frimerker og postkort som kultur og hobby

8 E - kl. 2000?

Visninger: 674

Svar til denne diskusjonen

Permalink Svar innen reP-evO landHaug den 18 august 2013 kl. 9.03

8 E er vel det, dette er 8 F (eller 8F. (punktum)) som er vel F for FORMIDDAG

Permalink Svar innen Carl-Erik Skrolsvik den 18 august 2013 kl. 10.40

Takk. Overså i farten at det var punktum der.

Permalink Svar innen Arvid Løhre den 18 august 2013 kl. 9.32

Ja, dette er klokka 08:00. Klokkeslettene var bestemt ut fra neste postavgang og/eller neste budutgang, jfr. TUR-stemplene.

Instruks for Oslo postkontors brevavdeling (1926):

§ 17: Retting av datostemplene må skje nøiaktig til de fastsatte tider.

§ 21: Til avgående poster medtas all den post som er nedlagt i postbygningens kasser innen 1 time før hver postavgang. For post til fremsendelse med direkte skib til utlandet dog 2 timer før avgang. / Bypost medtas inntil 3/4 time før hver budutgang. / Korsbånd innlevert i større mengder medtas så vidt mulig innen de i "Posttabell for Oslo" anførte innleveringstider.

Permalink Svar innen Carl-Erik Skrolsvik den 18 august 2013 kl. 10.46

Har et til fra samme måned. Der står det 7, men jeg ser ikke om det er E eller F. Sverten som kom utenfor frimerket, er praktisk talt borte. Kan ha noe med papirkvalitet å gjøre kanskje?

Men hvor mange ombæringer var det daglig?

Permalink Svar innen Arvid Løhre den 18 august 2013 kl. 20.33

Du mener kanskje, "hvor mange ombæringer var det maksimalt daglig"? For antall turer har variert, men tendensen var at de ble færre, og i dag er det som kjent bare 1.

Det litteraturen sier, er at det var maksimalt 7 turer. Hvis vi legger til at det var egne bud som bar ut rek.- og verdisendinger, og det også i perioder var utkjøring av pakker, kan det teoretisk ha vært enda flere besøk av postmannen på en og samme dag. Vi snakker om Hovedstaden.

Kun fire av turene var spesifisert i reglementet. (Fortsatt Instruks 1926): Ombæring (=av blad som sendes i abonnement) foregår etter følgende regel: Første og tredje tur ombæres alle blad, annen tur alle utenlandske og utenbys blad, fjerde tur alle utenlandske blad, innenlandske dagblad, samt sports- og industriblad, t. eks. "Farmand", "Norsk Næringsliv", "Handelsbladet" m.fl. Andre blad ombæres i den utstrekning som det passer med den øvrige post.

Lørdager og dagen før helligdager ombæres dog på fjerde tur alle blad. (Sitat slutt)

Jeg er sikker på at det finne oversikter på når turene gikk, de seneste kunne gå sent på kvelden. I Lillestrøm var det visst i perioder to oppmøter for å få ut posten fra kveldstoget, men der var det ikke så mange turer ellers som i Hovedstaden.

Permalink Svar innen Carl-Erik Skrolsvik den 19 august 2013 kl. 8.40

Og nå er vi fornøyd med én gang om dagen. Samtidig er lørdagen i spill. For ikke snakke om at kanskje ringen sluttes. At vi må hente også brevposten selv, i butikken.

Men snar

Permalink Svar innen Marius den 19 august 2013 kl. 9.52

Brevpost: Kristiania hadde fra 1892 7 utbæringer i indre sone, 3 i ytre sone. Søndager annerledes. (Og med mulighet til å hente blader fra postkontorets bladavdeling?) Fra 1902 ble det 6 utbæringer. Akkurat når 4 utbæringer ble innført, vet jeg ikke.

For pakkenutkjøringen blir det mer komplisert, fordi Majorstua og Ullevål-Hageby ikke leverte på dør (og pakker dit derfor ikke skulle ha pakkeutkjøringstillegg inkludert i portoen). Men jeg lurer på om grensa for Majorstua kan ha gått vest for Kirkeveien?

Permalink Svar innen Arvid Løhre den 19 august 2013 kl. 20.52

Marius: Reglementet jeg siterer var fra 1926. I 1922 ble ombæring på søndager og helligdager avskaffet over hele landet. Hvis det kom blad på søndager før 1922, så ble de nok omdelt de også :-)

Permalink Svar innen Marius den 19 august 2013 kl. 9.57

Fra Kristiania er det forsvinnende få perfekte stempelslag. Mengden av post tatt i betraktning (25% av landets post) skulle vi tro det var mer å finne, men mengden betød også et enormt tidspress på de som arbeidet med stempling. Dette var postfolk som stemplet 100+ postsendinger i minuttet, arbeidsdagen gjennom. Pene avtrykk var antakelig det siste de fokuserte på.

Permalink Svar innen Carl-Erik Skrolsvik den 19 august 2013 kl. 10.01

Mitt stempel, se bildet, ser ganske ok ut eller?

Permalink Svar innen Marius den 19 august 2013 kl. 10.26

Over gjennomsnittet ;)

Dette stempelet ble gravert i Tyskland 1888, dels som vareprøve og sikkert også for å legge press på vår lokale leverandør, Ivar Throndsen, ifm prisforhandlinger. Opp gjennom årene var det en del kluss med hjulene. Klokkeslettet sto opprinnelig forrest. Rundt år 00 opplever vi også at et punktum splitter årstallet: "9.9" og "0.0". Men på dette avtrykket er det nok bare stemplerne som har slurvet og benyttet "2-" istedenfor det korrekte "-2".

Permalink Svar innen Carl-Erik Skrolsvik den 19 august 2013 kl. 10.31

Kanskje den manglende del av stjernen, nede til høyre, også er en skjønhetsfeil? Synes ellers lukket stjerne er et litt rart begrep. Fylt stjerne vil være mer informativt.