frimerker og postkort som kultur og hobby

Da er grovarbeidet gjort, og detektivarbeidet kan begynne.....

Puh!!!!!!!
Da har jeg fått scannet inn alle NK100 jeg har plukket ut fra massevaren jeg kjøpte.
Det ble ca. 4.000 merker. Nå begynner moroa!!
Har merket hvert scan ( innstikkskort ) og lagt det i konvolutter a ca. 120 merker slik at jeg lettere kan finne igjen merker som har prikker,flekker,brudd osv. slik at jeg kan sjekke disse mot klisjekjennetegn i håndboka.
Regner med at jeg har ordnet full sysselsetting i lang tid framover...

Visninger: 298

Kommenter

Du må være medlem av Frank E Ring for å kunne legge til kommentarer!

Bli med Frank E Ring

Kommentert av Marius den 11 mars 2010 kl. 22.35: Det er mye å ta av: sår i panna, vorter på nesa, hull i haka, arr på kinnet... og som du sier: blåveiser. Eller øya på stilker. Eller sovende, blunkende... Jeg gir deg beskjed; skjer lite med frimerker her på et par ukers tid nå.

Kommentert av Arne Korshavn den 11 mars 2010 kl. 22.29: Det er i orden - gi beskjed når det passer. Jeg fortsetter å scanne og lete etter merker. Jeg er enig i at 5 avviker mest, ser ut som om han har vært hos barberen og trimmet barten?? Jeg har konsentrert meg om barten, men har også lagt merke til diverse former for kinnskjegg.
Øyet har jeg også funnet i mange varianter ( forskjellige former for "blåveiser").

Kommentert av Marius den 11 mars 2010 kl. 22.07: #5 avviker mest, som du ser. De med utpreget krøll på barten finnes også med avrevne ender. På detaljene rundt øret, ser du forskjellige former av kinnskjegg. I mer ekstreme tilfeller har H7 svære sideburns. Eller iPod-propp i øret, f eks. Jeg får ikke scannet noe nå, men kan vi ikke ta det i en egen tråd med tiden?

Kommentert av Arne Korshavn den 11 mars 2010 kl. 21.33: Har funnet fram noen merker med litt forskjellig frisyre på barten.
Som tidligere nevnt synes jeg alle er forskjellige, men noen avviker mer fra de andre.
Hva er forresten den "riktige" barten???

Kommentert av Rune Kristiansen den 10 mars 2010 kl. 15.15: ..........spennende, jeg kunne også tenke meg....., det finnes vel ikke noen med stempel fra mitt område, med snåle barter? ;-))

Kommentert av Marius den 10 mars 2010 kl. 12.05: Ja, der har du saken: de ser forskjellige ut, omtrent alle sammen. Mon tro hva Kong Haakon selv tenkte de gangene han mottok seg selv som frankering på post ;-) Jeg kan finne noen eksempler i kveld og lime inn her. Men så klart: jo mer dramatisk bartefrisyre, desto bedre.

Kommentert av Arne Korshavn den 10 mars 2010 kl. 11.22: Jeg har scannet inn noe merker og sett litt på disse. Jeg lurer litt på hva du mener med snåle barter??? Når jeg ser nærmere på merkene jeg har scannet synes jeg nesten alle ( hvor barten ikke er dekket av stempel ) er forskjellige. Hvor "snålt" skal det være?? Har du noen eksempler??
Et alternativ er at jeg etter å ha scannet inn alle merkene brenner disse inn på en CD og sender deg slik at du selv kan velge ut de du vil ha.
Et annet alternativ er at jeg sender alle merkene til deg slik at du kan plukke ut de du vil ha og returnere resten til meg..

Kommentert av Marius den 10 mars 2010 kl. 0.50: Jeg tar gjerne noen snåle barter til NK110-samlingen! Lurer på om jeg kan klare å få satt sammen 16 ark til Frimerker i Sentrum. Håndboken fra 1960-tallet oppviser noen få platefeil, men her er det et hav å ta av. Dette er merker du kan gå gjennom på våren, ta frem igjen om høsten — og finne like mye rart da.

Kommentert av Arne Korshavn den 9 mars 2010 kl. 20.43: Så er alle NK110 vasket. Det ble i overkant av 2.000 stk av disse også.
Dette stammer fra massevaren og er nok også "jomfruelig vare".
Er det like mye "varianter" å lete etter her som på posthornmerkene???

Kommentert av Marius den 11 februar 2010 kl. 10.29: 35 øren var som skapt for blanketter: 35-øres postanvisninger og 70-øres pakkepost, så det er ikke overraskende at Postens kilovare fra denne tidsepoken har mest av dem. NK100 var først og fremst et brev-merke. At vi er så vant med dem i striper, er helst fordi mange små steder mellom 1910 og 1918 hadde ekstremt lite utvalg av merker og derfor benyttet 10-øren for å bygge opp til rek eller pakkeporto når de en sjelden gang fikk noe større å sende. 35-øren, derimot, ble etter hvert standard utrustning. Posten hadde dertil et forbud mot å fjerne merkene fra følgebrev og giroer — et forbud som postfolkene hevdet var der selv om det ikke var der, slik de gjorde to the bitter end da frimerkene forsvant fra skrankebruk — dermed fiksa de seg hytter og annet rart i posttjenestemannslaget ved å selge merkene tilbake til frimerkesamlere i kilovare. Du hadde som kunde nemlig krav på å få beholde merkene.