Krigs- og feltpostforeningen, et av de mest aktive kapitler i norsk posthistorie, presenterer for tiden en samling som strakk seg opp til Vermeil på Nordia2008 i Stavanger, med tema sensur mellom broderfolket under 2. verdenskrig (der holdt det på å bli en lei typo gitt!!!).
Samlingen gir et godt overblikk over tingenes gang og tilstand. Hvis du noensinne har lurt på hva de tomme ringene som kan være stemplet på brev er for noe, får du svar her.
Og så litt raljering rent teknisk: Med ett objekt i snitt på siden, har nok utstilleren sløst bort rammeavgift så det holder, men vi kan ikke alle tyne inn 6 brev på en side, slik enkelte hoderystende har påpekt til meg. Noe videre trekk får man dog som regel ikke for montering. Kanskje 1 poeng. Men når man kanskje kan regne 30.000-70.000 kroner per ekstra poeng på Vermeil-nivået, målt i objektsanskaffelse, er det klart at godt håndverk bidrar positivt.
Men hva med tekstingen, dere som har peiling på saker og ting: er den tilfredsstillende, eller er moten i posthistorie i dag enda mer informasjon?