30 kroners posthorn og mer til

Kommenter

Kommentert av mpi den 5 september 2010 kl. 14.40

Svar til Arne Korshavn:

Bruken av fullt navn har vært diskutert før, så det ville ha vært en smule meningsløst å fortsette diskusjonen her; for øvrig blir ikke et innlegg forfattet av nrps eller andre mindre seriøst om vedkommende bruker QXL-navnet sitt.

Når det gjelder "eksperter" finnes det en lang rekke mennesker med solide kunnskaper som vet hva de snakker om, og man skal naturligvis respektere dette. Men selv om en fotballdommer har dømt i øverste divisjon de siste 20 årene, er det ikke synonymt med at han ikke kan feilbedømme et straffespark. Poenget er at det kan være en stor fordel å lære å tenke selvstendig uten å blindt underkaste seg autoritetene, enten det er snakk om informasjon man finner i Store Norske Leksikon eller Wikipedia, eller en auksjonsbeskrivelse på QXL eller andre steder.

Derfor har denne debatten muligens sporet litt av i og med at jeg tok Wikipedia i forsvar kontra Store Norske, men hvis det at jeg er en individualist både som samler og person skal tolkes dit hen at jeg "tenker negativt", kan man jo spørre seg om dette er en rettferdig karakteristikk.

Nei, jeg klappet ikke i hendene da Posten la ned Postmuseet og biblioteket, jeg klappet ikke i hendene da postkontorer ble lagt ned og mangeårige ansatte ble forflyttet andre steder mot sin vilje, jeg klapper ikke for Postens evne til å trykke frimerker med ulike papirtyper uten at en vanlig samler får tak i dem, og jeg jubler heller ikke for auksjonshus som selger manipulerte frimerker som om de var ekte.

Det betyr ikke nødvendigvis at jeg er negativ, men at jeg ser et forbedringspotensiale som man dessverre ikke gjør bruk av; er det så negativt å påpeke dette? Er det så negativt å mene at det ene eller det andre auksjonsfirmaet burde kunne luke ut forfalskningene før de selger frimerkene til kundene sine, at Posten ikke bare bør tenke i kroner og øre og innse at et Postmuseum handler om kultur, eller at spesialartiklene i Norgeskatalogen er verdifull kunnskap som fortjener noe bedre enn å bli syltet ned i en 15 år gammel utgave av NK...?

Hvis det å være frimerkesamler skulle ha vært ensbetydende med å blindt følge resten av flokken, hadde filatelien gått under for lenge siden. Heldigvis er det ikke slik - frimerkesamling er (forhåpentligvis fortsatt) en hobby med rom for individualisme, og denne individualismen bør vel kunne respekteres, akkurat som jeg respekterer de andre samlerne her i forumet.

Så hvorfor se ned på individuelle synspunkter hva frimerkesamling angår og ha ensretting som mål - at alle skal bruke fullt navn, at alle skal mene ditt og datt, eller at alle skal bruke frimerkealbum i samme farge, for å sette det litt på spissen.

Hvorfor ikke heller sette pris på og respektere at vi er ulike - at den ene samler norsk lokalpost mens den andre foretrekker papirtyper, at den ene foretrekker å bruke fullt navn mens den andre ikke ønsker det, og så videre. Hvorfor ikke respektere at frimerkesamling tross alt er en individuell hobby med rom for ulike synspunkter...?

