Norske Frimerkehefter

Svar til denne diskusjonen

Permalink Svar innen Marius den 23 november 2009 kl. 21.19

Vel, for min del har det aldri vært tvil: Z-brett har alle egenskaper av et lite ark som er brettet til lommeformat. Noen hefting har ikke funnet sted. Hvis Posten i produksjonen hadde sprettet brettene og heftet endene, hadde det vært et hefte.

Jeg hørte forresten en handler, som har hefte-abonnement, fortelle at han hadde returnert den første forsendelsen med Z-bretter rimelig raskt til Frimerketjenesten med beskjed om at dette ikke var hefter.

Jeg tror at Posten, dersom de ikke hadde hatt "hefte-årssett", ville kalt dette småark, og opprettet egen kategori for det. Men produksjonskostnadene ved et eget "Z-brett årssett" og innsatsen som måtte til for å få samlere til å abonnere på produktet, ble nok ansett for såpass store at de bestemte seg for å dumpe det inn i "hefte-årssett" istedenfor.

Jeg føler at å kalle en spade for en spade ville vært det beste for Posten i det lange løp. Og for frimerkesamling som hobby.

Men nå er det sånn at forandringene kommer i en jevn strøm for postens vedkommende. De fleste frimerker vil i framtiden bare lanseres på multimotiv-rull og som z-brett, foruten noen årlige miniark som for det meste oppbevares i ubrukt tilstand hos frimerkesamlere.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Øystein Sand den 24 november 2009 kl. 11.04

Er de z-brettede ”heftene” et hefte i tradisjonell forstand? Og er det slik at disse utgis kun for å være en inntektskilde for posten? Det går etter min mening an å svare både ja og nei på begge spørsmål.

Man må ta inn over seg at produksjonsmåter endres over tid. Norske frimerkehefter ble i sin tid håndlaget, med stifter og det hele. Etter hvert er produksjonen blitt mekanisert og jeg tror helt utvilsomt at de nye z-brettede heftene er fremstilt på en moderne og kostnadseffektiv måte, spesielt er disse høyst sannsynlig billigere å fremstille enn den hefteproduksjon de erstattet.

Er de ”z-brettede heftene” hefter i semantisk forstand? Nei, for de er jo ikke heftet sammen. Tjener de ”z-brettede heftene” samme formål som ”ekte hefter”? Ja, de gjør faktisk det. Jeg går selv med ”z-brettede hefter” i lommeboka, noe jeg også gjorde i tiden før z-formen ble introdusert. Tviler på at jeg er alene i Norge til å bruke disse merkene til frankering. Pga av sin anvendelse har jeg ingen problemer med å kalle dette frimerkehefter. Så får det heller være at dette faktisk er et lite ark / del av ark som er brettet til et håndterbart format.

Utgis Z-ene bare for å skaffe inntekter til posten? Nei, for minst en person i kongeriket anvender altså disse til frankering. Men er det samtidig slik som posten fremhever seg selv på nettsidene sine at ”Norge er anerkjent for en seriøs og moderat frimerkepolitikk”? :) Nei og atter nei. Når 37% av utgivelsene siden 1855 har kommet siden 1990 blir utsagnet helt feil. Det utgis fantastisk mye ræl, herunder unødvendig mange hefteutgivelser, hvor hver utgivelse er med og uten kontrollnummer. Tjener dette kontrollnummeret en funksjon nå for tiden? Er det generelt noen vits med noen særlig grad av nyutgivelser i hefter når merkene ikke lenger angir kronebeløp?

Som er form for konklusjon vil jeg si følgende: Det utgis utrolig mye rart fra posten, og mye av dette er innrettet mot samlermarkedet. Departementet har nok pålagt posten et høyt inntjeningspress med den konsekvens at Norge som samlerområde nærmer seg den glansbildeproduksjon vi kjenner fra andre deler av verden. Synd, mener jeg. Samtidig vil jeg ikke bli nostalgisk og mene at alt var bedre før. Jeg synes det er bra at posten anvender moderne produksjonsmetoder, herunder moderne bretting av ”hefter”. Jeg synes til og med post i butikk er bra - de stenger ikke kl. 17.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 27 november 2009 kl. 22.46

Post i butikk er ingen nyvinning. Post i krambod, Post i Stasjonsbygning, og Post på Mjølkerampe har vi hatt så lenge bipostruter har eksistert.


