frimerker og postkort som kultur og hobby

Frimerkets fremtid - prisnedgang i vente?

Blir prisen for et stemplet eksemplar av NK 1 kr.50 i år 2055? Jeg vil nødig være pessimistisk på filateliens vegne, men det virker som om Posten er i ferd med å formørke frimerkets fremtid i vesentlig grad. For det handler ikke bare om høyt pålydende og høye portotakster, pluss bruken av samlere som økonomisk melkeku uten å bry seg om at Postmuseets samlinger støver ned på avlåste lagre, eller at stemplene blir styggere og styggere. Samt det triste faktum at det trygge, lokale postkontoret legges ned og erstattes med en luke i nærbutikken betjent av folk uten kompetanse og kunnskaper om frimerker, reklamesøppel som fullstendig har overtatt brevets rolle i postkassen, foruten økt bruk av SMS og e-post som erstatning for det skrevne ord på et ark papir. Det handler om helheten; alt i alt ser det temmelig mørkt ut for frimerkesamlingens fremtid her i Norge.

Det er mulig situasjonen vil endre seg noe den dagen Posten mister monopolet sitt og man får fullt fungerende bypost, at personlige frimerker får en langt lavere utsalgspris enn idag, eller at det vokser frem en protestbevegelse mot et samfunn der menneskelighet i stadig større grad blir rasjonert bort til fordel for det som tjener økonomien, slik at brev/postkort blir "in" igjen. Man skal aldri si aldri - selv de gode, gamle LP-platene har fått ny renessanse nå. Men hvis utviklingen får fortsette i dagens tempo, risikerer frimerkesamlingen å havne i den samme fellen som pins-feberen i forbindelse med OL i 1994; et marked av samleobjekter uten praktisk nytte som kollapser når det ikke lenger er bruk for det.

La oss nå se på grunnen til at frimerket er til: Det ble funnet opp som et praktisk middel til å ivareta en nødvendig funksjon i samfunnet, nemlig kommunikasjon mellom mennesker - gjennom å sikre forhåndsbetaling av porto. Med dette hjelpemiddelet bygget man ut et offentlig postvesen som gjorde stor nytte for seg, og slik fortsatte det å være frem til et stykke ut på 1900-tallet, da frimerkene også ble et visittkort for det enkelte land, og man fikk særfrimerker som fremhevet landets historie og egenskaper med ulike motiver. Og etterhvert som antall frimerkesamlere økte, fikk også postverkene øye på en ny inntektskilde, og man begynte med masseproduksjon av Mikke Mus- eller sommerfuglmotiver eller andre merker som utelukkende var laget for samlere, som utgivelser fra lilleputtstater eller den tidligere Østblokken.

Her i Norge holdt man seg lenge til det som den gang ble definert som en "seriøs utgivelsespolitikk", men nå er man på full vei mot et utgivelsestempo som ikke ligner grisen; hvem har egentlig bruk for alle frimerkene som gis ut idag? Om man tenker seg en verden uten frimerkesamlere, ville man i Norge idag ha klart seg utmerket med ett eller to bruksmerker i året - det er simpelthen ikke bruk for flere. Postkortene er blitt erstattet med SMS og brev langt på vei med e-post, slik at frimerkenes opprinnelige samfunnsfunksjon er en saga blott: På mange måter tilhører frimerker gårsdagens teknologi.

Og siden frimerkenes samfunnsfunksjon ikke lenger er til stede, forsvinner også det som gjorde frimerkesamling så populært, nemlig det at dette var en hobby for stor og liten, og det var mange småunger som begynte samlerkarierren sin ved å klippe i stykker mammas og pappas brevpost. Før i tiden var norske frimerker en del av folks hverdag, noe "alle" hadde et forhold til når brevet ramlet ned i postkassen. Dagens unge vet knapt hvordan et særfrimerke ser ut, og mens et årssett i 1980 kostet kr.18,25 og kunne kjøpes av hvem som helst, er ikke bare dagens utgivelser langt dyrere og krever en tykkere lommebok, men det er også - med dagens ulike papirtyper - atskilig vanskeligere å samle Norge komplett. Å samle dagens norske frimerkeutgivelser krever både penger, spesialisering og en solid porsjon flaks. Kanskje artig for en 40-åring, men 12-åringen vil trolig velge bort frimerkene til fordel for dataspillet på PC-en som resten av klassen snakker om. Frimerkesamling i Norge begynte for øvrig med småunger som ville samle "hele verden" i frimerkealbumet. Og river man bort grunnlaget for frimerkesamling blant unge, forsvinner også rekrutteringen - og fremtiden. Det er ingenting som tyder på at det vil være flere frimerkesamlere i Norge om noen tiår; snarere tvert imot.

