NK 21 - "Abclatch" eller gjennomtrykk?

Svar til denne diskusjonen

Permalink Svar innen Olav E. Skjervik den 1 august 2013 kl. 16.37

 

Her har jeg lagt merket i vanmerkeskålen og tatt bilde - vannmerket er tydelig.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 5 august 2013 kl. 15.06

Har du tilgjengelig den utgaven av Norgeskatalogen som hadde spesialartikkel om skravert posthorn?

Hva med gummieringen av merket? Er den intakt?

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Olav E. Skjervik den 5 august 2013 kl. 19.22

Det er jeg usikker på, husker ikke igjen den artikkelen du nevner. Jeg har langt fra alle årganger, har vel normalt kjøpt NK hvert  3. år eller deromkring da det har vært greit nok for min måte å samle på. Har du et årstall? Så kan jeg, når jeg får tid, ta et dypdykk i loftsboden for å finne kassen med gamle kataloger :).

Merket er brukt, så det er følgelig ingen gummi. Stemplet er svakt, men så langt jeg kan se er det brukt et Schweizer-stempel, foreløpig har jeg ikke klart å tyde annet en en N i navnet, ingen dato. Stemlet trenger vel heller ikke å ha betydning da 7-skillingen, i likhet med andre skillingsmerker var gyldig til frankering fram til 1. april 1908. Papirfargen er, etter min vurdering, "normal" hvit, ikke gulhvit.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 6 august 2013 kl. 23.23

Mener det er en grønn NK; muligens 2003. Om du ikke har den, kan jeg ta en kikk selv når jeg er tilbake fra ferie.

Hvis 7-skillingen er brukt, bør du jo kunne se trykksverten på baksiden dersom det er snakk om en abklætsj. Hva med å legge merket med baksiden opp på sort underlag, og forsøke å se sidelengs med forstørrelsesglass?

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Olav E. Skjervik den 7 august 2013 kl. 8.57

Jeg kan ikke se trykksverten på baksiden, hverken i medlys eller motlys, sideveis eller rett på, heller ikke i mikroskopet. Trykket på framsiden er imidlertid klart, med skarpe kanter i f.eks. store 7, mens den samme fra baksiden virker litt mer grøtete i kanten, noe som vel ikke er unaturlig dersom sverten trenger gjennom. Det ser også ut til å være perfekt sammenfall mellom trykket på framsiden og "gjennomslaget" på baksiden, i en abclatch vil det vel ofte være en forskyvning her. Jeg har satt i gang leting etter den notisen jeg i sin tid mener jeg så, men det blir litt "nålen i høystakken" leting da jeg ikke husker hvor jeg så dette, men Nordisk eller Norsk Filatelistisk Tidsskrift er jo overkommelig - får ha det som sengelektyre en tid framover :).

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Olav E. Skjervik den 8 august 2013 kl. 10.11

Den som leter, finner heter det seg. I 1943-44 hadde Johs. Jellestad en artikkelserie i Norsk Filatelistisk Tidsskrift under tittelen "Norske frimerker og varianter". 7 skilling posthorn er behandlet i nr. 6 1944, side 89 til 92.  Her skriver han bl.a.:

"Papiret, som er fra Bentze Brug var i den første trykningen for en stor del tynt og dårlig limet. Fargen og gummien slo lett igjennom så merkene til dels ble transparent (merkebilledet var synlig fra baksiden av merket). Dette første papiret var svakt blåligtonet. Seinere papirleveranser var tykkere, opptil 1/10 mm og var hvitt. De siste leveringer hadde til dels gullig papir." Og videre:

"Avtrykk, "Abklatch" er kjent på 3 skill, (60) og på 7 skill (7)."

Ut fra dette synes det for meg ganske klart at merket jeg har må være et av de der merkebildet vises gjennom til baksiden, en abklatch mener jeg normalt ville vise visse forskyvnnger i forhold til merkebildet på forsiden. Jeg kan imidlertid ikke si at jeg ser noen blåtoning i papiret, er det grunn til å tro at en slik toning vil reduseres etter som åra går?