Kommentert av Arne Korshavn den 5 september 2010 kl. 12.14

Ærlig talt skjønner jeg ikke hvor du vil med denne diskusjonen.
Du begynner med å etterlyse tilgjengeligheten av spesialartikler i NK, men jeg lurer på hva i all verden skal du med dem når jeg leser videre i tråden??
Du sier jo at du ikke stoler på noen av de «såkalte ekspertene», eller du har selv valgt deg ut noen eksperter som du mener har rett. Hvordan vet du at det er nettopp disse som sitter på fasiten??
Jeg synes du er svært negativ til alt du kommenterer her på FER, og ærlig talt skjønner jeg ikke hvorfor du i det hele tatt har filateli som hobby. Jeg viser da til tidligere diskusjoner her på FER hvor du også bare kommer med negative holdninger og at filateli bare er mas og stress.
Jeg har filateli som hobby da jeg synes det er en avkobling og trives og har det moro med hobbyen min.
Som sagt, slike negative holdninger til alt vedr. hobbyen vår gagner ikke filatelien.
Du opptrer heller ikke på dette forumet med fullt navn, og jeg har sett at flere har gitt uttrykk for at de av prinsipp ikke svarer på kommentarer fra de som ikke vil/tør stå fram med fullt navn.
Jeg tror jeg også kommer til å gjøre som disse i framtiden, og dette vil bli det siste innlegget fra min side i denne diskusjonen.

Kommentert av mpi den 5 september 2010 kl. 2.14

For å ta et eksempel - man skulle forvente at et stort auksjonsfirma som tar seg betalt med 20% provisjon både av selger og kjøper, hadde såpass ekspertise at de i det minste kunne luke ut falske eller åpenbart manipulerte frimerker. Men gir beløpet man betaler noen som helst garanti for at merkene man kjøper der, virkelig er ekte?

Når man ser på antall falske merker som har blitt solgt på auksjoner inkludert Legion "luksusstemplet" Skudeneshavn samt manipulerte automatmerker som den dag idag selges i auksjonsfirmaets egen nettbutikk(!), kan man virkelig stille seg både den ene og det andre spørsmålet...

Kommentert av Bjørn Eirik Rasmussen den 5 september 2010 kl. 1.18

Tydeligvis andre opplevelser enn jeg har av Wikipedia.
Store Norske trengte penger for at en skulle få folk til å jobbe med ting. At en innimellom har valgt feil folk til å skrive; tja det skjer over alt.
At mange skriver sin oppfatning/variant om noe på Wikipedia gjør at det ikke alltid er like enkelt å plukke ut hva som er riktig av ørten innlegg.
Uansett gidder jeg ikke denne diskusjonen da enkelte tror at det som er gratis er bedre. Det er ikke mitt inntrykk.

Kommentert av mpi den 4 september 2010 kl. 22.07

Svar til Bjørn Eirik Rasmussen:

Om Store Norske leksikon er bedre enn Wikipedia, kan jeg besvare ved å sitere følgende avisinnlegg i Aftenposten skrevet av Karl E. Strømstad:

"Store Norske leksikon sier at alle artikler er kvalitetssikret og har en fagansvarlig. Dette er langt fra sannheten. Jeg har sjekket innen et av mine interesseområder. Alle har «Redaksjonen» som fagansvarlig, noe navn er det ikke mulig å få oppgitt. Felles for disse «kvalitetssikrede» artikler er at de inneholder flere til dels grove feil. Påpeking av disse feil medfører ingen reaksjon fra redaksjonen.

På Wikipedia ville feilene blitt rettet umiddelbart. Det er ingen garanti for riktige opplysninger at en anonym redaksjon kaller en artikkel «kvalitetssikret». Kontroll og oppfølging ved hjelp av kvalifiserte brukere, derimot, er langt mer betryggende.

Kan grunnen til at Store Norske ikke klarer seg på nettet være at det ikke er pålitelig nok?

KARL E STRØMSTAD
Bærum"

Videre viser jeg til denne bloggen med tittelen "Haltende kunnskapsbase" om Store Norske, samt en annen blogg som har en test som slår ut i favør Wikipedia.