Et samlerområde som bare er til for samlernes skyld uten praktisk nytteverdi vil enten kollapse (slik OL-pinsene gjorde det), eller holde seg på et lavt prisnivå som er i samsvar med markedet, og som gjør det uinteressant som investeringsobjekt. Før i tiden var et ubrukt norsk frimerke et verdipapir som alltid kunne gjøre nytten som porto, men med dagens portoøkninger samt moms på post blir eldre ubrukte merker nær sagt verdiløse, og skulle man investere penger i 1979 for å få pengene til å blomstre i de kommende 25 årene, fantes det langt klokere investeringsobjekter enn helark av NK 855 i bankboksen. Det som en gang var et verdipapir, kan idag knapt omsettes for pålydende fra 1979, og i takt med inflasjonen er helarkene fra 1980-årene blitt et gedigent tapsprosjekt.

For at et verdipapir skal ha en bestemt verdi, må denne verdien være i samsvar med markedsprisen, og når prisen på et ubrukt, resirkulert A-post-merke ligger på kr.1,50, hjelper det lite at Posten selger A-post-frimerker til kr.7,00; hvem vil vel veksle 1000-lapper i banken når man bare får igjen en 200-lapp? Før i tiden hadde man valget mellom å sende brev eller telegram, noe som var enda dyrere. Idag er konkurrenten e-post som ikke bare er gratis og kommer frem i løpet av noen sekunder, men også mer pålitelig. Kort sagt har Posten priset seg ut av markedet, slik at man idag bare sender brev som en siste utvei - da gjerne med resirkulerte merker. Og når Postens svar på dette er å øke portoen, legge ned postkontorer og bruke 300 millioner på en ny logo, sier det seg selv at denne tankegangen ikke er tilpasset markedet for privatkunder.

Så hva gjenstår når frimerket ikke er et verdipapir, ikke lenger har noen viktig samfunnsmessig funksjon, og heller ikke særlig støtte blant dagens unge? Da gjenstår bare et samlerområde for voksne samlere - som er avhengig av aktiviteten deres. Og hva skjer når samlerne ikke lenger er like ivrige? Da kollapser markedet, slik OL-pinsene gjorde det, eller Færøyenes første frimerkeutgivelser, som folk var ville etter i 1981, men som idag selges for småpenger.

Min dystre spådom er derfor at frimerkesamling i Norge allerede har sett sin storhetstid. Idag er særfrimerker til for samlere, om 15-20 år vil kanskje frimerker generelt være en kuriositet som bare benyttes av samlere, og når antall samlere synker vil markedet måtte tilpasse seg dette med vedvarende tilbud og mindre etterspørsel. Skal man tippe at NK 1 stemplet omsettes for maks. kr.50 i år 2055 om man ser bort fra inflasjonen? Et annet alternativ kan være at dagens lave opplag på særfrimerker og vanskelig tilgjengelige papirtyper fører til spekulasjon og investering, slik at prisene øker merkbart på kort sikt; ikke ulikt det som skjedde i begynnelsen av 1980-årene. Men den dagen investorene trekker seg ut, får man et solid krakk, og prisene synker; historien har en lei tendens til å gjenta seg. Med den forskjell at i 1980-årene hadde frimerkene fortsatt en vesentlig postal funksjon, mens de om noen år trolig ikke vil være stort mer funksjonelle enn selvklebende glansbilder.

