frimerker og postkort som kultur og hobby

Krise hos Skanfil?

Noe er frykelig galt når Skanfil som liker å fremstå som seriøse og Norges største frimerkefirma klarer å lire av seg objektbeskrivelser som dette, eller i det hele tatt inntar forfalskinger som soleklart er utført for å lure penger av mindre opplyste frimerkesamlere.

Blir det for mye glansbilder fra Tonga og Micronesia i hverdagen deres?

Visninger: 1426

Vis i full størrelse

Merker:

Kommenter

Du må være medlem av Frank E Ring for å kunne legge til kommentarer!

Bli med Frank E Ring

Kommentert av Magne Hogneland den 26 mars 2010 kl. 8.18: Jeg er helt enig med deg; Dette NK 44 burde ikke kommet så langt som det kom. Men vi er ikke ufeilbarlige, og vi har mange beskrivere med ulik erfaring og kunnskaper. Og i en hektisk katalog-innspurt, slipper dessverre enkelte slike ting gjennom "sensuren". Men poenget mitt er nettopp det at vi ikke FRASKRIVER oss ansvar, men nettopp TAR ansvar, de ganger dette skjer.
Vi har imidlertid eksempler på at ting vi har luket ut og returnert eier med melding om forfalskninger eller reparasjoner, i neste omgang havner på QXL med fullgod beskrivelse.
Alle helst ville vi hatt en almenn aksept for å kunne påføre manipulerte merker et stempel som viste dette og forhindret videre forsøk på salg.
Vi er forøvrig ikke udelt negative til QXL og Ebay. Disse er med på å skape et levende og aktivt marked. Men vi mener at sikkerheten ved handelen gir oss et fortrinn som gjør at samlere ved kjøp og salg bør velge oss...

Kommentert av nrps den 25 mars 2010 kl. 22.38: @Magne Hogneland: Det er vel og bra - og har vel heller aldri vært tvil om - at Skanfil er redelige overfor sine kunder samt setter pris på tilbakemeldinger om "bedervete varer" ala KIWI - Noen Skanfil-bob ala KIWI-bob vil vi likevel ikke oppleve, eller hva? :-)
Det jeg reagerer litt på i ditt innlegg er følgende: sitat "Kilden til denne type ufyseligheter er ofte de mye omtalte nettauksjoner, hvor møkka spres i stort tempo" sitat slutt.

Antar at det der siktes til nettauksjoner som f.eks. eBay og QXL og ikke nettauksjoner som f.eks. Skanfil og Samlerbørsen drifter? Videre forstår jeg godt at Skanfil ikke er overbegeistret for "andre" nettauksjoner samtidig som jeg er vel vitende om at det flyter mye søppel i markedet. MEN - og det er derfor jeg skriver dette: Skanfil kan ikke overvelte sitt ansvar for egne objekter til et et marked hvor "møkk og ufyseligheter spres i stort tempo" og sitat: "...hvor kjøper ikke alltid når fram med sine krav og dermed ofte blir fristet til å selge videre, for å kompensere eget tap." sitat slutt.

Som jeg leser deg så kan nettopp det siste være tilfelle ved dette "ulykksalige" Nk.44, men at historikk kanskje har dukket opp i etterkant? Uansett så er merket så grovt&dårlig reparert/omtagget og samtidig såpass dyrt og sjeldent(?) at det burde vært luket vekk lenge før det ble lagt ut.

Kort sagt så synes jeg dette blir delvis tendensiøst og delvis ansvarsfraskrivende "på andres bekostning" fra deg, Magne Hogneland, korriger meg om jeg leser deg feil :-)

Kommentert av Magne Hogneland den 25 mars 2010 kl. 8.48: Vi ble gjort oppmerksomme på dette innlegget med en korrekt påpekning og for øvrig noen flåsete kommentarer av samme forfatter.

I likhet med KIWI setter vi stor pris på at kundene finner dårlige varer i butikken vår, slik at vi kan rydde disse vekk. Dette eksemplaret av NK 44 er reperforert og er nå trukket fra auksjonen. Vår uheldige objektbeskriver er gjort oppmerksom på forholdet. Med nær 100.000 objekter som går gjennom våre hender i løpet av ett år, skjer dessverre enkelte glipp. Det bør ikke skje, men med hjelp fra påpasselige og observante kunder, klarer vi å luke ut det aller meste.