Når det gjelder "ekspertuttalelser" generelt, kan såkalte "eksperter" ta feil på lik linje med vanlige mennesker, med den forskjell at de ofte har vanskeligere for å innse at også de kan ta feil. For noen år siden kjøpte jeg noen eksemplarer av en glimrende dansk bok med tittelen "Ekspertene Udtaler" og undertittelen "Autoritetenes udtalelser set i historisk perspektiv" som med en humoristisk undertone siterer en lang rekke "eksperter" og deres totalt mislykkede spådommer og tolkninger av virkeligheten. For å komme med et eksempel, sa Ken Olson, direktør for Digital Equipment Corporation følgende i 1977: "Der er overhovedet ingen grund til, at noget menneske skulle have en computer installeret i hjemmet." Hvilken treffende fremtidsvisjon.

I filatelien har Norgeskatalogens redaksjon gjort en meget god jobb, men innenfor emnet automatmerker var det i 2010-utgaven en rekke mindre faktafeil som jeg håper kan bli rettet opp.

Kort sagt tar vi alle feil iblant, og når man studerer informasjonen i Store Norske grundigere, er den ikke så feilfri som man kanskje skulle tro. Hva Wikipedia angår, blir alle endringer jevnlig kontrollert av frivillige som holder oppsyn med dette, og subjektive/feilaktige endringer blir luket bort. Jeg skal si meg enig i at Wikipedia på langt nær er 100% korrekt, men en gruppe frivillige entusiaster kan bidra med langt mer enn man muligens skulle tro; det er bare å se på Frank E. Ring kontra Posten - hadde det vært opp til oss, hadde mange ting blitt bedre hva frimerkeutgivelser og stempling av disse angår, og Posten hadde antagelig blitt en mønsterbedrift på dette feltet.

Folk som ikke er "eksperter" kan likevel ofte gjøre en bedre jobb enn "ekspertene" selv, og det er i det store og det hele tilfelle når det er snakk om et nettleksikon som Wikipedia.

Selgernes opplysninger på QXL, derimot, kan være i overkant subjektive og er følgelig en helt annen sak. Frank E. Ring er heller ikke perfekt, men bevares - om jeg var i tvil om et merke var falskt eller ikke, ville jeg definitivt stole mer på informasjonen i Frank E. Ring enn et hvilket som helst auksjonsfirma, uansett hvilke "eksperter" som måtte jobbe der.

Kommentert av Bjørn Eirik Rasmussen den 4 september 2010 kl. 19.48

Vedr Wikipedia og "gratis-jobbing".
Her kan en fort komme opp i samme diskusjon som Wikipedia kontra Store Norske på nett. Wikipedia byr på noe feilinformasjon da "Gud og hvermann" kan legge inn hva man vil. Innenfor mitt fagfelt har jeg sett en god del rart. Med Store Norske er man sikker på den info som dukker opp da det kun er folk som faktisk kan det man uttaler seg om som skriver. Slik kan det fort bli med noe av den info som dukker opp på nett (f eks her på Frank.e.ring) kontra NK der alt sjekkes grundig av bidragsyterne. Som sikkert også er tilfelle med mesteparten av det som skrives om på nettet, men ikke alt. Og hva kan man da stole på dersom området er ukjent for meg som samler?
På QXL beskrives som vi alle vet merker til tider i hytt og pine. Det betyr ikke nødvendigvis at noen prøver å lure noen, bare at mange rett og slett ikke har kompetansen til å beskrive objektet riktig. Selv om de i mange tilfeller tror det selv.

Kommentert av mpi den 4 september 2010 kl. 16.22

Svar til Carl Gøran Furst Scheve:

Jeg har stor respekt for alle som bruker fritiden sin til å dele filatelistisk informasjon med omverdenen, enten det er snakk om nettpublisering eller utgivelse av Norgeskatalogen, der jeg ikke er i tvil om at både du og andre som jobber med den, gjør deres beste og at dette medfører mange, mange timers arbeid.

Derfor forstår jeg også argumentet med at ikke alt nypublisert materiale kan være gratis, og i det forrige innlegget mitt drøfter jeg to forslag - enten å samle spesialartiklene i bokform, eller å legge ut tre år gamle (og eldre) artikler på nettet. Det sier seg selv at katalogutgivelsen koster sitt, og jeg beklager om jeg kunne misforstås hva dette angår, men klubben kan vel ikke tjene all verden på at gamle kataloger ligger i tilbudshaugen og selges til kr.10 pr. stk.? Det er i hovedsak dette eldre materialet jeg har i tankene.