Og Posten...? De kommer til å slutte å produsere frimerker den dagen antall ivrige kjøpere blir så lite at det ikke lenger er lønnsomt å gi ut merker. Kanskje blir det pregløse frankeringstrykk som i fremtiden overtar frimerkenes rolle i den grad det blir nødvendig. Postmuseets triste skjebne er et utmerket eksempel på Postens manglende respekt for norsk kultur, og slagordet "Oss mennesker imellom" blir rimelig ironisk når Posten i stadig større grad retter fokus på uadressert reklame fremfor personlig brevpost og en samtale på det lokale postkontoret. Hvis postkasser fulle av reklamesøppel og nedlagte postkontor skal være et eksempel på Postens medmenneskelige kommunikasjon, går vi sørgelige tider i møte.

Visninger: 746

Neste innlegg >

Kommenter

Du må være medlem av Frank E Ring for å kunne legge til kommentarer!

Bli med Frank E Ring

Kommentert av mpi den 19 oktober 2008 kl. 21.18: Takk for kommentar, Marius. Men selv om det var frimerke-boom i forbindelse med Norwex 80 og postfriske merker var i skuddet som aldri før, er jeg ikke sikker på om antall samlere var rekordstort dengang - for i krigsårene var det trolig enda større interesse, og køen ved utgivelsen av Quisling(!)-merkene i februar 1942 strakk seg fra Oslos hovedpostkontor helt opp til Steen&Strøm.

Dette skyldes vel at folk hadde penger samtidig som hyllene i butikkene var tomme, og alt måtte rasjoneres bortsett fra bøker og frimerker. Så nye klubber ble stiftet både her og der, NFT kom med sitt første nummer i 1942, og frimerker ble et yndet spekulasjonsobjekt med flere merker som ble revet bort allerede på utgivelsesdagen - blant annet Universitetet, Legion og Nordraak; disse merkene ble altså i realiteten aldri postalt brukt. Har NK 1942-katalogen der Legion og Universitetet står oppført med kr.6 - en veritabel prisstigning for merker som bare noen få måneder tidligere var til salgs for én krone. For øvrig står NK 272 i kr.2 i den samme katalogen (prisen steg til kr.20 i 1947, kr.40 i 1951 og kr.60 i 1957).

Anbefaler også boken "-Vil du bli med hjem å se på frimerkene mine?" av Øyvind Refsnes som tar for seg frimerkesamlingens historie i Norge fra begynnelsen av; en interessant bok på 192 sider med en liten kuriositet - trolig den eneste og/å-feilen i tittelen i norsk litteraturhistorie.

Når det gjelder Frankering.com kan man ikke laste deg for at utviklerne av forumet har kodet det slik at enkelte ting er som de er, og synes ellers at du har gjort en flott jobb med websiden som helhet - aktivitetsnivået øker desto flere samlere som blir med, og emner er det nok å ta av. Lykke til videre...!

Kommentert av Marius den 19 oktober 2008 kl. 18.46: Når det gjelder frimerker og posten, kan man gå inn i postens årsberetning og søke etter ordet frimerke. Kanskje det dukker opp en eller to ganger, om du er heldig med årgangen.

Postens terminalsjefer vil helst ikke ha frimerker. Stemplingen tar for lang tid, og merker kan falle av og blokkere sorteringsmaskinene. Folka i posten er muligens ikke effektive nok, og teknikerne ikke gode nok.

At det knapt stemples skyldes heldigvis ikke at de er redde for at frimerkene skal falle av og lamme avanserte sorteringsmaskiner, men at posten forsøker å holde konsesjonskravene sine. Siden stempling tar tid, blir de nødt til å dumpe all posten i containere og inn på traileren for å sende til neste terminal. Av samme grunn forekommer knapt portokontroll, eller kontroll av at frimerkene virkelig er ubrukte og ekte. Men si høyt: "Noen som skal være med på lotto-lag?", så blir det liv i leiren.

