Hvorfor slutter folk å samle frimerker?

Svar til denne diskusjonen

Permalink Svar innen Marius den 8 juni 2009 kl. 7.14

Vi har visstnok ingen lov mot å by på egne objekter i Norge. Og hvordan skulle man kunne hindre det? Tror du auksjonarius på podiet i auksjonssalen har oversikt over hvem som er innleverer av de tusener av objekter som går på auksjon hos Germeten, Moldenhauer, Skanfil og Enger på hver auksjon?

I USA, derimot, er slikt straffbart med opptil 30 års fengsel, mener jeg å ha lest. I Norge har vi dog en lov der auksjonssalg er regulert til det at den som driver auksjon over andres gods ikke har lov til å selge eget gods. Tror det var Oddbjørn Solli som skrev en artikkel om det i Budstikka (organ for Norsk Posthistorisk Selskap). Så da blir det vel et definisjonsspørsmål dersom noen mot formodning skulle finne på å håndheve loven. Hvis du forsøker å finne ut av hvem som eier Norsk Frimerkelager AS og hvem som eier Skanfil Auksjoner AS, til eksempel, vil du se hvor innfløkt slike forhold kan være å komme til bunns i.

Men "egenbudgiving", det skjer ganske sikkert på alle salgs auksjoner. Da du registrerte deg hos et par av de profilerte aktørene med budgivingsmuligheter på nett, f eks, var det noen form for autentisering der? Kan du f eks registrere deg på nytt med en ny epostadresse, og starte budgiving?

Eller: Kan du på hvilken som helst auksjon gi en "kompis" beskjed om å by opp til et visst nivå på dine egne objekter?

Faren for å utsette seg for å bli bydd mot av en innleverer eller hennes kompis, vil nok enkelte mene øker dersom du sitter med "stiv arm" (som de sier) i salen eller legger inn kanonhøye forhåndsbud. I den motsatte enden av skalaen sitter de profesjonelle oppkjøperne. Den ene i Norge som har hatt læretiden sin på franske auksjoner, har budskiltet sitt i lufta i ca 3/100-sekund av gangen. Du hører bare suset fra furua, for å si det slik. En annen, som soler seg i Thailand mesteparten av året, sitter bestandig på første rad, og løfter kanskje skiltet sitt bare to millimeter men beholder øyekontakten med auksjonarius.

Hvorfor vil ikke disse to, som jeg anser for å være blant Norges to største og dyktigste innkjøpere (og sikkert selgere med), ønske at andre ikke skal se hvem det er som byr? Eh? Forslag mottas.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Henning Mathiassen den 6 juni 2009 kl. 11.05

Jeg må bare komme med noen kommentarer til Marius på dette: Jeg tror nok min interesse for frimerker hadde vært svært laber i dag dersom jeg ikke hadde begynt å søke nye veier gjennom posthistorie og historie. Jeg flyttet rett og slett interessene over i en ny verden der du ble satt på prøve og måtte få brikker på plass - en etter en. Når du sitter med et brev eller et historisk objekt som du vet lite om - så er det i dag meget lett å komme til informasjon gjennom internett og andre kilder. Noen ganger må du gjøre skikkelige dypdykk - og det er da utfordringen og "kicket" kommer. Dette er filateliens "sudoku" - og det er ikke bare selvet objektet som er i fokus - men også en hendelse, en historisk situasjon, postruter, feiringer osv. Ett eksempel: Jeg hadde et lite amerikansk brev som var tilegnet en "rundt verden flyvning" fra 1933. Det var 2 autografer på brevet - hvorav 1 tydelig skrevet "Solberg". Men det viste seg fort at det ikke var Thor Solberg som fløy over Atlanterhavet i 1935. For et par måneder siden - etter mange års letning kom svaret: Jeg fikk kjøpt en lott på Ebay med et annonsebrev om en flyvning verden rundt - undertegnet med de aktuelle signaturer. Og det var et stort vedlegg om hvordan denne flyvningen skulle gjennomføres. Men det ble den jo ikke.. Og jeg har flere brev som bare venter på slike oppdagelser. Spenning i hverdagen - "you bet"...

