Machins, et undervurdert samleområde?

Machins har fått navn etter Arnold Machin, en skulptør som designet portrettet av dronningen brukt på disse britiske merkene. Han gikk bort i mars 1999, 87 år gammel.
Det første merket ble utgitt femte juni 1967, ½ D. orange-brun. Siden har det bare fortsatt, med stadig nye utgivelser. I dag er Machins den største bruksmerke -serien som noen sinne er laget, og det kommer fortsatt nye utgivelser.

Jeg er en ivrig filatelist og begynte selv å samle Machins for et par år siden. Noe ved de små merkene med alle sine forkjellige farger og valører fanget min interesse. Dermed begynte en studie som jeg ikke har angret på siden. Visste du at det finnes flere tusen varianter av disse merkene? Et utall valører og farger, med fosfor, uten fosfor, med en fosforstripe, med to fosforstriper, stripe på venstre, midten, eller høyre side. Uperforert venstre, høyre, oppe, nede. Forskjellig plassering av verditall, forskjellige tykkelse på verditall. Fargepunkter i verditall, fargepunkter i rammen, forskjellige farger på fosforbelegget osv. osv. Noe kommer kun fram i kort bølget UV-lys, og noe sees best i langbølget UV-lys. Forstørrelsesglass, mikroskop, UV-lamper, millimetermål og tykke kataloger må tas i bruk.
Kanskje du har sett en av seriene ”Cold Case”, eller ”Bones” på TV? Der brukes alle mulige slags tekniske hjelpemidler for å finne spor etter tidligere begåtte forbrytelser. Ofte føler jeg meg som en slags ”Sherlock Holmes” der jeg sitter og studerer de små vennene mine. Gleden er stor hver gang jeg finner en av de sjeldne variantene. En aldri så liten skattejakt hjemme i min egen sofa. Kan det bli bedre?

Hvilket nivå man vil samle på blir opp til hver enkelt. Selv har jeg lagt meg på det jeg vil kalle litt over middels nivå. På høyeste nivå samler man absolutt alle utgivelser, og på laveste prøver man å få tak i alle utgivelser på hovednr., for eksempel etter den engelske ”Consise” – katalogen, Englands svar på Norges katalogen.

Så, tilbake til overskriften. Hvorfor tenker jeg at samleområdet er undervurdert. Et par eksempler som belyser det hele:

Jeg leverte en hel del filatelistisk materiale til en frimerkeforretning en dag, med tanke på å få solgt det hele på auksjon. I blant alt materialet var det en to liter isboks full av løse brukte Machins. Mannen bak disken sa til meg at dette ikke ville ha noe å si for prisen jeg kunne oppnå på auksjonen. Det var ingen interesse for disse merkene sa han.
En annen gang satt jeg og så gjennom objekter for salg på Qxl, og fant en kilovare med engelske klipp, bestående av nesten bare Machins. Selger beskrev materialet på en horribel måte. Han mente dette ikke var noe å samle på, og egnet seg best til å undervise barn!!! Den første som var villig til å betale portoen skulle få det gratis. Kan du tenke deg for en fornærmelse mot en ivrig Machins samler. Pakken ble kjøpt, og til dags dato er dette den beste loten jeg har kjøpt.
Nå skjønner du sikkert hva jeg mener med undervurdert. Men det er kanskje spesielt for Norge. I England og andre steder i verden er dette et anerkjent og populært samleområde. Det finnes til og med en egen Machins klubb. (der jeg selvsagt er medlem)

Til slutt vil jeg vise et par bilder som illustrerer hvordan en samling kan bygges opp. Bilde en er fra et av albumene, og bilde to er et utdrag av en katalog jeg har laget.(beklager kvaliteten) Håper dette kunne være til inspirasjon for andre med-filatelister. Kan hende vi får noen nye Machins samlere? Og, skulle du være i besittelse av slike merker, og tenker at disse er jo bare søppel. Ikke kast dem!! Send dem heller til meg.