Viljen til å dele på kunnskap

Svar til denne diskusjonen

Permalink Svar innen Marius den 18 februar 2009 kl. 13.24

Du kan også gå til frimerkehandler Stein Kristiansen i Nedre Vollgate, og nå er han skikkelig nede, i en kjeller i nr 5, grunnet oppussing av de gamle lokalene. Han kunne servere 12 stk gamle NK for kr 100,- tilsammen i forfjor, og har nok noen igjen til samme pris. Ellers er 50,- til 100,- ikke så værst pris for NK fra f eks 2003 (grønn, bra artikkel om skravert posthorn), NK2004 (med enringsstempeloversikt), NK97 (oversikt over 3-rings nummerstempler på båter og tog, + håndannulleringsoversikt). Stein K, eller Birger Elg som han sies å bli forvandlet til etter mørkets frambrudd (og således innlemmet i min lettslupne samling om skogens konge), hadde også fireringsnummerstempelboka av Bunæs & Co postfrisk sist jeg var innom. Dessuten har han garantert masse Færøyene.

Hvor mange år bakover i tid NK-klubben klarer å utgi en slik NK-postal, skal bli artig å se. Særlig hvis de ikke har digitale illustrasjoner av objektene brukt i artiklene. Enkelte artikkelforfattere har jo i mellomtiden forlatt klubben av naturlige årsaker, og samlingene deres med de avbildede objektene selges gjerne fortere enn... ja, veldig fort iallfall. (Koner og unger vil heller ha sydentur enn fars/bestefars forbaskede papirbiter ;-)

Uansett kan det komme til å ta en halv mannsalder før OFK får ut fingern med et slikt bokverk; denne observasjonen bare basert på å holde tilsvarende finger opp i lufta. Så kjøp like gjerne katalogene for en rimelig penge.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Are den 18 februar 2009 kl. 14.10

Joda.. jeg kan jo alltids gjøre det.. men problemet er at når man bor i en to-roms så er det begrenset med hva man får plass til. Og hyllemeter med norgeskatalogen er uaktuelt. Det jeg dog kunne ha vurdert var å kjøpe og scanne til eget bruk.. eventuelt lage en hemmelig frimerkesekt...

...for oss som er kommet litt videre i tidsregningen (kontra enkelte dinosaurer som sitter i hulene sine og fortsatt prøver å lage ild med flint).

Det jeg reagerer litt på er at dette er ting de har publisert og fått betalt for.. og dermed fint kunne ha frigitt etter noen år.. Istedenfor at folk skal måtte betale for det samme stoffet en gang til. Det som også er fordelen med digitale versjoner (i et format ala wikipedia?) er at det er levende og alle som har lyst kan oppdatere og utvide informasjonen.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Rune Kristiansen den 18 februar 2009 kl. 14.30

.....................her er jeg faktisk litt enig med dere, sjekk hva scandinavian collectors club i junaiten har gjort, her deler de, bare se på BROFOS, enormt hva den samleren har forfattet og delt, her er det noe for enhver, uten å skryte for mye, men interesant er det i hvertfall................ fant til og med noe om oblater, stempel etc..........

http://www.scc-online.org/

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Arvid Løhre den 18 februar 2009 kl. 22.19