Hvis vi hadde vært flere som samlet norske frimerker, behøvde ikke posten utgi 40-50 nye merker hvert år med pålydende rundt 500 kr for å dekke kostnadene med lokaliteter, distribusjon (ikke porto, nei) og ansatte som steller med frimerker. I 1980 var det så mange samlere som aldri før, og jeg minnes at årssettet kostet rundt 18 kroner det året. Slik det er nå, blir strategien å melke mer ut av hver eksisterende kunde enn å satse på nye kunder — og når det skjer, bør vi tenke at om en ny kunde legger igjen 500 kr årlig i ti år, tilsier det muligens at postens kalkyler tilsier kostnader høyere enn 5 000 kroner for hver nye kunde! Det er dårlig nytt, det, for noen som opererer i konsumentmarkedet.

Hva gjelder Frank E Ring og redigeringsmulighet, kan jeg bare beklage at noe bedre ikke er mulig for øyeblikket. Men mpi-måten virker jo, og som frimerkesamlere er vi kanskje mer praktisk løsningsorienterte enn hva ryktene på byen måtte bringe.

Når det gjelder søkbarhet på tema, får vi bare oppfordre hverandre til å skrive gode og mange stikkord til hver forumtråd eller blogging de drar i gang. Teknisk sett kan jeg som admin legge til stikkord, men ideelt sett sørger førstemann for stikkordene selv. Husk: mange og gode.

Kommentert av mpi den 19 oktober 2008 kl. 13.12: For å kommentere ubrukte, limløse merker først, blir faktisk ikke alle merker brukt til porto - enkelte kjøper dem for å få dem luksusstemplet uten å gjøre bruk av merkene på brev. Et annet spørsmål er hvorvidt filatelister gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å bruke dem, og her kan jeg komme med et eksempel: Jeg har altså fortsatt noen av PF-arkene som jeg har lovet å gi bort til samlere som ikke har fått tak i dem, og når jeg sender arkene, frankerer jeg konvolutten med et resirkulert merke som jeg ber om å få lukusstemplet i luken på postkontoret. I og med at det er så små beløp det er snakk om, spanderer jeg porto, slik at alt er gratis for mottageren. Hadde jeg derimot måttet stille meg i køen på posten og kjøpe et nytt merke til kr.7, hadde jeg enten tapt penger for hvert ark jeg gir bort, eller måttet be folk om å betale portoen. Så den beste løsningen her er vel å bruke resirkulerte merker...?

En annen ting er forholdet mellom Posten og oss frimerkesamlere: Det er ikke Posten som gjør oss en tjeneste, men vi som gir Posten en solid fortjeneste ved å bruke tusener av kroner på postfriske merker som vi legger i albumene uten å gjøre postal bruk av dem. Så det minste Posten kunne gjøre, var å vise oss en smule respekt ved å ta litt mer hensyn enn tilfellet er idag. Når Frimerketjenesten hadde hatt en samlerluke helt siden 1937, kunne dette vel fortsatt bestå også i år 2008, slik at de som samler Norge komplett med papirtyper slapp å valfarte fra postkontor til postkontor med UV-lampe? Og når Postmuseet hadde sitt tilholdssted i landets største by siden 1947, kunne man vel avse noen kroner slik at man slapp å pakke ned mestparten av samlingen i lagre stengt for publikum, og flytte det lille som er igjen av museet til Lillehammer? Man har da ikke problemer med å bruke 300 millioner på en ny logo, så penger er tydeligvis ikke noe problem...?

Dagens stygge maskinstempler er en annen sak - hvorfor hadde man penere maskinstempler både for 20 eller 50 år siden enn tilfellet er idag? Kanskje fordi den som fant ut at blekksprutstempler var det beste man kunne finne på, ikke brydde seg så mye om det estetiske resultatet? Man skulle tro at verden går fremover, men hva Posten angår, går det tydeligvis i revers; man sitter igjen med inntrykket av at reklamen får total førsteprioritet. Greit nok - hvis Posten vil tjene penger på å sende ut reklame, er det deres valg. Men både vanlige folk som fortsatt ønsker å sende brev på postkontoret, eller filatelister som betaler solide summer for frimerker som aldri blir brukt til frankering, er også kunder som fortjener service og respekt. Tross alt snakker vi ikke om en helprivatisert bedrift, men et stateid selskap som fortsatt har monopol på å sende brev under 20 gram, og å sørge for at hele landet har tilgang til et fungerende postvesen.

