nk 4 og 35

Svar til denne diskusjonen

Permalink Svar innen torgeirmoseid den 15 februar 2013 kl. 12.04

Oscarmerket - som er nr. 10 i A-blokken, eller arkposisjon 15 - har jeg gått ut fra kun forekommer i denne første trykningen, men "skillingsekspertene" får heller korrigere. Merket har flere kjennetegn, bl.a. brudd i 2 linjer over I i FIRE, samt hvit flekk i indre ramme over venstre F og en utbuling under indre ramme under E i NORGE.

Hva gjelder NK 35, så er den avvikende R et klisjekjennetgn for arkposisjon nr. 43.

Dobbelttaggen på venstre side viser at merket har sittet i 3.loddrette rad. I tillegg heller det store 5-tallet til venstre, noe som kun forekommer for posisjon 43 i den raden. (Jeg er dog i tvil om et merke jeg har i pos. 93 om ikke dette også heller. Man kan avgjøre dette ved og forlenge halsen på tallet oppover og se hvor nære streken kommer O i Norge.) På denne utgaven ble kun punktum etter M og det lille 5-tall gravert for hånd og man har således 100 forskjellige merker. Så kan man spekulere på om denne R-en har vært slik gjennom hele trykningen og alt tyder egentlig på det, da det til nå ikke er påvist tidlige stadier ell.lign.  Det finnes en god del andre klisjekjennetegn i tillegg for andre posisjoner - og det har nesten ikke forekommet utskiftninger i platen under trykkingen.

Permalink Svar innen Jan Benestad den 15 februar 2013 kl. 12.35

oi her var det mye kunnskap :)

Kanskje du kan fortelle meg hvordan jeg tryller bort misfargingen på nk 35 også ;)

Permalink Svar innen torgeirmoseid den 15 februar 2013 kl. 13.04

Spør en alkymist - de er gode på og lage gull...

Permalink Svar innen Carl Gøran Furst Scheve den 15 februar 2013 kl. 21.37

Du kan prøve med Lindner ERNI A og B (stockflecken entferner) koster ca 7-10€ p flaske + frakt

Men prøv på et annet merke først da den noen gangen bleker merkene

Permalink Svar innen torgeirmoseid den 17 februar 2013 kl. 7.25

...himmel, svarte med en alkymistfleip. Men er det virkelig slik at man skal akseptere/forvente at et merke er bleket/ "forbedret" ad kjemisk veg og at dette er vanlig ?  Trodde dette var juks, men da er jeg altfor naiv...

Permalink Svar innen Carl Gøran Furst Scheve den 17 februar 2013 kl. 9.30

Spennende diskusjon det der. Håper mange engasjerer seg her.

Spørsmålet var hvordan man blir kvitt "rustflekker" på et merke, ikke hva du må akseptere. Ja da må man til med kjemikalier. Merkene vil da lyse opp som et juletre under riktig lys. Hvis du hadde vist hvor mange merker som sirklerer ute på markedet som er "forbedret"  på et eller annnet vis slik som nye tagger, sjøgrønn, nye baksider, "nappa tagger", svetteboks for å fjerne spor eter hengsel, rensing av brev\merker med loff eller viskelærstøv, forbedrete stempel, utretta bretter, ny gummi osv hadde du\vi nok ikke sovet like godt om natten.

Hvis altervativet er å ha et sjeldent merke som er "forbedret"  fremfor et tomt hull virker det som de aller fleste er villig til å bruke et reparet merke fremfor et tomt hull i boka, eller hva?Jeg for min del har tatt vare på en del slike merker som referanse

Permalink Svar innen Øistein Bøe den 17 februar 2013 kl. 10.29

Spennende diskusjon det der.

De fleste vil vel akseptere bruken av stoffet med den kjemiske formelen H2O for å fjerne papirrester, limrester, papirrester etc. Og varmt vann vil vel løse opp noen lettløselige flekker hvis vannet er varmt. Tror vi snakker om flere "nivå" i forhold til dette og hva man er villig til å akseptere:

1) Vann for å fjerne rester/rengjøre merket (alle aksepterer det!!)

