Dårlig Perforering 114

Kommenter

Kommentert av Rune Kristiansen den 25 mai 2009 kl. 2.16

...for å sammenligne..........13 V 14, ca 2 måneder etter. Pent, dvs verdt å ta vare på..........

Kommentert av Rune Kristiansen den 25 mai 2009 kl. 2.09

...........er vel denne, og her har du i såfall enda senere bruk enn notert i boka?

Kommentert av Mitka Engebretsen den 24 mai 2009 kl. 22.49

Nei er ikke jeg som er eksperten;)

Kommentert av Marius den 24 mai 2009 kl. 22.12

Ja, se der du, der har vi et slik som jeg nevner — brukt før 17. mai 1914. Og så på reisende postekspedisjon i tillegg da gitt! Enda mindre sjanse for å finne slike!!! Kan det være en båt mellom Bergen og Trondheim som merket er stempla om bord i?

Kommentert av Mitka Engebretsen den 24 mai 2009 kl. 15.22

Kommentert av Marius den 24 mai 2009 kl. 11.21

Det er grei nok perforering på disse merkene, men akkurat de Mitka har avbildet her er skjevt sentrerte — temmelig typisk for utgaven. Det som er vanskelig å finne, er såklart pent sentrerte merker. Og siden de er "dobbel størrelse", er det en utfordring å finne dem men samtlige tagger i god stand. Slikt gjør frimerkesamling til en litt mer utfordrende hobby enn å "gå på super'n" for å få tak i det du vil ha. Dessuten er disse jubileumsmerkene vanskelig å finne stemplet før 17. mai 1914 — så der har vi en ekstra bonus å lete etter. 10. mai var utgivelsesdato, og slike FDC kan dukke opp på de rareste steder... verdinotering 20 000 i siste Norgeskatalogen™. (Ca 3-5 000 per enkeltmerke på forsendelse... minst ett firma frankerte trykksaker med 5-øren på utgivelsesdagen).

Når disse finnes i utagget versjon, er det så vidt jeg husker å ha lest, snakk om makulatur eller ark som er trykket etter at frimerkene ble trykket... så noen prøvetrykk er det ikke snakk om — eller tar jeg feil her?

Med dobbelttagging, har vi vel allerde bevist at perforeringsmaskinens tekniske oppbygging ikke tillager, slik at dobbelttaggede merker må være forfalskinger.

Kommentert av mpi den 22 mai 2009 kl. 5.54

Hva som kan defineres som slurvete er som kjent alltid relativt.

Med tanke på den kunstneriske utformingen av kobbertrykket på 1914-merkene får dette motivene på dagens frimerkeutgivelser (og liksom-taggene på de selvklebende; som for øvrig minner om "frimerkene"/klistermerkene som fulgte med som bilag i Donald Duck&co før i tiden) til å fremstå som langt mer slurvete enn dette.

For ikke å snakke om stemplingen av merkene; det skal mye til for å overgå stempelkvaliteten anno 2009, så slik sett er vi i en historisk epoke - aldri har frimerkene vært dyrere, og aldri har kvaliteten vært dårligere enn idag...