Ei heller helark er nyvinning. I 1854 kom maxiark i salg. Et par år senere fikk vi helark à 100. 60 år etter det første arket ble størrelsen med 50 merker introdusert. I 1972 fikk vi miniark. Deretter har vi fått småark. Og nå har vi fått z-brettede småark. Samtidig med z-brettede småark utgir posten frimerkehefter. Tekniske nyvinninger har ført frimerkeheftene inn i selvklebende form, og det eneste som er heftet, er omslaget, altså grunnstammen for et hefte.

Hvis du bretter førerkortet ditt som en Z, får du ikke et Pass, gjør du vel?

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Øystein Sand den 29 november 2009 kl. 12.38

Man får ikke er pass hvis man bretter førerkortet. Men hvis du "trekker ned i do" - trekker du da faktisk i en snor? Og hvordan avslutter man en telefonsamtale nå for tiden? De fleste "legger på" fremdeles, selv om man trykker på en knapp.

Så for meg er det ikke vanskelig å kalle et lite, brettet ark for et hefte.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 29 november 2009 kl. 23.40

Helt enig, det er ikke vanskelig å kalle en Z-brett et hefte. Faktisk ville det vært vanskelig å kalle det et ark. Vanskelig fordi det garantert er flere som samler hefter enn helark.

NK priser jo ikke helark, og sikkert for den grunn at veldig få samler dem.

Helark er for det første vanskelig å håndtere, og dernest er en bråta helark med gamle merker er i de siste årtier revet opp og solgt stykkevis til postfrisksamlere.

(Påtrengende digresjon: Ta f eks NK272 - det merket kan det da umulig finnes mange helark igjen av etter at Samlerhuset har revet dem opp og solgt merkene med god krone-margin og ekthetsgaranti. Frimerketjenesten har gjort det samme, med 50-øre V med vannmerke, med attest Aune om jeg ikke husker feil. Alt til full HK, ca et par tusenlapper over det nivået frimerkehandlere flest har solgt merket for.)

Altså ville Z-brett markedsført som ark vært temmelig dødfødt for posten. Hvis arkene ikke kjøpes av heftesamlere, blir det nesten bare Narvesen-kiosk-salg av enkeltmerker til turister å bokføre. Sånt blir det ikke rødbrus og julebord av ;-)

• ▶ Svar

Permalink Svar innen mpi den 30 november 2009 kl. 16.11

Unnskyld, Marius, men Posten har jo begynt å lage samlerprodukter av "helark", og i en årrekke solgt småark med 15 merker pr. ark til samlere, noe du har nevnt i et tidligere innlegg. Likevel - de siste småarkene ble gitt ut i 2006, så det er uvisst om utgivelsene vil fortsette; antagelig ikke.

For øvrig er dette ikke et særnorsk fenomen, men andre lands postverk gjør det samme for å øke frimerkesalget samt mengden av samleprodukter. Å selge ruller med 100 merker (eller mer...) til samlere gir forresten samme resultat, bare at i stedet for merker i ark, selger man merker i rull. Dessuten vil jeg gjette på at det er mange samlere som gjerne hadde betalt kr.420 idag for en komplett rull av NK 1398 x2, men det har nok andre årsaker enn ren samlerglede...

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 30 november 2009 kl. 16.18

Joda, joda, men selger SMÅARK noe særlig? Blir det noe til overs etter at kostnadene forbundet med bryderiet det er å selge dem til samlere er trukket fra? Det sitter en masse unge jenter i Schweigårdsgate, de fleste fra Sverige forståss, som river og bretter og steller isammen de produktene Frimerketjenesten tilbyr oss. Slikt koster pææng.

Dernest: hvordan står salget av småark seg i forhold til frimerkehefter? (Temmelig dårlig tipper jeg -- folk tar heller 1 merke av hver; med hefter blir det minst 2, og kanskje hele heftet).

Helarksamlere flest vil vel helst ha helarkene sine uten bretter, så slik jeg ser det, faller Z-brettene i dag mellom to stoler så lenge PFT skal forsøke å kalle en spade noe annet enn en spade. Og vi samlere må ikke tåle så inderlig vel, den... øh, den markedskommunikasjon som store kommersielle aktører kaster etter oss for å få oss til å danse etter deres pipe. Samle som du vil. Samle slik det gjør deg glad. Og jeg? Jeg kaller spader for spader så lenge jeg ikke bruker dem til å spise julegrøt med.

• ▶ Svar