Postfrisk eller hengslet?

Svar til denne diskusjonen

Permalink Svar innen Marius den 20 mai 2008 kl. 11.50

Auda, auda. Av og til opplever jeg slike samlinger på auksjonsvisning, og det er like rart å tenke på hver gang. Som selger sier, er mange av frimerkene satt inn samme dag som de ble utgitt... så da er de jo friske rett fra Posten. Det var mye spetakkel på 1960-tallet omkring bruken av frimerkehengsler på ubrukte merker, og i den forbindelse vokste uttrykket "postfrisk" fram. Fra det store oppslagsverket AskPhil.org har jeg lenket inn de forskjellige auksjonskatalogbeskrivelsene man finner for hengsler og gummiering i USA/Canada. Temmelig imponerende jungel å navigere i, ikke sant?!

Akkurat tidspunktet for introduksjonen av klemlommer, vet jeg ikke, men etter 2. verdenskrig eksploderte bruken av petroleumsbaserte materialer, så ca 1949 vil jeg tro de var fullt tilgjengelige i Norge. At debatten først kom på 1960-tallet, sier sitt om filatelister -- sjelden i forkant av utviklingen. Den ene tunge røsten etter den andre tok til orde for å være frimerkehengslene tro til sin død, og enkelte av dem var nok det, dessverre.

Da jeg selv samlet postfrisk på tidlig 1980-tallet, husker jeg godt hvor mange perfekt sentrerte postfriske merker som jeg underkjente fordi de hadde valsemerker fra fremstillingen eller ørsmå spor av fingeravtrykk i limet. Det var ikke få merker! For hva er forskjellen på en stripe i limet og et fingeravtrykk og et hengselspor? Skal man først samle postfriskt, så skal det være postfriskt, tenkte jeg da, og tenker jeg fremdeles. Av samme grunn går det ikke an å samle postfrisk før Nordkapp I, og for enkelte moderne papirtyper/limtyper er det heller ikke mulig å kalle merket postfriskt, til det er limet for diffust, uten bruk av UV-lys for å avsløre svakheter på baksiden. Fytterakkern for et petimeter jeg er! Og mange er sterkt uenige med meg.

Ubrukte merker finnes det flusst av; fryktelig store mengder; pengeskap på pengeskap fulle. Så hvis man først skal samle på dem, mener jeg at man må samle de beste. Alt annet er massevare. Men som sagt: jeg har ingen tro på postfriske merker fra den tiden krakelering forekommer i limet. Glatte limflater fra denne tid, er nok behandlet i svetteboks eller re-gummiert for å lure samlere. Og de krakelerte merkene kan jeg ikke sjekke om er fri for fingeravtrykk eller annen berøring. Da er det bedre, synes nå jeg, å samle de gamle frimerkene med hengsler, og heller fokusere på klart trykk, frisk farge, feilfri tagging og "98-100 grade" sentrering. Gammelt lim vil nemlig før eller siden ete opp frimerkepapiret, og da hjelper det fint lite om det aldri har stått et hengsel på lim-dæsjen (hvis du samler til barnebarns barn, altså).