Hva ulike salgsmetoder angår, finnes det mange av dem på nettet; noen lager programmer mot betaling og deler ut enklere versjoner til fri bruk, mens Aftenposten har nettavisen gratis, men krever betaling for å få tilgang til arkivet. En mulig løsning for Norgeskatalogens vedkommende kunne være at selve papirkatalogen koster det den gjør idag, men at de som kjøpte den samtidig fikk tilgang til oppdateringer og eksempelvis eldre spesialartikler på nettsiden deres - ingen ville vel tape på at denne filatelistiske kunnskapen ble spredt videre? Jeg har vanskelig for å tro at piratkopierte versjoner av spesialartikler i NK vil dukke opp på The Pirate Bay, for å si det slik.

Når det gjelder arbeidet med videreføring av kunnskap, har jeg all respekt for dere som arbeider med Norgeskatalogen, men i rettferdighetens navn må det også sies at det er utallige andre som formidler kunnskapen sin på nettet uten å få betalt for det - alle som jobber med Wikipedia, skriver på åpne forum som Frank E. Ring og andre steder der folk trenger råd eller oppmuntring, og ikke minst alle som jobber med de forskjellige Linux-distribusjonene. Selv bruker jeg Ubuntu, og jeg er bevisst på at dette har blitt til som følge av tusenvis av arbeidstimer som andre har lagt ned; jeg ville derfor aldri drømme om å ta meg betalt for å komme med mine bidrag til å gjøre Linux mer tilgjengelig og brukervennlig for andre, selv om det også krever sitt å komme med spesialtilpassede løsninger for hardware når man skal kjøre Ubuntu fra et minnekort - noe som er uendelig mye sikrere og mer fleksibelt enn å bruke dinosauren Windows.

Det samme gjelder kunnskap generelt - alt jeg skriver her, og all informasjon jeg kommer med om automatmerker for å gjøre Stangenes sin oversikt bedre, gjør jeg med glede for at samlerne som måtte ha interesse for automatmerker nå, om 50 eller 100 år skal ha nytte av det. Jeg har full forståelse for synspunktet ditt, og jeg respekterer Norgeskatalogens redaksjon, men spørsmålet er altså hvem som har nytte av at nyttig kunnskap i form av gode spesialartikler utelukkende blir gjemt bort i gamle utgaver av NK. Mon tro om det ikke hadde vært bedre å gjøre denne kunnskapen mer tilgjengelig for frimerkesamlere som ikke ser nytten av å kjøpe NK94 idag, og plassere katalogen i en mørk krok i kjelleren som følge av manglende hylleplass i stuen...?

Med ønske om en fin dag, og beklager om det iblant kanskje kan virke som om jeg kommer med kritikk her eller der; det er ikke meningen, men samtidig ville det ha vært temmelig vanskelig å ordlegge seg om man bare skulle komme med positive solskinnskommentarer om alt og alle. Jeg er ikke Ole Brumm, men er ikke i tvil om at han ville ha vært en god venn om også jeg hadde vært bosatt i Hundremeterskogen. ;)

Kommentert av Arne Korshavn den 4 september 2010 kl. 15.32

Her er jeg helt enig.
I stedet for å kritisere bør vil heller takke alle som legger ned mye tid for å ajourføre katalogen.
Som jeg har nevnt før synes jeg at NK spesielt de ca. 10 siste årene har inneholdt mange spennende og interessante spesialartikler.
Disse er jo tilgjengelig for alle dersom du KJØPER katalogen. Vi kan da ikke forvente at alt skal være gratis???
At enkelte velger å dele sin kunnskap gratis med andre er jo opp til hver enkelt.
Jeg har kopier av mye posthistorie liggende og har scannet inn mye av dette som Marius har lagt inn i Digitalarkivet her på FER slik at det også skulle være tilgjengelig for andre, og har også brukt mye tid på dette, men med slike negative holdninger og kritikker lurer jeg på om jeg skal "gidde" å fortsette med dette.