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 6 juni 2009 kl. 13.10

Hei Henning, du har, som mange andre av oss, selv forandret begrepsoppfatningen av frimerkesamling. Hvis du i et middagsselskap skulle fortelle din borddame at du samler frimerker, ville hun jo aldri forestille seg at du samler på relikvier fra tidlig fly-historie (som er slik jeg ser det ut fra det du har fortalt), og nærmest løser gåter på lik linje med gåtene som sender folk i flokk til filmer som Indiana Jones og "Angels & Demons". Hadde det vært underforstått, hadde du nok fortalt henne om frimerkesamlingen din rimelig kjapt.

Og hadde du vært i Tyskland, ville jeg tro at du hadde fått en annen reaksjon hvis du fortalte at du samlet frimerker, enn om du satt ved bordet et sted i Norge. Frimerkesamling har vært en mye mer tydelig del av både ungdoms- og voksenverdenen i Tyskland. Bare tenk på hvordan Hitlers stab bevisst benyttet hans portrett på frimerker og i frimerkealbum gjennom hele 1930-tallet++, samtidig som cool ikke fikk utfolde seg på samme måte som f eks i USA, slik at frimerkesamling som kulturelt akseptabelt ble tidsforlenget i forhold til andre steder i verden.

Vi ser også at frimerkesamling er litt cool i Kina i disse dager, med verdens største frimerkeutstilling noensinne (rapporteres det), og noe som folk i 20-årene gjerne blogger om som et av sine gjøremål en lørdag ettermiddag. Igjen er det forhold som forskyver tidsbildet med i regnestykket.

Er der derfor slik at frimerkesamlings popularitet er et direkte produkt av kultur- og samfunnsnormer?

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Kolbjørn Schjølberg den 6 juni 2009 kl. 19.46

Vi står utvilsomt overfor et generasjonsskifte hva frimerker som hobby angår. Men her er en liten ide det er mulig å bygge på. Min datter på 6 har "postkort-dag" på skolen denne uka. Hver enkelt elev skal sende et postkort til skolen sin, så skal de studere kortene i fellesskap. Jeg fremmet forslaget at de også skal snakke om frimerkene de er frankert med, noe læreren syntes var en god ide.

Men om dette skulle fremme litt samleinteresse hos den enkelte, er det et fundamentalt problem at den gjenomsnittlige familien aldri mottar frankerte brev lengre. Ergo er det vanskelig å samle uten å kjøpe.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 6 juni 2009 kl. 20.15

Og når du først skal kjøpe noe til henne, vil hun da heller ha Pokémon-kort eller liknende (altså være mer fornøyd med slike enn frimerker)?

• ▶ Svar

Permalink Svar innen nrps den 6 juni 2009 kl. 21.15

Det var en enkel, god og grei "innfallsvinkel" det med postkort-dag! Det skal ikke mere til for å vekke interesse, samtidig som det er en liten fot innforbi i skolesystemet. Og det er DER det må trøes til (og gjerne enda tidligere, i barnehager) for å fremme det gode budskap det er å samle frimerker, postkort og alt "desslike". Rekrutteringsforsøk i klubber ser ikke ut til å ha vært særlig vellykket, så da må det prøves noe nytt! De har fått det til i Danmark, så hvorfor skal vi ikke greie noe tilsvarende i Norge?

Hvisomatte noen hadde tatt initiativ så er jeg hellig overbesvist om barnehager/skoler/oppvekstsentre hadde stillt seg velvillig til stimulere interesse for orden, systematikk, geografi, historie mmm. som samleriet fører med seg! Men det bør/må kanskje gjennomføres med en viss regi fra f.eks. NFF?

