IV 248 type 1

Kommenter

Kommentert av Marius den 16 desember 2011 kl. 8.26

Det kan også nevnes at graderingen for 9 og 10 punkter i Bahnpost, treffer temmelig bra. Ryktene på by'n pleide si at hvis Ånensen (bokas medforfatter, nåværende NFT-redaktør) hadde stempelavtrykket, sto det i 10, og hvis Refsnes (daværende NFT-redaktør) hadde det, sto det i 9 ;-) Hvis noen flere hadde avtrykket, tipper jeg det gikk fort nedover skalaen. Om stempelet ikke er kjent brukt i boka, lurer jeg på om det betyr at de heller ikke er sikre på om det i det hele tatt ble benyttet til tross for at det ble utsendt? Vel, vel, sjansen for at det ble mottatt post om bord på Sætesdalsbanen via omvandrende togkonduktør, og ikke ved mjølkerampene langs strekningen, selv fra britiske turister, er nok mikroskopisk. Den dag i dag opplever vi jo fortsatt at postbetjenter blånekter å ta imot brev for stempling ved postskranken ;-)

Uansett: Ukjente, 9'ere og 10'ere er vanskelig å finne. Ikke nødvendigvis dyre i innkjøp, men sjelden bevart. I og med at det humpet og dumpet på togene, er mange tog-avtrykk dessuten i så dårlig forfatning at det nærmest ikke blir noe poeng av å vise dem fram i utstillingsfilatelien — eller så vanskelig å tyde litra at man ikke kan si om man har fugl eller fisk i samlinga.

Jeg ville ikke våge å anta noe annet enn 99/1 i favør D/S Eidanger for merket ditt med mindre det er funnet og oppbevart i indre Setesdal eller påviselig vasket av korrespondanse fra togstrekningen. Og korrekt som du sier, at på NK77 ville toget vært utelukket.

Når det gjelder 4-rings nummerstempler, har vi mange tilfeller der det gjeveste alternativet presenteres (i auksjonskataloger, eksempelvis) til tross for at frimerket ikke stemmer med distribusjonsdato — eller at frimerkevaløren ikke var til salgs ved poststedet.

Kommentert av Arne Korshavn den 15 desember 2011 kl. 20.20

Hei Marius

Takk for svar. Jeg er enig i at et enkelt merke med stempel ikke beviser noe, og at man må ha hele brevet/kortet for å være sikker på hvor dette er brukt. Dette tilfelle, med NK68, betyr vel bare at det KAN ha vært brukt begge steder. Hadde det vært NK77 hadde jo Sætersdalsbanen vært utelukket.

Kommentert av Marius den 15 desember 2011 kl. 17.16

Jeg fikk en gang i tiden kloa i en god del korrespondanse fra denne båtstrekningen i tidsrommet juni - august 1898, og mener at NK77 først hadde spredd seg utpå høstparten 1898, slik at det nok var det grovtaggede merket som ble brukt i de mindre sørlandsbyene mai-juli 1898, da Eidanger vikarierte Brevik-KrsS etter en grunnstøting (?) fra en av de store postbåtene. Deriblant en konvolutt (med innhold) med dette stempelet. 

Men her har du iallfall et godt eksempel på at posthistorie samles best på konvolutter, helsaker og omslag. Ergerlig, noen ganger, men sant. Og gjerne med innhold som kan bekrefte avsendersted. Et av brevene jeg fant, nevnte at postbåten ikke hadde ankommet den dagen, men var gått på grunn lenger vest.