Verdens ivrigste frimerkeland...?

Svar til denne diskusjonen

Permalink Svar innen Marius den 30 august 2009 kl. 21.19

Det var dette med souvenirer da...

Posten Norge Frimerketjenesten har fått seg PFer for å kunne gjøre det samme som Maldivene utenom frimerkeprogrammet, og det synes jeg rent personlig er bra. Jeg skulle gjerne sett turistmerkene, som kommer hver vår som hefte eller Z-brett, et varmt sted (varmere enn Maldivene, mind you) — slik at souvenirer forblir souvenirer og frimerker gjenoppstår som portokvitteringer. Vi kunne f eks hatt et posthornmerke for enhver mulig portosats. smartPOST kunne hatt et frimerke påklebet. Posten kunne gitt bort cruise til Maldivene blant postansatte som samlet frimerker, hvert år.

Rasen frimerkesamlere har nok, dessverre, bidratt mye til at frimerkeutgiverne har forstått det dithen å melke det som melkes kan. Derfra har skrittet vært temmelig kort, i verdens fleste land, til å flå hele hesten. At UPUs medlemmer nå flår en dau hest, vitner fallende antall frimerkesamlere over hele verden om. Det er sikkert derfor de skrur krana på fullt — for de vet at en overskyet dag må de skru den igjen for godt.

Men like så ille, er det nok at vi frimerkesamlere er fryktelig forskjellige hinanden. Noen har minimalt med fantasi, og samler slavisk katalog (må ha alt som står i katalogen, helst på abonnement). Andre har så livlig fantasi at katalog ikke betyr noe i det hele tatt. De med enda villere fantasi lager sine egen merker. Felles for alle er at de finner en viss magi i frimerkene. Samme type magi som må til for at andre skal fatte interesse for frimerker. Historiefortelling. Fra disipler. Men ser vi noen magi for tiden? Hører vi noe utrolige historier? Forteller vi andre om slike magiske øyeblikk?

Og hva bidrar til magien? Er det noen magi på Maldivene? Finnes det en eneste magiker i Posten Norges ledelse?

Jo flere frimerker som kastes på oss, desto større sjanse er det, ifølge psykologien, for at vi murer oss inne for å unngå å bli overlessa. Jo flere frimerker som utgis for å melke samlere, desto færre som samler disse frimerkene, og i tillegg flere av de som allerede samler vil sette opp sine filatelistiske murer for å unngå å samle nettopp slike frimerker.

1980-muren, 2000-muren, og 1940-muren er velkjent for Norge-samlere. Og helt normalt. Det ville faktisk vært unormalt dersom skrekkelig mange i dag samlet frimerker, uhemmet og ukritisk.

• ▶ Svar