Posttjenester

Svar til denne diskusjonen

Permalink Svar innen Marius den 1 mai 2009 kl. 22.27

Vi får håpe noen tar seg tid til å lete det fram. Og i wikien vil det nok dukke opp under Poststed.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Rune Kristiansen den 1 mai 2009 kl. 23.24

..........interesangt spørsmål, som også jeg har syslet med, her er et utdrag fra mine egne notater.......... det er sum fra poststedsdatabasen, diverse wiki (som ennå ikke har noen gode forklaringer), og andre kilder. Tar gjerne imot synspunkter.............den er høyst mangelfll og flere definisjoner trengs..........

121 Brevhus I og II

Poststed på mindre steder som hadde poståpner, og som utvekslet forsendelser som brev,
kort, aviser og pakker, men ikke pengeforsendelser.

122 Poståpneri
Poststed også på litt mindre og større steder som hadde poståpner, og som utvekslet forsendelser som brev, kort, aviser og pakker, og kunne sende pengeforsendelser opp til 2000 kr.

123 Postkontor
Hovedpostkontor/sted og fellesbetegnelse på større sted og posthus/lokale der det blir ekspedert og mottatt post og utført andre tjenester som hører under Posten, og senere fellesbetegnelse for postkontor, underpostkontor og postopneri, men ikke brevhus. Flere poståpneri ble postkontor først på 1900 tallet.

124 Underpostkontor:
Postkontor underordnet et hovedpostkontor (i et distrikt).

125. Postekspedisjon:
Poståpneri eller brevhus på dampskip eller lokale rutefartøy?.

126 Feltpostkontor:
Midlertidig og flyttbart postkontor. Feltpost er det samme som militærpost, og brukes når militære avdelinger er i felten. Det opprettes da feltpostkontor, og post til militære mannskaper sendes til en feltpostadresse som er den samme uansett hvor avdelingen måtte befinne seg. Mange land benytter seg av feltpostsystemet

127 Poståpner
Enhver embetsmann, tjenestemann eller gjestgiver kunne pålegges å være poståpner fra 1647, da det norske postvesenet ble etablert. Først ble de betalt med portofrihet for egne brev, men etterhvert ble det innført betaling for poståpnerne.
Fra 1842 ble mange landhandlere utnevnt til poståpnere. I 1871 bortfalt plikten til å være poståpner for de tidligere nevnte embetsmenn, tjenestemenn og gjestgivere.
Fra ca 1860 ble poståpnere bevilget lønn

128. Poststed fra 1970-75:
I begynnelsen av 1970-tallet innførte Postverket en ny organisering av postkontornettet, og postkontorene ble inndelt i postkontor A og postkontor B. Postkontor A ble ledet av en postsjef. Postkontor B ble ledet av en postmester.
Poståpneriene ble underpostkontorer ledet av en poststyrer. Fra 1977 ble underpostkontorene postkontor C.
Postkontor B og underpostkontorene (senere kalt postkontor C) var underlagt områdets postkontor A.
Brevhus I og brevhus II, samt de senere landpoststasjoner kunne være underlagt enten et postkontor B eller postkontor C.
129. Hovedrute for post:
Postrute fra sør til nord i landet og retur. I 1647 fra Kristiania til steder i sørnorge og senere trondheim. Fra 1865 til også Nord--Norge. Hovedsaklig utført gående fra postgård til postgård. Senere med dampbåt. Til Nord-Norge fra 1838 også med dampbåt.
130. Bipost
Tidlig postrute (transport av post, hovedsaklig brev) utført lokalt med gående eller med robåt av postfører mellom et poståpneri og postkontor utenom hovedruten. Bipost kan også være fra et sted uten poststed til et poståpneri, feks mellom prestegården, dampskipskaia, ilandføringssted for post og til poståpneriet, eller til postkontor. Utført fra hver tredje uke til senere hver annen uke. I korresondanse med hovedruten på nord eller syd tur, men ikke alltid.
131. Landpostrute ( også kalt landpostkontor?)
Postfører (postbud) gående eller kjørende med utveksling av post mellom poststed og mottaker av posten (postkasse eller personlig). Postombringing fra 2 dager (igamle dager) i uken til 6 dager i uken.
132. Postdistrikt
Tilsvarte tidligere en eller flere kommuner med et hovedpostkontor eller et fylke. Nå sorteringsavdeling?
133.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Johnny Thørnquist den 3 mai 2009 kl. 0.10

Takk for innspill Rune!
Greit oppsummert, håper at det er noen som kan bygge videre på dette.
Kanskje også med rutiner for de mindre poststedene (brev innlevert ved brevhus skal datostemples ved nærmeste poståperi/kontor etc.).

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Arvid Løhre den 3 mai 2009 kl. 14.57

I 2002 utkom en jubileumsbok i regi av Norsk Posthistorisk Selskap, der hadde jeg en lang og grundig artikkel/kapitel om formelle poststedsbetegnelser. Med andre ord, hva skiller disse poststedene fra hverandre og når ble de forskjellige betegnelsene brukt? Litteraturhenvisning som følger:
Løhre, Arvid (2002): Fra Post-Contoir til Post i Butikk. I: Østlund, Tor (red.) Fra Svinesund til Haparanda. Norsk Posthistorisk Selskap, Oslo.
Denne vil bli tilgjengelig på nett, men nå holder vi på med ombygging hjemme - så jeg har for tiden annet å tenke på. I mellomtiden kan du låne boka gratis til ditt nærmeste folkebibliotek!!

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Johnny Thørnquist den 3 mai 2009 kl. 22.07

Takker for tipset!
Dette skal sjekkes ut. Ser også frem til at dette skal bli tilgjengelig på nettet.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Rune Kristiansen den 4 mai 2009 kl. 10.12

.............supert, se det fantes en bok om det også. Nesten så man skulle ønske seg en bokliste over alt som fantes av norsk litteratur på dette og andre områder. Men det er også greit å få det i små drypp etterhvert her på FeR, det er bare herlig. Håper det ikke blir for lenge til den blir offentligjort, har sendt en henvendelse til biblioteket. Lykke til med ombyggingen. Vet sånn omtrent hvordan det kan være, snekker, elektriker, maler...............og midt i det hele en samler.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Rune Kristiansen den 19 mai 2009 kl. 23.44

............har lånt boka via mitt bibliotek, fort gikk det også. Ikke bare hadde den de fleste svar på dette med brevhus osv, men en god del om andre områder også, herunder jernbane. Må nok revidere lista foran........

Boka anbefales...................Løhre får selv vurdere om dette kan inngå i frimerkewikien på FeR.........

• ▶ Svar