Kilden til denne type ufyseligheter er ofte de mye omtalte nettauksjoner, hvor møkka spres i stort tempo. Den store forskjellen på nettauksjoner hvor privatpersoner og ”sofahandlere” utbyr sine ”klenodier” direkte til kjøper, og auksjonshus som Skanfil, er ansvaret som selger tar for utbudet og en eventuell handel. Vi kan love at vi ved påvisninger og reklamasjoner av denne type i 100 % av tilfellene holder en mulig kjøper skadesløs. I motsetning til handler på nettauksjoner hvor kjøper ikke alltid når fram med sine krav og dermed ofte blir fristet til å selge videre, for å kompensere eget tap.

Den ”krise-maksimering” som Marius her bokstavelig talt indikerer, anses som et tøvete forsøk på å skape oppmerksomhet.

Med vennlig hilsen
Magne Hogneland
Sjef, Skanfil
www.skanfil.no

PS. For oss er kunder som samler glansbilder fra Tonga og Micronesia like verdifulle som kunder som samler luksuseksemplarer av NK 44 :-)

Kommentert av Torbjørn Arnli den 24 mars 2010 kl. 18.44

Kommentert av Torbjørn Arnli den 24 mars 2010 kl. 18.44: Til Mitka fra en annen amatør i faget. Jeg har eksperimentert litt og funnet frem til en relativt "Skuddsikker" måte å sjekke taggene oppe og nede på et klassisk norsk frimerke, også ut i fra scan eller bilde. Dersom noen andre mener jeg tar feil eller har kommentar, vær så snill og si i fra.

Først må en vite litt om taggingen. På de gamle merkene er det benyttet kamtagging, dvs. at en og en merkerad i arket ble tagget av gangen. Dette medfører at taggene oppe og nede på merkene skal være identiske. (Ser en på krone Oscar er det vanlig med blinntagg, blindtaggen går igjen både oppe og nede på merket). Nålene som stanser ut hullene var ofte litt skjeve, dette vil også bli likt for taggene oppe og nede. Dette kunne også resultere i forskjellig høyde på merkene uten at det har betydning. (Sees ofte som ekstra bred eller ekstra smal tagg nede på sidene av merket.)

For å avsløre omtagging og manipulering har jeg funnet frem følgende metode: Ta et scan av merket du vil undersøke, eller bruk bildet du har tilgjengelig. Forstørr det litt, skriv det ut og klipp bildet i to. Klipp tett inntil taggene på oversiden av taggene øverst på merket, legg det så inntil taggene nederst på merket. Stemmer taggene overens, både i bredde, høyde osv. kan du gå ut i fra at merket er OK, i et hvert fall oppe og nede. Stemmer det ikke, slik som tilfellet er med dette eks av NK 44, styr unna!!!!!!! For tagging i sidene må merket sammenlignes med et bra eksemplar, bredden skal være lik. Har prøvd å legge ved to bilder, et av NK 44 fra Scanfil, og ett av et toskillings jeg mener er OK.

Kommentert av Marius den 22 mars 2010 kl. 17.08: Neppe dårligere tider, men heller det at firmaets team på tallsiden er bedre enn teamet på taggingssiden, tipper nå jeg ;-)

Kommentert av classicstamps den 18 mars 2010 kl. 1.08: Dette merket er omtagget oppe.

Skanfil er også svært opptatt med og få inn faktura for tiden. Dårligere tider?

Kommentert av Øistein Bøe den 15 mars 2010 kl. 23.20: Tja, hvis denne ikke er fikset på hva angår tagging (perf. hull nede/tagging ser mistenkelig ut...) - så er det ihvertfall uansett et knapt nedre høyre hjørne....men at taggingen er tvilsom står jo i objektbeskrivelsen (oi - den leste jeg først nå - men artig å se at jeg ser det også...før jeg kom til å lese beskrivelsen...).

Med salær etc. kommer vel denne på kr. 1000,- Da kan man faktisk få et OK eksemplar på QXL - som ikke er "frisert" hvis man er heldig.

Ordet "lettfrisert" i beskrivelsen er jo også litt artig - hvordan ser "medium" og "hardfrisert" ut.....