Når hengslede 4-blokker blir postfriske

Svar til denne diskusjonen

Permalink Svar innen Marius den 9 mars 2010 kl. 13.15

Dette er en godt debattert sak i frimerkeklubb-landskapet gjennom begynnelsen av dette århundret, men det skader jo ikke å ta den helt ut online heller. Konklusjonen for en del år siden, var at de skadelidende hadde blitt klokere.

Men slike saker illustrerer også godt hvordan de små detaljene ved frimerkesamlingen blir utslagsgivende: hvem ville vel trodd for 150 år siden at feilfritt lim bakpå merkene skulle gi slike utslag i forhold til de som ble limt inn i album... (eller kladdebok, som tilfellet oftest var blant de yngste -- de som senere ble den første generasjon voksne samlere). LIM var jo noe man blandet selv den gang; frimerker ble regummiert av Posten fordi det første laget var for dårlig; folk brukte eget lim for å forsikre seg om at frimerkene ikke skulle ramle av postsendingen og resultere i straffeporto. De gjør visst det fortsatt i India og andre himmelstrøk der lim trives dårlig.

Ryktene sier at det var tyske handlere som satte i gang postfrisk-fenomenet på 1880- eller 90-tallet. Noen stor utbredelse fikk postfrisk ikke før antall voksne samlere var blitt så stort at det var vanskelig å få tak i merkene. Og da kan du godt si at både samlere og handlere, spesielt, visste å holde liv i fenomenet. Mange kunne ennå kunsten å blande lim selv. Titusenvis av penselstrøk bakpå såkalte postfriske frimerker fra tiden før arkene ble trykt rett fra papirrullen, er ikke annet enn godt håndverk. Enhver tobakkshandler hadde sin lille brune glassflaske med lim og pensel på bakrommet.

Hvorfor de gjorde det? Halloooo!!! Penger, seffers. De nedgangstidene som rådet i verden (ja, i Norge også) på 1920-tallet, fikk folk til å bli ekstremt kreative og resirkulere det lille de hadde på de merkeligste måter. Frimerker ble fiksa og flikka på selv om de ikke var verd mer enn ett øre per 1000. Man fylte igjen huller, stivet opp tagger, og sveiset igjen rifter. Hvis merket ikke kunne reddes, dampet man det i godlukt fra kjemikalie-skapet, og satt igjen med store rariteter: blått til brunt, blått til grått, blått til grønt, grønt til gult, gult til brunt, fiolett til gult... you name it, og noen lagde det. Ubrukte merker med hengsler og andre skader ble påført ny gummi -- en praksis som holder seg den dag i dag. I Tyskland får du fikset ny gummi på klassiske merker, pene nye tagger etc, for €20 eller deromkring. Annonsene finner du i frimerketidsskrifter.

Men tilbake til disse norske hengslede blokkene: mon tro hvor mange av dem som nå er splittet opp, og merkene solgt som postfriske til samlere med svakt gangsyn?

Både ubrukte og brukte blokker begynner å bli sjelden vare i norsk filateli. De brukte er uten tvil de mest sjeldne, og temmelig sikre investeringer i forhold til lux-stemplede merker som går opp eller ned 50% i pris avhengig av om det er en eller to som samler lokalområdet som stempelet kom fra. Klassisk filateli, som for Norges del er i en bølgedal hva popularitet angår, vil bestandig behøve blokker og striper dersom det skal kunne samles. Faktisk er det sjelden du ser lux-stemplede merker snike seg inn i klassisk filateli der selve frimerket, dets trykkmetoder og trykkfeil, perforering, sentrering og vannmerke vektlegges. Har du et fint stempel, så er det ganske sikkert et pluss, men trekker neppe opp i den store sammenhengen. Har du blokker og striper å vise til, største kjente enhet, fireblokker på brev osv, ja, da har du kjøtt på beina i klassisk forstand. Så når noen ribber en blokk for å dytte den inn i et såkalt investeringsobjekt kjøpt på postordre, da slår de enda en spiker inn i kista for klassisk filateli.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Øistein Bøe den 9 mars 2010 kl. 19.08

Det du tar opp med klassisk filateli er helt riktig, Marius. Nesten gi-bort priser nå sammenlignet med tidligere når det gjelder klassisk i normalkvalitet eller litt under. Jeg prøvde meg på å selge NK 117a og b i firblokk stemplet på QXL til samlet kr. 25,- (men ingen bud). Nå er jo kanskje denne nokså vanlig i blokk - men allikevel...kommer aldri på tale å splitte blokker - ikke par engang! Der er vi heldigvis noen som er prinsippfaste....

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Bjørn Eirik Rasmussen den 10 mars 2010 kl. 21.07

Øistein; Godt å høre at du er prinsippfast på dette med å ikke dele enheter. Det gjør defintivt ikke jeg heller.
Når det gjelder blokkene fra Enger ble flere av de kjøpt (og delt, sikkert allerede samme kveld) av griske handlere som skulle tjene penger på disse uvanlige blokkene. Kjøperne ble hva jeg har hørt varslet om at blokkene var fikset på kort tid etter auksjonen, men da var det allerede for sent for noen av blokkene. Tror Enger tok alle disse i retur. Vet ikke hva som skjedde videre; burde vært stemplet "falsch" eller noe slikt på baksiden!!!
Dessverre er det for få samlere av ubrukte blokker ift interessen for postfriskt. Dermed tjener handlerne på deling selv om det bare er ett postfriskt merke i en blokk. Jeg har de siste årene kjøpt endel blokker, men blir det for mange postfriske merker i blokkene blir det for dyrt. Innimellom blir heldigvis handlerne overbydd av samlere (eller ihvertfall bydd opp slik at de ikke tjener særlig på handelen).

• ▶ Svar