frimerker og postkort som kultur og hobby

PERFINS — vis fram dine norske gjennomhullinger

Skyddsperforering, som svenskene sier, ble i hovedsak benyttet av firma som en reklameeffekt eller metode for å forhindre at frimerkene ble benyttet av ansatte til privat korrespondanse. Det kan sikkert diskuteres om noen av målene var oppnåelige.

Perfin er den engelske betegnelsen, av perforated initials. Samlere i Norge bruker oftest dette ordet, kanskje fordi gjennomhullinger har flere stavelser og derfor tar litt lenger tid å uttale.

I Norge deles perfins inn i private og offentlige. De offentlige regnes som forløpere til Offentlig Sak-merkene; en oversikt med moderate priser finnes i Norgeskatalogen™.

Fra en utenlandsk oversikt leser jeg at Norge hadde 120 perfins. Danmark 1050. Sverige 160. Finland 11. Storbritannia, Tyskland og USA topper listen med hhv 20 000, 14 000 og 6 000 forskjellige perfins. Og ja, det finnes samlere, selv i Norge, som nær sagt har "alt" :-)

Her er et perfin-bilde jeg fant i FER-galleriet; nå kan du vise oss dine.

FBB

Visninger: 4075

▶ Svar på dette

Svar til denne diskusjonen

Permalink Svar innen Arne Korshavn den 12 juli 2010 kl. 20.02

BD.
Er vel Brødrene Dahl. ( Ikke å forveksle med Gaus, Roms og Brumund )

▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 12 juli 2010 kl. 20.32

Suverent eksemplar!

Er det forresten noen som husker betegnelsene for de forskjellige perfin-posisjonene?

▶ Svar

Permalink Svar innen Kristian Aune den 12 juli 2010 kl. 21.18

I "Den blaa Løve nr 3/1991 (medlemsblad for Bergens Filatelist-Klub) var det er forslag til posisjoner for perfins. Vet ikke om dette ble en "standard"

▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 12 juli 2010 kl. 22.51

Var det Olav H som lagde denne, eller var det før hans perfin-tid?

▶ Svar

Permalink Svar innen Carl Gøran Furst Scheve den 13 juli 2010 kl. 18.39

Jepp dette er Håkonsens oppsett
Vet at flere av de andre sammlerne + meg bruker ett annet oppsett
Se skann

▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 24 juli 2010 kl. 21.32

Er denne modellen, Carl Gøran, sett fra merkets forside eller bakside?

▶ Svar

Permalink Svar innen Carl Gøran Furst Scheve den 24 juli 2010 kl. 23.00

Den er sett fra baksiden ☺

▶ Svar

Permalink Svar innen Olav Håkonsen den 16 juli 2010 kl. 15.31

Begrunnelse for nummerering av perfinsstillinger var av meg gjort slik at stilling
1 viser perfins rettvendt sett fra forsiden av merket. Deretter følger nummereringen
vannmerkestillingene som er brukt i NK. Jeg hadde kontakt med ulike samlere av området i begynnelsen av 1990 årene, før jeg laget dette oppsettet. Det må også sies at der var andre meninger enn min i sakens anledning

▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 16 juli 2010 kl. 16.31

Dette begynner jo å bli interessant!

Er det noen som har kjennskap til hvordan man klassifiserer posisjonene utenlands? Eller er det katalogavhengig?

Eller hvorfor ikke dette ble tatt med i Håndbok over norske filatelistika i 1969?

▶ Svar

Permalink Svar innen nrps den 17 juli 2010 kl. 1.14

Perfins ER interessant; Om det finnes noen forklaring på hvorfor det ikke ble tatt med i "Den Gamle Haandbok" så skyldes det vel mangel av interesse (og kunnskap) på den tid, i 1969 - (og forsåvidt godt etter den tid) ble kanskje/trolig gjennomhullete merker sett på som boss, og behandlet deretter?

▶ Svar

Permalink Svar innen Jan Krolak den 24 juli 2010 kl. 20.26

Hej Marius
Du kan, såfremt du er interesseret gå ind på Dansk Posthistorisk Selskabs hjemmeside www.dphs.dk under punktet "Forskning og resultater". Se under "Danske perfiner" der henviser til punktet "Rammeforklaring" i kolonnen til højre. Herunder findes 4 forskellige posisjonstyper (på dansk stillinger): Vandret, lodret, diagonal til højre og diagonal til venstre.

God fornøjelse.

Med venlig hilsen
Jan Krolak

▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 24 juli 2010 kl. 21.27

Mange takk for info, Jan. Det var snilt. Jeg har det for sjovt med ungene nå om dagen til å stelle så mye med frimerker, men straks regnet bøtter ned vil jeg jobbe videre med perfins-saken. Jeg åpnet en tråd om perfins på StampBoards.com også. Det er ganske utrolig at omtrent hvert eneste land har sin egen måte (eller flere måter, som vi nå har sett i Norge) å omtale perfins på. Og at ingen later til å ha grepet fatt i det tidligere.