Disse "noenene" kan være foreldre/besteforeldre/andre - jeg tror de finnes i større antall og nærmere enn hva vi "frykter" :-)

Det er nok vanskeligere enn før å samle uten å kjøpe, det er så, men om vi forutsetter samling basert på å tåle skitne barnefingre som ikke tar det så nøye om et frimerke mangler en tagg eller to, eller et postkort har monteringsmerker i hjørnene, så finnes det mye å få fatt i for en billig penge - tom. atskillig billigere enn mye annet hobby-relatert...

Likeledes er det en realitet at frimerkefrankerte brev er sjelden vare, men vi spiser ikke lengre vår mat, heller, fra PP sine porselenstallerkener i "flere-tusen-kronersklassen" samlerpris-messig sett.

Det finnes utrolig mye viten om mye og mangt blandt samlere, noe som kommende generasjoner bør få del i, hvis ikke så dør mye kunnskap ut etterhvert ad naturlig avgang, hvilket vil være fryktelig synd!

Avslutningsvis ber jeg om tilgivelse (det er som kjent lettere å oppnå enn tilatelse :-) for at mitt innlegg bryter med tråden om hvorfor SLUTTE å samle..

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 6 juni 2009 kl. 21.35

Ja, kanskje det ikke skal mer til?

Men er det kult eller ukult? Kult og ukult defineres av gruppen av jevnaldrende. Samtidig må man altså få "det lille ekstra" inn i skoleklassen som får gruppen til å synes at frimerker er kult. Hva skal det kunne være for noe?

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Per Løberg den 7 juni 2009 kl. 19.52

Kul/kult er bl.a. å kopiere helter. Kan ikke noen lage en "stamp rap" som vinner Melodi Grand Pix og der dansejentudn vasser rundt iført frimerker i stedet for fikenblad (evt. Valentinrark)?

Vi må i hvertfall få et frimerke av Aleksander Rybakk

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Ole Skorge den 8 juni 2009 kl. 11.37

Interessant debatt.

For det første trur jeg frimerkesamling på "amatørbasis" er likt utallige andre "gutte-hobbyer" hvor man er aktiv i en periode og så blir det stuet innerst i skapet. For de litt mer proffe samlerne er jeg litt mer usikker på grunnen så der skal jeg ikke spekulere for mye.

Når det gjelder å få unge samlere inn og kanskje gjøre 1 ut av 100 til "seriøse" samlere så er nok årsakene mer sammensatte.

Nå dreier jo mye av samlingen til unge seg om kort og slikt som er knyttet til serier og som typisk er populært i ett års tid eller noe sånt. Da blir det jo mindre tid/penger til å samle på frimerker/mynter etc. etc. Når det i tillegg er færre voksne som samler på frimerker, så kan jo de da ikke dra igang denne samlerinteressen.

I tillegg trur jeg alt det der med PIB og at man sender mindre kort nå enn før har en ikke ubetydelig innvirkning.

En liten bihistorie. Naboen fortalte i går om ungjenta på 17 år som skulle kjøpe bensin til mopeden. Hun bruker (som ungdom flest) så og si bestandig kort, men hadde denne gangen kontanter hun skulle bruke. Da ringte hun hjem og lurte på hva hun skulle gjøre!!??? Hun klarte altså ikke å tenke at man da kunne kjøre innom en bensinstasjon å betale kontant.

Litt på samme måte trur jeg det er med frimerker. Mange ungdom har vel aldri kjøpt ett frimerke i hele sitt liv og vet vel knapt hvor man skal kjøpe det, hvor mye det koster og i tillegg så ser man jo også mindre frimerker nå enn før.

Angående katalogpris så gjelder nok også misforholdet i stor grad også for mynter/sedler. Kvalitetsmynter/selder kan nok oppnå oppimot katalogpris og over, men det er nok også ganske mye her som blir solgt for godt under katalogpris. Typisk vil jeg si at man får ca. 50% av katalog for ordinære kvaliteter på mynter.

Men der er vel misforholdet enda større ifht. NK, SK, Skanfil etc. etc. Hvor man kanskje får ned mot 10% av katalog.

• ▶ Svar

• ‹ Forrige
• 1
• 2
• 3
• 4
• Neste ›
• Side