Og med tanke på at både jeg og andre samlere i årenes løp har lagt igjen større summer hos Posten for de postfriske merkene våre, er det ikke tvil om at vi burde ha fått langt bedre service enn tilfellet er idag. Inntil den dagen kommer da et lyst hode i Posten finner ut at det kanskje er på tide å lytte til hva samlere mener, kan man fortsette å bruke resirkulerte merker med ren samvittighet. Men samtidig bør man ta seg tid til å gå til postkontoret, og be om å få dem pent stemplet.

Det verste man kan gjøre mot filatelien idag, er å simpelthen å putte brevet i postkassen, og stole på at det går bra. Det gjør det nemlig ikke, for når et brev blir ferdig tygget ut av sorteringsmaskinen, er resultatet enten et ustemplet brev, eller mer eller mindre ødelagte frimerker. Alternativt et brev som blir borte i løpet av postgangen.

Dessverre. Men Posten har seg selv å takke.

Med ønske om en fin dag også til deg.

Kommentert av Arne Korshavn den 19 oktober 2008 kl. 11.49: Nå er det nå engang slik at posten ble ikke opprettet og frimerker ble ikke laget for oss filatelister.
De senere årene er det nok derimot blitt laget mye som kun er beregnet på filatelister.
Når det gjelder «ordinære» postsaker så må vel posten som alle andre utføre denne jobben på den enkleste og billigste måten slik at de kan tjene penger på dette. Det er jo tross alt en bedrift.
Selv om alle ikke liker eller finner dagens stempler interessante, så hører de jo dette med til posthistorien. Vi må da godta at det skjer en utvikling på dette området også??
Hvor spennende det blir for filatelien gjenstår vel å se.
Det er fremdeles mulig å få et pent håndstemplet brev idag, men da må du selv gå på postkontoret og be om dette.
Når det gjelder gjenbruk av ustemplede/vaskede merker så mener jeg dette er postens ansvar.
Hadde de annullert alle merker så hadde ikke dette vært noe problem.
Alle som kjøper slike merker må vel bruke dette til porto?? D.v.s at dersom de ikke hadde hatt tilgang til slike merker måtte de ha kjøpt nye merker på posten, noe som ville medført at det ble mange flere nye merker i sirkulasjon som var postalt brukt.
Jeg mener derfor at vi filatelister gjør oss selv en bjørnetjenste ved å bruke slike merker.
Jo flere nye merker som posten selger og som blir brukt, jo større er sjansen for at de fremdeles vil trykke opp og utgi frimerker.

Kommentert av mpi den 19 oktober 2008 kl. 8.42: Hvis det er artikkelen i forbindelse med den grovtaggete 5 øren som var på E-bay du har i tankene, finner man artikkelen her.

Ellers beklager jeg om det kan komme varsel om flere svar, men det er bare undertegnede som er på farten - da det av en eller annen grunn er umulig å redigere svar på innlegg (som dette) og rette opp feil i forbindelse med eksempelvis lenker, er den eneste løsningen å slette kommentaren og lage en ny. Dette er meget synd, da korrigering/redigering av ting man har skrevet, er en selvfølge dersom man skriver mye og er opptatt av å skrive korrekt - og gjentagelser eller skriveflei har dessverre for vane å dukke opp på de underligste steder.

