Feil i frimerkenes verden

For en liten stund siden fikk jeg tak i et eksemplar av boken Error World. Det var ikke så vanskelig å få tak i den, men heller vanskelig å få vite om den. Frimerkerbøker som ikke bare dreier seg om stempler, postruter, portotakster eller trykkingsforløp er sjelden kost. Her har altså forfatteren Simon Garfield, selv frimerkesamler siden barnsben (med det nærmest selvsagte familiestifing-oppholdet), skrevet ned sine betraktninger om frimerkesamling. Fra sitt ståsted. Og det er britiske frimerker med trykkfeil. For merkelig nok blir frimerker med trykkfeil mer verd enn frimerker som er laget slik de skal. I motsetning til f eks biler, som kjøperen gjerne blir rasende dersom har en feil.

På bokas side hos Amazon blir det framhevet at den passer for alle, især folk som ikke samler frimerker. Det må man kanskje skrive, for å få noen overhodet til å kjøpe den, siden frimerkesamlere er en utdøende rase. Men for oss som samler frimerker, er Garfields ord vel så viktige å legge merke til. Her forklarer han blant annet hvordan postens filatelitjeneste egentlig bare er opptatt av å selge så mange frimerker som mulig til samlere, hvordan disse merkene nærmest har mindre verdi enn påtrykket valør etter noen år, og hvordan de ukritisk støtter opp om og promoterer alt mulig som kan øke antall solgte frimerker per samler. Et godt eksempel i boka er "gutter pairs" (par med marg mellom) og "traffic lights" (fargeprøver i margen, aller helst samme marg som i gutter pairs). Tenk Norge et øyeblikk, og sammenhengen er der: Hvis du ser på et frimerkeark i dag, har det NK-nummer, kontrollnummer, og gudene vet hva nummer, i omtrent hvert hjørne, og gjerne noe midt på også. Enkelte samlere føler derfor at de må ha samtlige hjørner og den biten i midten til fireblokk-samlingen sin (det holder jo ikke med enkeltmerker... ;-)

At det var handlerne som startet og blåste opp boblen med traffic-light-gutter-pairs i England på 1970-tallet, forteller Garfield også. De samme handlerne, mer eller mindre, som nå opererer med "investeringsfond" der frimerker etter fondenes egne utsagn danner grunnlaget for investeringene, gjerne med garantert avkasting backet opp av frimerkekataloger — kataloger som de selv utgir og setter prisene i. Likedan viser han oss hvordan auksjonshusene arrangerer private visninger for kunder med masse gryn i lommene, og hvordan de som selger store samlinger kommer unna med nedimot 0% provisjon, mens vi vanlige samlere blør 20% både for kjøp og for salg. Og at det stort sett er handlerne som presser prisene oppover på auksjoner.

En rekke filosofiske betraktninger, tanker om at hvis man ikke har samlergenet i blodet og samler som liten vil man heller ikke samle noe som stor, familieforhold med frimerke-nerder, hvordan frimerker går fram og tilbake mellom samlere via handlere, de hårfine forskjellene mellom uglesett og super-ettertraktet... mange paralleller kan trekkes, uten at man behøver være enig med forfatteren i alt.

Boken Error World er naturlig nok skrevet på engelsk, men bør ikke være for vanskelig å lese hvis du klarer å følge med på tv-serier uten å lese hvert ord som tekstes på norsk. Den er tidvis tørrvittig i ekte britisk forstand, innimellom flyktig flytende (slik tørste engelskmenn langt fra pub pleier å være), men treffer i frimerkeforstand hovedsaklig rett på planeten hver gang. At historien starter med en skilsmisse, og at kona ikke aner hvor mye penger mannen har brukt på frimerker de siste årene, setter rammen for de mange vinklingene på frimerkesamling som presenteres.

Her er det bare å benke seg på fredag kveld og tråkke gassen i bånn, så er du ferdig med boka i løpet av ei helg. Inkludert porto får du boken Error Worldfor ca 150 kroner. Hva venter du på? Nye frimerker med feiltrykk? Jeg tror ikke du blir skuffet.