Jeg må vel kanskje regnes som en dinosaur, har skrevet artikler og publisert siden tidlig på 1980-tallet, tror jeg. Men du skriver noe svært interessant: -"dette er ting de har publisert og fått betalt for". Det var nytt for meg. "Fått betalt for"! Kan du fortelle meg hvem som betaler for artikler i filatelistiske tidsskrifter? Kan du fortelle meg noe nytt om betaling for artikler i Norgeskatalogen? Jeg har artikler i 2001 og 2005-utgaven. Jo, jeg fikk Norgeskatalogen gratis. Hvilken timebetaling tror du det ble? Hvor mange timer med arbeid ligger ikke bak enkelte av mine tidsskriftsartikler?
Men hvis det ikke hadde gitt meg noe, ville jeg selvfølgelig ikke ha holdt på med det i snart 30 år. Det er gleden over å formidle kunnskap, gleden over å bidra positivt til filatelien og posthistorien og gleden over å se ting ferdig på trykk.
Ta det med ro, ting skjer, og selv dinosaurer etterlater seg fossiler vi kan studere;) I Norsk Posthistorisk Selskap jobber vi med saken, og vil etter hvert legge ut artikler på www.posthistorisk.no
Andre klubber og foreninger er kommet mye lengere, og noen har ikke begynt. Men vi som skriver, vil ikke at det vi skriver blir en godt bevart hemmelighet som kun gir kredebilitet i "brorskap" av den ene eller andre typen.
Men ærlig talt, jeg unner Oslo Filatelistklubb de pengene de får inn på boksalget sitt. Uten Oslo Filatelistklubb med Norgeskatalogen, biblioteket og alt det andre, hadde norsk filateli vært fattig.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Are den 19 februar 2009 kl. 7.12

Du missforstod litt :o)

Oslo Filatelistklubb har fått betalt ved at de har publisert og solgt artiklene via. Norgeskatalogen. At de skal tviholde på artiklene og publisere i nye kataloger (som de igjen tar betalt for) finner jeg litt merkelig. Greit nok at de uten tvil har gjort mye for brorskapet nevnt over, men det er ikke bra når dollartegnene blir for store. Penger unner jeg alle.. men jeg vil påstå det finnes andre måter å skaffe dem på enn å tviholde på kunnskapen.

Dette er forøvrig det samme som multimedia bransjen og avishusene våre sliter med i dag. Dagens generasjoner forventer (og nesten forlanger) at alt skal være digitalt tilgjengelig. De som tenker ut av boksen og ser det positive i dette er de som vil vinne.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 19 februar 2009 kl. 21.10

Where there's a will, there's a way. Det bare tar litt tid. Og noen ganger skal vi kanskje være glad for at det går litt treigt for seg med frimerkesamling? Jeg synes til tider det blir litt for mange nettauksjoner å følge med på, f eks, allerede. Frimerkesamleriet er jo tradisjonelt pusha som noe man slapper av med, i godstol, ved bord, med godt lys, lupe, svær bokhylle, globus, og god tid samt tålmodighet. Gjerne en Sherlock Holmes-pipe og Hugh Hefner-slåbrok også. Med konemor som bringer tøfler og mer trekkpapir til å tørke dagens fangst mellom.

Kanskje det er selve hobbyen frimerkesamling som er dinosauren, og ikke frimerkesamlerne?

For alle som ikke frykter lærdom, blir en hobby mer interessant jo mer man lærer. Ta fotball for eksempel. Man sparker litt med en ball, fram og tilbake, men lærer etter hvert å kontrollere ballen. 20 000 timers praktisert lærdom senere demper kanskje vedkommende ballen like utafor 5-metern før lærkula plasseres i krysset, og Liverpool taper Mesterligafinalen fire minutter på overtid.

Biblioteket som Arvid nevner, disponeres av medlemmer i NPS of OFK, to timer i uka, "i sesong". Og ikke er det mange som ramler innom der heller. Så noe virker ikke etter hensikten. Men masse filatelistisk litteratur kan du finne via Bibsys, og bestille på ditt lokale bibliotek hvor du noen tid senere kan låne bøkene. Vel verd et forsøk i hvert fall.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Rune Kristiansen den 20 februar 2009 kl. 22.32

................tenke seg det..........biblioteket har jo alltid vært der. samler områder i russland og biblioteket har alltid klart å skaffe det jeg ønsket, ti og med på russisk. Så SPASIBA bibliotek og dere alle :

Vedlegg:

• Image5.jpg, 22 KB

• ▶ Svar