Med tanke på etterstempling og postal bruk av merker som ble gitt ut for mange tiår siden, er jeg enig i at det neppe er noe som fremtidens filatelister vil stå i kø etter. Men hva Posten angår, synes jeg det ville være underlig dersom frimerkesamlere lydig skulle underkaste seg Postens ønsker i en tid der Posten etter min mening opptrer temmelig arrogant ovenfor samlere med stygge stempler, gjentatt ødeleggelse av brevpostsendinger som er krøllet/brettet når de kommer frem, samt vanskeliggjøring av frimerkesamling. Hvis f.eks. REMA 1000 skulle begynne å selge melk til kr.120 pr. liter og det fantes en eneste butikk i hele Oslo der man kunne fått kjøpt melkekartongene, ville det være naturlig å velge en annen butikk. I frimerkeverdenen har imidlertid Posten monopol, og dette medfører et visst ansvar.

Ved nedleggelse av det dypt savnede Postmuseet, nedleggelse av postkontorer der det er fortsatt er mulig å få kjøpt frimerker av en person med tilstrekkelig kompetanse til å vite hva en papirtype er, nedleggelse av Frimerketjenestens butikk på gateplan, kaos når det gjelder papirtyper slik at det er nærmest umulig å samle Norge komplett, mildt sagt stygge maskinstempler pluss pluss pluss, har Posten etter min mening ivaretatt dette ansvaret på en svært dårlig måte - det virker som om det utelukkende er økonomien som blir tatt hensyn til samtidig som man uten å blunke bruker 300 millioner på en ny (og unødvendig) logo.

Følgelig er det å bruke resirkulerte merker en form for filatelistisk sivil ulydighet, noe som selvfølgelig bør respekteres; frimerkesamlere har også rett til å reagere ovenfor Postens arrogante holdning - å stille seg lydig i fremste rekke i køen endrer dessverre ingen verdens ting. Dog er det en stor fordel å få merkene luksusstemplet, slik at de fortsatt har en samlerverdi.

På den annen side er jo ikke alle enige i dette synspunktet, og man bør respektere hverandres mening selv om man er uenig; uenighet har til alle tider vært en del av filatelien.

Med ønske om en fin dag.

Kommentert av nrps den 19 oktober 2008 kl. 0.15: Har fått 4 e-poster ang. svar i din blogg, men ser "kun" denne ene, og svarer ut fra det, samtidig som jeg sender et lite "psst" til Marius = mange innlegg gjør det av og til litt vanskelig å orientere seg i Frank.E.Ring - leste for en tid siden noen innlegg ang. de grovtaggede posthornmerker - hvilke var veldig interessante - men finner disse ikke igjen...sikkert meg det er noe feil med, men det kunne jo vært artigt å finne tilbake til stoffet likevel :-)

Nok om det - Jeg ser faktisk ingen grunn til at det kan / skal / bør være delte meninger om resirkulering av frimerker, for som jeg allerede har sagt, så er slikt noe av det mest destruerende for frimerkesamling som finnes kan. Om vi ønsker at Posten skal fortsette med å gi ut nye frimerkeutgaver så javel, og bra, men da må samlerene stille i fremste rekke for å kjøpe og bruke nye merker.

Jeg blir litt trist jeg når jeg kjøper en "mix" fra Skanfil, og finner Postjub. og London-merker stemplet og brukt til langt innpå 90-tallet på tydelig "Filatelistisk frankerte forsendelser" Så vi må bedre sette fokus på oss selv, hva vi gjør og hva vi ønsker

Kommentert av mpi den 18 oktober 2008 kl. 22.57: Jeg er enig i at frimerker utvilsomt kan være en kilde til kunnskap, og grunnen til at jeg husker mange historiske årstall, skyldes jubileumsmerkene som ble gitt ut i forbindelse med dette. Og jeg prøver ikke å være negativ - jeg ønsker kun å komme med et debattinnlegg om hvor dagens utvikling i filatelien egentlig fører oss.

Poenget er at selv om frimerkets undergang er blitt spådd mange ganger, var dette i en tid da frimerkene hadde en helt annen samfunnsfunksjon enn de har idag - i en tid uten Internett, e-post eller SMS. Skulle man sende en skriftlig melding, måtte man simpelthen ty til penn og papir, samt et frimerke til å klistre på konvolutten. Idag er situasjonen at tastaturet på datamaskinen eller mobilen har utkonkurrert det håndskrevne brevet - mon tro hvor mange personlige brev dagens unge sender eller mottar i posten i løpet av året sammenlignet med antall SMS og e-post-meldinger? Hvordan kan man da forvente at vedkommende skal få et forhold til frimerket på brevet?

