er egentlig normalkvalitet? Ser vi på klassiske Norske merker (Og for den del - gjerne fram til slutten på 30-tallet) så har de fleste utgaver svært varierende kvalitet på f.eks sentrering og tagging. Skravert Posthorn 1877/78 er kanskje den "best kjente" hva tagging angår, så hva som er normalkvalitet og hva som er å regne som feil på disse synes i alle fall jeg at er vanskelig å vurdere

En helt annen ting er at både HK og Skanfil har forhøyet pris på postfriske merker i prakt-kvalitet, dvs. velsentrerte og pent taggete merker, men hva med tilsvarende stemplete merker - de vokser ikke på trær de heller...I så måte, og med tanke på at trådleder spør om hvordan vi tenker og vurderer, så "gi meg" en serie Skravert Posthorn med velsentrerte og perfekt taggete merker (inkl. en farvefrisk Nk.28) eller eksempelvis langt billigere merker som Posthorn 1909/29, Grunnlovsjubileum 1914 eller Portoprovisorier 1929 med de samme kvalitetkriterier lagt til grunn: Ja da skal såmenn være med full katalogpris. Dette bare noen eksempler, som sagt så finnes avvik fra perfekt kvalitet på så godt som alle utgaver fram til ca. 1940 (Og for den del også senere, men i langt mindre grad)

Beklager at dette ble litt u-sammenhengende, men det er det med å flere tanker i hodet på en gang dah...og attpåtil prøve å få de "på trykk" :-)

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 16 august 2009 kl. 10.32

Som 12-åring i frimerkeklubb lærte jeg at feil er feil, og selv om katalogutgiver sminker kolonnen med ordene du viser til, vil det ikke praktiseres i praksis. Istedenfor får folk som av geografiske årsaker aldri har hatt mulighet til å gå i en frimerkeklubb, inntrykk av at også pene merker med feil er verd masse penger. 40-50% av en handlerprisliste, som er hva SK er, for ødelagte merker blir i 99 prosent av tilfellene altfor mye å betale. Kanskje kan en slik kolonne ha sin misjon mellom samlere som bare bytter "merker med feil", men hvem er det?

Alt av frimerker finnes i den nydeligste kvalitet, et eller annet sted, så det er bare å lete grundig etter dem. Såfremt de ikke havner på Postmuseet — og liten fare for det etter deporteringen til Maihaugen (aldri så galt at det ikke er godt for noe, forståss) — finner de før eller senere veien ut til andre samlere. Men det kan godt hende at de er "borte" i både 50 og 100 år før så skjer.

Skravert og andre med ruskete tagging og papir tynt som Lanstads i lommeformat, f eks 4 skill posthorn, kan man ikke forvente å ha 40 lekre eksemplarer av laina opp i albumet. Men ett eneste pent — da har du noe å strekke deg etter, noe som gjør samlingen vanskeligere å få til, større utfordring, en kamp mot resten av samlerne, den ytterste grense, Jack London opp Yukon type forhold 8-)

• ▶ Svar

Permalink Svar innen nrps den 15 august 2009 kl. 20.22

Skanfil har slik "customization" på prakt/lux-stemplete merker som følger sitat: Prakt/lux Rettvendt, fullstemplet merke.(Prisene gjelder luksus-stemplede merker for vanlige steder; F.eks. Oslo, Bergen, osv. - og praktstempel fra småsteder.Når det gjelder dyre/vanskelige merker gjelder priskolonnen prakstempel også for vanlige steder.) sitat slutt.

Dette er i henhold til Finn Aune sine vurderinger, som også er publisert i NFT Medio 90-tallet. Så nå må ikke den forhenværende, samt gode og velformulerte "gamle redacteur" hverken skyte seg selv i beinet eller over mål :-)

Vel,vel og ok Marius - nevnte artikler var før din redaktørtid - jeg bare brukte dette lille ordspill for å påpeke at rett skal være rett - uansett hvor galt det er :-)

• ▶ Svar

• ‹ Forrige
• 1
• 2
• 3
• Neste ›
• Side