frimerker og postkort som kultur og hobby

Klassisk Norge ødelagt av postfrisk?

Nå i kveld klarte jeg ikke å dy meg for å legge inn en kommentar på et QXL-objekt der selger viser fram en postfrisk 4-blokk av NK24 og skriver at auksjonsvinneren velger hvilket merke hun vil ha... "Slakter" skrev jeg, med mange utropstegn bak.

Men er det postfrisk-slakterne som har ødelagt klassisk Norge, eller er det klassisk-samlerne som har sviktet? (Jeg hører at brukte blokker av kroneverdiene av Haakon 1907 etc også stykkes opp og selges enkeltvis eller dyttes inn i auksjons-komponerte
samlinger!!)

Visninger: 363

▶ Svar på dette

Svar til denne diskusjonen

Permalink Svar innen mpi den 12 februar 2010 kl. 18.37

For min del tror jeg du kan ta det helt med ro hva dette angår, Marius. Selgers priser ligger på et nivå hinsides all fornuft i et marked der Handlerkatalogens priser ikke lenger er utslagsgivende for den reelle salgsprisen.

Men ellers har du rett - det er mange flotte objekter som i tidens løp har blitt sendt til slakterbenken fordi handlere og samlere har splittet opp gamle blokker (...ooops, der mistet det ene merket en tagg), eller vasket merkene av konvolutter og andre forsendelser; en grei måte å ødelegge tagger på hvis man ikke er forsiktig nok.

På den annen side er dette en del av filateliens verden - bare forestill deg utvalget av klassiske objekter man ville ha hatt idag om postfunksjonærene i 1880-årene selv samlet frimerker og var nøye med både plasseringen av stemplet og behandlingen av merkene.

Selv har jeg en postfrisk 6-blokk av NK 146 som jeg har vurdert å splitte opp i en 4-blokk samt et enkeltmerke til bytte/salg, og et merke til samlingen min. Men vil det være verdt det? Den beste løsningen for å bevare merkene ville ha vært å selge 6-blokken i sin helhet, og kjøpe et enkeltmerke til samme pris som et av merkene i blokken, men så er det prisene på QXL, da... Man vet aldri hva kjøps- og salgsprisen vil bli til slutt, og det blir litt meningsløst å kjøpe et enkeltmerke til halve prisen av hva jeg eventuelt vil få for 6-blokken. Samtidig vil jeg nødig bli en filatelistisk "slakter".

▶ Svar

Permalink Svar innen Øistein Bøe den 12 februar 2010 kl. 20.26

Hei, det går an med fastpris eller minimumspris på QXL slik at du kan se om noen er interessert. Bruker det litt selv som selger. Men av og til selger jeg "billig" og det gjelder når du setter lavt utrop. Har solgt North pole mail - brev til kr. 25,- (husker jeg). Men har du et objekt litt utenom det vanlige - som det blir litt dumt å selge til kr. 1,- - da kan fastpris eller minimumspris være løsningen...prøver å selge 4-blokk sett NK 117a og b stemplet akkurat nå og har utropspris 25,- (som jeg mener må være billig) og fastpris kr. 75,-. Men å dele opp for å selge enkeltvis - aldri i livet.....

▶ Svar

Permalink Svar innen mpi den 14 februar 2010 kl. 15.41

Likevel - selv om det fra et filatelistisk synspunkt er forståelig at man argumenterer mot oppstykking av klassiske 4-blokker, kan man på den annen side spørre seg hvem som ville ha kjøpt disse blokkene på QXL; jeg går ut fra at andre auksjonshus er bedre egnet til å selge objekter i denne prisklassen.

Dessuten er det - dessverre - i mange tilfeller økonomisk lønnsomt å selge fire dyrere enkeltmerker hver for seg enn en 4-blokk, simpelthen fordi markedet av samlere som samler postfriske enkeltmerker er større enn antall samlere som samler klassiske 4-blokker; følgelig er antall budgivere større, noe som vil presse prisen oppover. Til selgers forsvar kan det for øvrig sies at mange av disse objektene har vært til salgs på QXL en god stund uten at noen har lagt inn bud.