Så til alle som jobber med Norgeskatalogen - stå på, dere gjør en utmerket jobb og fortjener ros i stedet for kritikk!!!!

Kommentert av Carl Gøran Furst Scheve den 4 september 2010 kl. 14.35

Ser at mange kunne tenke seg alle spesialartikler lagt ut på nett gratis
Dette har vært tatt opp men nedstemt, noe jeg forstår siden det er mange enkeltmennesker som jobber "gratis" (jeg også) i forbindelse med katalogutgivelsen. Klubben ønsker jo også å tjene en kr eller to.
Hvis noen hadde vist hvor mye arbeid det ligger bak katalogen burde de litt flaue når de ønsker alt gratis
Min personlige mening er at har man ikke råd til å betale de skarve kr for en katalog en gang i året bør men finne på noe annet å samle på. Vi snakker jo om under 400 kr som er det du må betale på Peppes for en pizza med en brus eller et NK nr 1
Er det pga plassmangel, noe som jeg også har så kan man vel legge bort noen av katalogene, vi samler vel ikke på alt på en gang?
Dette er sikkert litt sårt å høre for enkelte men tenk deg selv, hadde du/dere lagt ned 100 vis av timer i et forskningsarbeid, ville da dere at dette hadde vært massedistribuert til gud og hvermann uten å få noe tilbake enn kritikk for det du har valt å ikke ta med?
Har vi virkelig kommet så langt at alt skal være gratis?
Jeg for min del sitter sikkert på masse info om ting som jeg har lært meg igjennom mange år som samler men alt det jeg jo ikke så lysten på å lære bort til gud og hvermann hvis jeg ikke får direkte spørsmål om enkeltting.
Jeg synes faktisk vi bør gå litt i oss selv og være glad for at noen «orker» å gi ut en katalog hvert år.

Kommentert av mpi den 4 september 2010 kl. 13.46

Spesialartiklene i Norgeskatalogen er interessante nok, men med dagens kvadratmeterpriser i sentrale strøk, er det dessverre ikke alle som har hylleplass til alle årganger av publikasjonen. Derfor er jeg forundret over at redaksjonen ikke har gjort disse tilgjengelige i en annen form - eksempelvis burde det ikke være noe i veien for å legge ut artikler som er tre år gamle og eldre på nettet til glede for frimerkeinteresserte med mindre man ønsker å samle alle spesialartiklene i bokform. Men hvor er denne boken i tilfelle blitt av?

Kunnskap og viten er ikke noe som bare er forbeholdt en bestemt gruppe mennesker, og etter Internetts inntog i de tusen hjem har man en glimrende mulighet til å spre denne kunnskapen videre - det er bare å se på Roald Stangenes sin hjemmeside som tar for seg oppdatert informasjon om norske automatmerker, og som er fritt tilgjengelig for absolutt alle samlere med tilgang til nettet.

Mon tro om ikke NK-redaksjonen kunne ha noe å lære av dette - eller må man også i fremtiden rote rundt i en tykk, tykk bunke med gamle utgaver av Norgeskatalogen som man som følge av plassmangel har stuet i kjelleren eller på loftet for å kunne finne en 4-siders artikkel om et bestemt filatelistisk emne...? Alternativt kunne man skanne inn interessant materiale fra eldre kataloger som man har kjøpt til kr.10 pr. stk. hos en frimerkehandler og legge katalogene i den samme, støvfylte bunken, men er dette en optimal løsning med tanke på filatelien som helhet?

Vi lever tross alt i 2010, ikke i 1980...

• ‹ Forrige
• 1
• 2
• Neste ›
• Side