Nordlands-Amb. Posteksp.

Svar til denne diskusjonen

Permalink Svar innen Marius den 31 mars 2009 kl. 20.10

Ikke spesielt sjeldent; NK mener en hundrelapp ekstra på rødt merke er passende. Men merk deg at når NK mener noe om et stempel, så gjelder det enten blå 4sk eller røde posthorn — og fullstempel på pent merke.

Her ser det også ut til at frimerket har falske tagger i midtpartiet på sidene...

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Thoralf Rye Alsaker den 6 april 2009 kl. 20.09

Falske tagger i midtpartiet på sidene? det kan eg ikkje sjå, men taggene oppe er truleg falske. Dette merket er så vidt eg veit berre tagga ovanfrå og ned. Då skal dei øvste hjørna vera regelmessige slik som dei nederste er her. I tillegg er tagginga flytta omlag ein halv tagg til sides.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen classicstamps den 7 april 2009 kl. 9.53

Jeg tror faktisk merket er omtagget både oppe og høyre side. Venstre side er noe beklippet.

Men denne postingen var egentlig ment og omhandle stempelet. Siden det ikke var noe sjeldent så bør det jo være mulighet for og sikre seg et prakt/lux merke av dette.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 7 april 2009 kl. 14.18

Øh, nei, det skal du ikke si sånn uten videre ;-) Fordi om noe var vanlig da NK-oversikten ble gradert, er det ikke sikkert tilfelle fremdeles.

Ting har en naturlig tendens til å forsvinne ned i skuffer og kasser, og når folk dør hender det at materiellet blir liggende urørt i generasjoner eller ender som dekor på en omlakkert pinnestol. Eller går på søppelfyllinga.

Dessuten påvirker de "emofile" markedet på en måte som NK ikke klarer å absorbere. Med emofile mener jeg samlere som har sterke følelser for det de samler på, typisk hjemstedssamlere. Mens F.I.P. klassifiserer i to kategorier posthistorie og én kategori "social philately", tror jeg de like gjerne kunne slått dem sammen til én singel gruppering: emophily.
Digresjonen til side: enkelte kan ikke holde seg i ro når et emosjonelt objekt er i bevegelse, og bare må ha det, koste hva det koste vil. Når de har gjentatt den bedriften noen hundre ganger, er plutselig et samleområde temmelig tørt for de andre. Ta f eks norske perfins som i dag for det meste befinner seg på ca 5 hender. Eller observer når noe skikkelig sjeldent fra en skikkelig fin samling med noe perifert skal selges (f eks Arvid Jørgensens Troms fylke), da er det ikke så mange arvtakere som man kunne regne med — muligens fordi tørken har ledet dem inn i andre samlerretninger innen den tid.

Selv på eBay har jeg en gang sett rødt merke med dette stempelet gå oppimot €50, så filatelien er rundere enn fotballen.

• ▶ Svar