Og til slutt. NK nevner så vidt at en del av trykningen var på tynnere og mer porøst papir, men ingenting om muligheten for å finne merker med gjennomslag slik som vist på bildet. Burde ikke en så vidt stor trykkivariant vært nevnt? Har den vært nevnt i tidligere kataloger - i så fall, hvorfor er den tatt ut? Er det andre her på forumet som har observert ligninde, det kunne jo være interessant å vite noe om hvor utbredt slike merker kan være, de synes jo som at det er ganske lite kjent, jeg kan ikke huske å ha sett noe lignende hverken i auksjonskataloger eller på nett, men det jo mye der som går meg "hus forbi".

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 8 august 2013 kl. 11.51

Når det gjelder forståelsen av farger, kan det være nok å nevne at ekspertgruppen hos Royal Philatelic Society (London) ikke lenger spiser sin tradisjonelle lunsjrett bestående av kylling og erter. Dette fordi inntak av erter visstnok påvirker fargesynet. Historien er artig nok, fordi gruppen arbeider etter alfabetet, og bestandig tok lunsj før de nådde en bokstav midt i alfabetet. Dette lands frimerker hadde de bestandig problemer med å bestemme enkelte fargenyanser av.

Av samme grunn har jeg på følelsen av at NK har trappet ned nyansegraderinger generelt. Men også fordi gamle (og nye for den saks skyld) fargepigmenter lett påvirkes av omgivelsene.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Olav E. Skjervik den 8 november 2013 kl. 23.11

En aldri så liten oppdatering på denne, som en ytterligere bekreftelse på at dette er et merke av den transparente typen. Arnstein Berntsen holdt 7. juni 1943 et fordrag i Oslo Filatelistklubb over temaet "Norske varianter og deres forekomst". Foredraget er trykket i Nordisk Filatlistisk Tidsskrift nr. 8 (side 116 til 118) og nr. 11 (side 180 til 187)  1943. På side 117 skriver Berntsen som følger, om papirvarianter:

"...og dessuten kan papiret eller gummien ha fått et gulere preg ved forskjellige utgaver, og gummien kan også ha gjort merket helt transparent, hvilket jeg her viser på Portomerke 3 c. og på nr. 21 II, hvilken sistnevnte som De ser er like klar fra baksiden som fra forsiden. Portomerke 3 c. har Ing. Johs Jellestad benevnt "oljet papir", og det er forsåvidt en karakteristisk betegnelse. Vi finner lignende eksempler på f.eks. Portomerke 1...."

For øvrig et meget bra skrevet foredrag - skulle gjerne vært der den gangen. Igjen synes jeg det er rart at en så markant variant ikke er nevnt i NK. Dette gjelder både 7 skillingen og portomerkene.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 10 november 2013 kl. 10.30

Hmmm... Hva om variasjonen skulle kunne la seg gjenskape med noen dråper extra virgin olivenolje?

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Olav E. Skjervik den 10 november 2013 kl. 21.36

Jo - tanken har streifet meg, dvs. olje, ikke nødvendigvis av den spiselige typen. Har ingen erfaring med olje, men i hine hårde dager benyttet jeg Scotch tape som hengsel. Det var ikke særlig lurt, der tapen stod ble merket transparent, men det gav et helt annet resultat i papiret enn det som merket ovenfor viser. Så langt jeg kan se er det ingen ting som tyder på at merket har vært utsatt for olje eller andre stoffer, men jeg har ikke testet dette - antar det ville la seg påvise av eksperter. Har heller ikke sett de nevnte portomerkene så noen sammenligning har jeg ikke.

Ser heller ikke at Jellestad benytter uttrykket om NK 21, se innlegg litt ovenfor.

• ▶ Svar