Dessuten tror jeg at frimerkesamling som følge av dette har fått en annen status blant unge enn før i tiden, da minst halve klassen gjerne samlet frimerker i større eller mindre grad i barneskolen. John Lennon hadde sin egen frimerkesamling, og jeg gjetter på at de aller fleste andre også hadde det; barn liker å samle på ting, og frimerker var lett tilgjengelige fordi det var så mange brev hjemme. Men så er spørsmålet: Hvor i all verden skal dagens barn/unge få frimerker fra?

Man behøver ikke nødvendigvis å være pessimist for å se at verden forandrer seg og at det gode, gamle brevet er blitt skviset til side i løpet av de siste årene, og skal frimerkesamling også være en levende hobby om noen tiår, er det greit å være oppmerksom på at frimerket ikke lenger har den samme betydningen i folks hverdagsliv som for bare noen år siden. Derfor må det kreativitet og nytenkning til for å få frimerket til å "følge med i tiden"; egne personlige frimerker kan være et skritt på veien, men pr. idag er de litt for dyre til å kunne brukes som erstatning for vanlige merker.

Ellers skrev jeg altså denne bloggen som et svar på innlegget om hvor lenge Posten vil gi ut frimerker, så dette er bare et innlegg i debatten. Når det gjelder bruk av resirkulerte merker, er meningene som kjent delte, men bruker man limløse merker, er det en fordel å få dem luksusstemplet for hånd på postkontoret. Det er dessverre til liten nytte å betale full pris for nye merker når Posten klarer å ødelegge dem med et hårreisende maskinstempelavtrykk.

Med ønske om en fortsatt fin helg.

Kommentert av nrps den 18 oktober 2008 kl. 20.29: Det er snart 100 år siden de bevingede ord "hvor vil dette ende" ble uttalt, det har likevel vist seg at frimerkesamling som hobby overlever, og at en viss rekrutering faktisk må ha skjedd. Om vi dagens samlere ikke opplever rekruttering, så kan vi takke oss selv for å ikke i sterk nok grad greier å formidle hvilken god hobby det er. Vi må ut dit folk ER og møtes og i tillegg forsøke å komme inn i skolen, og for den del så gjerne helt ned på barnehagenivå! Og det mener jeg faktisk dønn seriøst. Frimerkesamling kan være et læremiddel for det aller meste fra Geografi og Historie til Matematikk og ting som orden og systematikk, for å nevne bare noe. Frimerker har ellers blitt brukt til mye mer enn bevis for betalt porto, bl.a. har Posten brukt frimerker i sine regnskaper mm, om det gjør det enda vet jeg ikke, men det er kanskje tvilsomt? En ting er "likevel" sikkert, og det er at om vi ser fremtiden så dyster som det her kan anes, så må vi gjøre noe annet med det enn å male Fanden på veggen - det gavner ikke noe! Sammenligningen med Pins blir (heldigvis) for lite nyansert, og derfor feil: Frimerkesamling har så mange flere "avvarter" av samleområder at det egentlig bare er fantasien som setter grenser; Sist sett som Sudoku-oppsett i siste NFT - hvilket var noe jeg aldri har tenkt på, men artigt! Hva frimerker som investeingsobjekt angår, så bør vi vel kanskje bare være glade til for at så vanskelig er tilfelle, inkl. at vi i dag kan smile litt av helark-boomen på 80-tallet? Vel-vel: Vi kan begynne i "det små" og da er det første og mest nærliggende å slutte med resirkulering av merker, det er trolig det mest drepende som finnes, og problemet er ikke så rent lite om vi forutsetter at kanskje så mye som oppimot 30 til 40 % av brevforsendelser unngår stempling....

Summa Sumarum: La oss ikke skyte oss selv i foten med dystre spådommer, men heller bedre bruke tid og krefter på å endre det som kan ligge til grunn for pessimisme!