Og tar man dette perspektivet med i betraktningen, er det jo ikke så lønnsomt for selger å sitte med et antall klassiske 4-blokker som ingen er villige til å kjøpe - eksempelvis er sjansen større for at man får solgt fire London-serier til ca. 6000 pr. stykk (hos Skanfil selges prima postfriske serier til 5600-6000) enn en serie 4-blokker til 28.000. Ellers ser jeg også at det er flere 4-blokker selger ikke ønsker å stykke opp, som Oscar II-kronemerkene, NK 85-87, de omtalte London-merkene, eller NK 205-206 med V-overtrykk.

Så i stedet for å kritisere selger, kunne man kanskje ta kontakt med vedkommende og komme med råd om hvordan merkene kan selges uten at 4-blokkene splittes opp. Muligens ville Germeten eller Skanfil være interessert...?

▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 14 februar 2010 kl. 16.06

Jeg har tenkt litt på de ordene du tryllet fram her i forgårs, der du reagerer litt på prisen. Jeg ser paralleller i andre markeder for samlegjenstander, så hva om det kan dreie seg om noe så enkelt som pris-plassering?

Tenk f eks at man reiser rundt på antikkmesser og selger askebeger fra Tiedemanns tobakk. På salgsbordet prises de til 600 kr stykket. På internett har samme interessent priset dem til 990 kr stk. Kanskje gjør hun endog dette i samarbeid med en venninne som også selger askebeger til 600. For å unngå pruting kan selgerne dermed henvise til nettauksjoner der samme objekter tilbys for tusenlappen. I slike mer flyktige salgsøyeblikk, der man må slå til eller gå hjem, har erfarne frimerkesamlere sagt til meg at frimerkesamlere flest er redde for å la et godt kjøp gå fra dem. Sannsynligheten er jo til stede for at potensielle kunder, etter si 6 mnd med eksponering på QXL til 1000 spenn stk, ikke husker katalognoteringer eller mer normal going rate, og derfor slår til på 600...

Nå som det koster 50 kr i måneden for å ha omtrent ubegrenset antall objekter på QXL til høye startpriser fordi innsatsen er minimal: vil vi få se mer av dette fremover?

▶ Svar

Permalink Svar innen mpi den 14 februar 2010 kl. 16.52

Hadde det vært snakk om rimeligere objekter (særlig visse papirtyper som en selger nesten kunne hatt monopol på siden noen av dem ikke er å oppdrive på salgsmarkedet - og katalogprisene kan være i utakt med de reelle prisene), kunne pris-plassering virket, men jeg tror ikke man bør forhåndsdømme her, for markedet for eksempelvis 4-blokker av NK 205-206 med V-overtrykk er såpass begrenset og etablert at kjøperne som regel vet hva de har å forholde seg til.

Men hva papirtyper angår er det vill vest, og komplette serier (et annet eksempel er disse merkene) med papirtyper blir solgt til skyhøye priser til samlere som vil ha alt på et fat uten å måtte anstrenge seg, så her kan pris-plassering være en idé for selgere som vil melke markedet; fenomenet virker vel best der det ikke finnes noen eksakt katalognotering, bare ivrige samleres bud.

Forresten antar jeg at du kjenner til historien med 10-øren fra 1958 med den "supersjeldne" bien med fire bein som man i sin tid ville kjøpe til høye priser gjennom avisannonser, for å så si at det ikke er aktuelt å kjøpe lenger, bare selge til "tilbudspriser"...
Dette trikset ville ikke ha vært like enkelt å gjennomføre etter at man i 1970 begynte med årlige utgivelser av "Norges Mynter".

På den annen side lærer samlerne aldri - rundt 1980 fikk man postfrisk-syken i frimerkemarkedet, ti år etter kom OL-pinsene som genialt investeringsobjekt, og idag kan usirkulerte bruksmynter selges med fortjeneste omtrent så snart de er blitt tatt ut av rullen.

▶ Svar

Permalink Svar innen mpi den 14 februar 2010 kl. 17.26

Dessuten brukes pris-plassering aktivt av iallfall én selger i data- og hardware-kategorien på QXL der nøyaktig samme (nye) datamaskin kan tilbys til mange forskjellige priser, og når en potensiell kjøper ser eksempelvis en Asus Eee 1008HA (uten norsk tastatur) til godt over 3000, og samme PC til 2500, er det lett å la seg narre. At Siba i dette tidsrommet hadde denne PC-en (med norsk tastatur) til salgs for 2395, er en annen sak.

På den annen side gjenspeiler butikkenes tilbudspriser heller ikke alltid virkeligheten, noe en misfornøyd kjøper hos Coop obs! fikk erfare...