frimerker og postkort som kultur og hobby
Hei,
Finnes det noe klare kjennetegn på klart/uklart trykk for NK46? Eller må man ha flere merker for å prøve å skille på trykk?
Merker:
Kommenter
@Thoralf: Sant nok. Samme prosess for NK42. Men du tenker sikkert på trykkopplag I (a og b) versus trykkopplag II?
I første trykkopplag bør historien være som for NK46 — stereotypi med galvanisk belegg. Galvanoen slites av og de finere detaljene fremkommer (nesten som å rense mynter). Men for 2. trykkopplag, fremdeles stereotypi, der sløyfet trykkeriet galvanoen — kan hende fordi erfaringen fra 1. opplag var at galvanoen ble slitt av superfort allikevel? (Akkurat som i dag måtte man i gamle dager spare seg i hjel på produksjonsmidlene for å gå med overskudd i privat sektor.)
Og da er vi inne på det du påpeker om dokumentasjon på at uklart trykk er yngst, altså at det finnes et 2. trykkopplag med trykkstempler som raskt slites — fordi de totalt manglet galvano — og... kanskje hadde begynt å ruste langs kantene?
Alt fritt fortalt og diktet etter Håndbok over Norges frimerker, bind I, 1963.
MEN merk også at NK42 I vs NK42 II primært også bør skilles på VM II eller III før du har korrekt uklart trykk ;-) NK sier i parentes om 2. trykkopplag: mer uklart trykk.
"Uklart" eller "mer uklart" trykk? Her må jeg visst på vannmerkejakt. Hva er forresten første registrerte stempeldato for 2. trykkopplag i NK?
Hei Marius.
Dette var ein interessant vinkling. Eg har aldri fortått at en skulle få større kvite flater med slitt plate, som t.d. breiare bokstavar i ovalen. Det burde vera omvendt. Men vi har eit liknande tilfelle med NK 42 I og II. Der ser det ut til at katalogkomiteen kan dokumentera at dei merka med uklårt trykk er yngst.
Hei Marius,
Veldig interessante tanker. Det underbygger jo også at det uklare frimerket mitt er stemplet midten av 1885.
Hadde vært fint å hørt noen flere tanker rundt dette, spesielt fra noen i katalogkomiteen.
Det er ikke så ofte jeg finner fram den gamle håndboka, men nå gjorde jeg et unntak. Her er bilde av noen merker som jeg nylig fant i massevare med antikvamerker, av alt mulig. 2 av dem er i mørk nyanse og stemplet samme sted og samme dag, godt uti 1886. Jeg vil si de er temmelig klart trykk, selv om det til høyre er en anelse mindre detaljert i posthornets sjallstykke. (Fargen på de mørke er nok enda en tanke nærmere sort i nyansen enn hva et bilde på PC kan formidle).
Men merkene ble levert i mars mai 1885, og da er det rimelig å anta at nettopp hovedstaden, hvor disse to er stemplet, fikk første leveranse. Så hvorfor er da klart trykk, mørk nyanse, benyttet så sent som langt uti 1886, like før 20mm kom i bruk?
Kan det tenkes at Norgeskatalogen tenker litt baklengs idet de kaller klart trykk for NK46a mens uklart trykk er NK46b?
Trykkstemplene for 21mm var stereotypert med galvanisk belegg. Galvanisk belegg = kopper. Kopperguffe som overtrekk er litt som sjokoladeovertrekket på Diplom-is' Lollipop — påtrengende men lite slitesterkt. Derfor er det de tidligst trykte merkene som virker uklare, mens de klare detaljene fremkommer etter som kobbergalvanoen slites bort i trykkprosessen. For meg burde derfor NK46a vært uklart trykk, mens klart trykk burde vært benevnt NK46b.
Nå som det er agurktid, er det sikkert bare sunt å ryste katalogkomiteen litt... de har attpåtil hatt mange dager på å komme seg etter sommerens klubbutflukt sist mandag ;-)
Men fortsatt må mysteriet med lysblått eller mørkblått merke løses. Ved hjelp av hypermoderne typografiske hjelpemidler, eller freeware bildebehandlingsprogram for PC, er det lett å slå fast at det ikke finnes fnugg av rødskjær i noen av merkene. Men det synes også som om forekomsten av blå fargepigment i det mørke merket er mye lavere enn i det lyse. Jeg vil i forbifarta, derfor, tippe at den mørkeste fargen er fra de siste arkene som er trykket — de var i ferd med å gå tom for blått pigment og ønsket ikke å overskride kostnadsrammene (ved å åpne en ny burk e.l.).
Da kunne vi nesten ha kalt dem NK46a, NK46b og NK46c — all den tid 35 øre sjøgrønn katalogføres.
Men så kommer vi inn på noe artig. Se på bildet over. Hvordan står det til med taggingen? De først trykte merkene, altså de lyse og uklare i bakgrunnen, har flistagging. De mørke har klar tagging. I beste Harry Hole-stil vil forklaringen kunne være at de først tagget de øverste arkene i bunka, altså de med klart, mørkt trykk, på et tidspunkt da perforatoren funka bra, mens på det tidspunkt de kom til de lyse var perforatoren sliten... for alle arkene kan jo ikke ha ligget nederst i bunken som gikk gjennom perforatoren, slik den tradisjonelle forklaringen på flistagging er? Vel, papiret på disse lyse, flistaggede, er også mye mer ullent enn på de mørke (se også Fredriks scan)... så der var kanskje flistaggingsspøkelset belyst?
Hva så med distribusjonen? 3 mill merker trykt; 1 år senere har storforbrukspostkontoret Christiania (pakkepost, rek og utenlandsbrev), som godt kan ha tatt imot halvannen mill av disse merkene til sammen, endelig kommet så langt ned i bunka hos Frimerkeforvalteren at de mørke er dukket opp. (Trykkrekkefølge: x-y-z. Perf-rekkefølge: z-y-x. Telling 2 ganger gir uforandret rekkefølge. Utsendelsesrekkefølge: x-y-z.)
Hva tror dere andre? Vi behøver jo ikke gi oss på denne siden av St Hans ;-)) Last gjerne opp bilder av merker som støtter eller fillerister tankerekkene mine.
tusen takk for svarene deres!
Som på så mange andre utgaver er det beste å ha et sett med referansemerker som er bestemt av en eller annen som kan det.
21MM er ikke min spesialitet, men enig med Marius; dette er uklart trykk.
Grensene er veldig flytende, alt etter om du er eier eller potensiell kjøper av merket. Her ville jeg sagt uklart trykk. Videre er det et lyst merke; mørkere merker sies å være mindre vanlig. Om de mørke virkelig er mørke fra trykkeriet, eller om mørkheten har innfunnet seg senere... det har ikke jeg godt svar på.
At 3 av 4 hjørner er knekt, får bli en annen sak.
Velkommen til
Frank E Ring
Registrer deg
eller logg inn
83 medlemmer
66 medlemmer
57 medlemmer
55 medlemmer
46 medlemmer
34 medlemmer
30 medlemmer
30 medlemmer
© 2024 Created by Marius. Drives av
Du må være medlem av Frank E Ring for å kunne legge til kommentarer!
Bli med Frank E Ring