PÅVIRKET!

Svar til denne diskusjonen

Permalink Svar innen Arvid Løhre den 26 oktober 2012 kl. 20.22

Påvirkningen fra plast som ikke er arkivbestandig, vil selvfølgelig også variere med lagringsforholdene ellers. Jeg ville ikke stolt på gamle norske årssett. En del litteratur finnes om dette. I NFT nr 7/2008 stod en artikkel "Hvordan ta vare på din samling - en kortfattet veiledning." Der står det også gjengitt en produktinformasjon fra Leuchturm, med liste over de forskjellige foliematerialene som blir brukt i deres produkter. Jeg stoler på at både SAFE og Leuchturm bruker materiale som trygt kan brukes til langtidslagring av filatelistisk materiale. I NFT nr 6/2008 var det en artikkel av Ib Krarup Rasmussen, "Kan plastlommer skade mine frimærker?" Det beste materialet er Polyester, og brukes til arkivformål i museer. Det er vel også det dyreste.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 29 oktober 2012 kl. 15.32

Artikkelen i NFT du nevner var morsomt nok basert på en dansk oversettelse av en engelskspråklig artikkel som av heldige redaktør-kontakter og hektisk oversetteraktivitet natten før deadline faktisk aller-aller først ble publisert på norsk i NFT noen år tidligere. Sic transit gloria mundi e.l. ;-))

Fra et rent personlig erfaringsmessig ståsted, samt enkelte mørkebrune 2-øres & 3-øres posthorn i produkter fra en av de ovennevnte produsenter, og brev i lommer fra en annen av ovennevnte produsenter, vil jeg driste meg til å tippe at også håndteringen av filatelistiske godbiter spiller en stor rolle for oksideringsprosessen/forråtningen vi er vitne til. Fettfingre etter ostepop og plingpils på lørdagsettermiddagen er m.a.o. å forakte.

Prisforandring: Brev med 20mm til 300,- dumper ned til 25-50 kr nivået. For enkeltmerker har jeg ingen referanser, bortsett fra at jeg synes det ser litt stilig ut når gule merker har mørkbrunt trykk i et hjørne.

Og for ikke å fornærme noen fil.rekv.-produsenter, får jeg ta med at papirkvaliteten på våre samleobjekter ikke bestandig er den mest uskyldige heller, slik at noen objekter vil forvitre uansett bevaringstiltak. Enkelte av våre skrøpeligste brevkort kan vi knapt forvente at skal eksistere om 50-100 år. Hvordan det ligger an med postkort? Ikke spør meg, please ;-((

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Arvid Løhre den 5 mars 2013 kl. 20.56

Vet du noe som helst om plasten du bruker til laminering? Jeg vil på det sterkeste fraråde laminering. Slik laminering jeg kjenner til, av typen du får kjøpt på Clas Ohlson eller Staples, er ikke reversibel, og vil ødelegge objektet for alltid! Den eneste typen laminering jeg kunne tenke meg, er at du bruker beste type polyester plast lommer, og eventuelt "lukker" åpningen med sammensmelting på den åpne siden. Da kan man senere klippe opp igjen. Hvis du kjøper plast fra Leuchturm, Safe og Lindner, har jeg ikke hørt noe annet enn at det er arkivbestandig plast.  Det er andre metoder for å bevare objekter. Det beste er selvsagt aldri å la det gå til framvisning uten plast. Og sikre optimal lagring, med best mulig temperatur, ikke eksponering for lys, gasser, ikke arkivbestandig papir eller kartong osv.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 6 mars 2013 kl. 19.55

Å lukke polyesterlommer anbefales ikke av British Library, med begrunnelsen at man dermed danner et mikrokosmos som mikrobene får lov til å boltre seg i. Det blir omtrent som å stikke hånden ned i en pose med revet parmesanost, lukke den pent igjen, og tilbake i kjøleskapet. Neste gang du behøver parmesan, minner innholdet mer om gorgonzola.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 6 mars 2013 kl. 19.57

Plast er døden for papir. Punktum.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen nrps den 26 oktober 2012 kl. 22.23

Tror en slik dramatisk reaksjon som bildet viser mer beror på øvrige lagringsforhold enn plasten i seg selv, noe også Arvid Løhre påpeker.Her kan også nevnes frimerker oppbevart i tropiske strøk som ofte er preget av oksydering i såvel papir som gummiering.De første norske årssett er plaget med klebing, og som så ofte gjenstand for utskifting av merker, og/men slik vil som oftest vise igjen i "ryggen" på klemlommene.

Jeg har aldri lagt vekt på å unngå "mykgjort plast" men har heller sørget for oppbevaring i noenlunde stødig temperatur og ditto luftfuktighet, noe som ser ut til å ha fungert bra.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Hans Brubak den 6 mars 2013 kl. 20.46

For ordens skyld, men som vel de fleste har fått med seg: Bildet jeg la ut, er tatt i UV-lys. Det er altså fosforbelegget som er påvirket av ett eller annet, og det går som en ser et skarpt skille langs plastkanten. Det er bortimot umulig å se noe galt i "vanlig" lys. I årssettene er det et plastlag over innstikkortet, altså dobbelt plast over nedre halvdel av merkene.Og det ser ut til at nedre del er mest normal. Men hvordan disse settene er oppbevart i 30-40 år har jeg ikke peiling på.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen nrps den 7 mars 2013 kl. 1.44

Alt organisk materiale vil søke seg tilbake til sin opprinnelse, resirkuleringsprosessen kan påvirkes, og blir - mer eller mindre tilfeldigvis påvirket allerede i produksjonen, dvs. kvalitet på de råvarer som blir benyttet til papirproduksjon.Etter det så blir papiret - og som vi gjerne tenker på det som i form av frimerker, brevpapir, postkort etc. utsatt for påvirkning i form av tilførte kjemikaler ved trykking, skrift mm.

At plast dreper, eller i mange tilfeller påskynder resirkuleringen er en "opplest og vedtatt sannhet" med rom for modifikasjoner, etter min mening, lys, luft etc.etc. påvirker også, og da havner vi kanskje dithen at oppbevaring i form av av Dødehavsrullene er det optimale - det vil i så fall bli en vanskelig håndterbar utstilling:-)

Jeg mener at vi rett og slett bare må innse at ting forgår, og så får vi heller gjøre det best mulige ut av det så lenge "det lever"

• ▶ Svar