2) Vann tilsatt såpe - vil også løse opp smuss - men kan bleke merket etc hvis en bruker for sterk "lut" (Vet ikke om alle aksepterer dette - men bruker selv av og til "sunlight" for å fjerne mer gjenstridige papirrester/fett). Virker ikke som dette bleker merket. Men....

3) Andre kjemimidler slik aom ERNI A eller B, Klorin etc. Dette er jo for å fjerne misfarging etc som er gått inn i papiret (De fleste aksepterer ikke dette???. Her er vi en slags grense tror jeg....aksepterer man det?

4) Nappede tagger, svetteboks for å få merker til å bli postfriske igjen, nye baksider - dette er vel regelrett reparasjon av selve merket (man fjerner ikke noe slik som i 1-3 over) - dette vil vel alle si er JUKS !

Men hvor går grensen?

Permalink Svar innen Jan Benestad den 17 februar 2013 kl. 22.05

nå er ikke jeg så "rutinert", men min enkle logikk tilsier at man ikke kan gjøre et merke bedre (eller jukser) ved å fjerne noe (om det så er vasking eller rensing).

Å legge til noe blir galt.

Om man fjerner/renser så vil merket kunne fremstå som finere, med risiko for at noe ødelegges.

Men evt stempel bør man vel holde seg unna (vet ikke om det lar seg gjøre å fjerne noe av stempel på noe vis...)

Men her er det vel mye delte meninger vil jeg tro :)

Permalink Svar innen Jan Benestad den 16 februar 2013 kl. 11.58

sendte epost til Oslo filatelistklubb ang nk 4, og fikk som svar:

Hei

Samme trykkplate ble benytte til trykking av hele opplaget av dette merket, så denne varianten bør finnes på alle 3 katalogundernumrene.

 

mvh

Thore Habberstad

sekretær OFK

-------

så da kan man vel anta at dette stemmer, og at v1 kan opptre på nk 4 b/c?

Permalink Svar innen Jan Benestad den 19 februar 2013 kl. 10.00

har et spørsmål om prising av varianter:

Jeg har bare en gammel Norgeskatalog fra 1996, og der står f.eks nk4a med katalogpris 70, og v1 med 150

Skal man tolke dette som at v1 er 100% dyrere eller har et 80 kr tillegg?

Nå blir jo prissetting en subjektiv sak... men om f.eks katalogverdi på nk4a øker til 200 kr, vil man da se katalogpris for v1 på 400 kr eller 280?

Annet spørsmål - min variant av nk 35 med flekk på R står ikke oppgitt i katalogen. Er dette en variant som gjør merket mer kostbart?

Permalink Svar innen torgeirmoseid den 19 februar 2013 kl. 10.49

Til spørsmålet om NK 35 - så er ikke KLISJEKJENNETEGNET på ditt merke i posisjon 43 regnet som variant av Håndbokkomiteen i Norgeskatalogen. Dette fordi avviket er et klisjekjennetegn kjent gjennom hele trykningen og dermed altså kun et klisjekjennetegn på lik linje med de andre som ikke er tatt ut som variant - samme hvor spektakulære de er. ! En variant er da også gjerne tatt ut fra kjennetegn som har oppstått under trykningen, altså at de er sjeldnere, eller ut fra andre kriterier som egentlig de selv svarer best for.

Hvis du ser i en av spesialhåndbøkene for f.eks. 20 mm-utgaven o.a. - vil du finne at nær sagt hvert eneste merke i arket har sine klisjekjennetegn og dette er anvendelig hvis man vil rekonstruere et helark, men det er altså ikke varianter av den grunn. Merkene ble simpelthen forskjellige hver for seg i helarket p.g.a. fremstillingsmetodene av trykkplatene.

Permalink Svar innen Jan Benestad den 19 februar 2013 kl. 10.56

takk for oppklaring :)

Jeg har funnet interesse i varianter og slikt, og tar gjerne imot tips om artikler eller annet der jeg kan lese om slikt. Kanskje noen kunne poste en innføring om temaet her på tråden?

• ‹ Forrige
• 1
• 2
• Neste ›
• Side