For LUX-samlere

Her har jeg foreviget noen papirlapper som det ikke vil skade samlere av såkalte lux-stemplede frimerker å få med seg. Symbolsk, sådan.

1. Mørke merker. Mørke frimerker er det minst sexy å samle lux-stempler på. Årsaken er enkel: også stempelsverte er mørk, så gjengivelsen blir sjelden god. Falske luxstempler på mørke merker, derimot, pleier å ha overraskende god gjengivelse.

2. Ekte stempler, slått -- ja de ble slått, ikke dillet og dallet med -- av ekte postfunksjonær (særlig vikarene, som ikke trenet seg gul og blå på postskolen, de kunne dælje noe helt urimelig) er som oftest slått av høyrehendte personer. Avtrykkene er derfor tyngre i den ene halvdelen. Sverten kan da tenkes å være sterkere der. Falske lux-stempler, derimot, enten de er produsert med ekte stempelemner eller typografiske plastklisjeer som gudoghvermansen kan lage på kjøkkenbenken, vil være plassert flatt på dill-og-dall-vis uten karakteristisk fordypning eller svertevariasjon.

3. Enkelte poststeder, eller enkelte stempler, finnes antakelig ikke som lux-stempler på bruksmerker. De som hadde den minste tilbøylighet til å tekkes filatelister, gjerne etter å ha fått toppkarakter på postskolen, passet på å plassere stempelavtrykket litt mot venstre -- for det var slik filatelistene hadde maset om å få frimerkene sine stemplet i flere mannsaldre. Falske lux-stempler, derimot, har jo bare hatt moderne filateli i tankene og er derfor produsert en gang etter 1980 -- med falske stempeletterlikninger som blåøyde samlere lures for penger med.