Den endelige slutt på gjenbruksmerker

Kommenter

Kommentert av Marius den 15 august 2009 kl. 8.38

@mpi: kan det du skriver være blant grunnene til at så antatt få unge begynner å samle frimerker anno 2009? At forbrukere (les: frimerkesamlere) stiller andre krav enn tidligere tiders lydige konsumenter?

Jeg har ofte tenkt at PFers inntreden skyldes forbrukernes ønsker om customization (gjelder i dag alt fra framkomstmidler til mobiltelefon), og at firkantede frimerkealbumblad med diktatorisk innrettet plass (som ikke bestandig er så magiske å se på heller) tilhører en svunnen tid / utdøende generasjon.

Og når miniark i Norge har begynt å bli for store, antatt utelukkende fordi de som designer frimerkene skal få mer plass å leke seg på, og at den ekstrautgiften må tjenes inn ved å dytte et 23-kroners merke inn i miniarket, da er vel Posten enda råere i dag enn de som styrte frimerkeutgivelsene under krigen?

Kommentert av mpi den 14 august 2009 kl. 23.20

Vil bare kommentere det siste du skrev - om posten ofrer en tanke på frimerkesamlere når de bestemmer seg for å gi ut frimerker.

Når man ser på norske utgivelser med glatte frimerker (eksempelvis NK 1630) som ikke kan stemples uten å måtte tørkes etterpå, eller miniatyrark(sic!) som er så store at de ikke får plass på en vanlig C6-konvolutt, kan man virkelig undres på hva Posten egentlig tenker på. Men det gjelder ikke bare frimerker - andre bransjer har også opplevd at det har kommet ut produkter fullstendig i utakt med forbrukernes ønsker og behov, og endt opp som dundrende fiaskoer.

Problemet er bare at Posten har monopol på frimerkeutgivelser her hjemme, så uansett hvor mye enn samlerne klager, vil den harde kjernen alltid finne veien til postkontorene og kjøpe merker til samlingen sin. Om det så var et blomstermerke med pålydende på kr.10.000, ville det alltid eksistert samlere som ville vært villige til å pantsette kjøleskapet for å få samlingen komplett. Det har blitt skrevet mange bøker om frimerkesamling, men neppe like mange bøker om samlingens psykologi.

På den annen side var det jo en grunn til at den tyske okkupasjonsmakten ga ut legionmerket i 1941 med et tillegg på 80 øre til et formål ingen "gode nordmenn" ville finne på å støtte, men pussig nok stod mange av de samme "gode nordmennene" i lange køer utenfor postkontorene på utgivelsesdagen, og kjøpte opp hele opplaget. Man kan si hva man vil - men frimerkesamlere er enhver diktators drøm. Uansett hvor upopulære motivene enn er, vil samlerne ikke ta sjansen på å få et hull i samlingen sin, og lydig stiller de seg i køen og kjøper merket. Ikke uten grunn at de fleste diktaturregimer også har pøst på med utgivelser i alle farger og fasonger; fra 1930-årenes tyske merker til DDR, Sovjet og Romania.

Kommentert av Marius den 12 august 2009 kl. 16.47

Siste nytt fra samlere i UK er at merkene kan vaskes av enkelt som bare det.

Hva posten i UK ser ut til å ha gjort feil, er at de unnlot å teste prototypene sine skikkelig: de glemte å gi dem til frimerkesamlere — praktiske eksperter på alt som har med frankering å gjøre.

Lighterfluid, Ronsonol f eks, løser sticky-merkene fra papiret, no problemo, uten å ødelegge frimerket (for frankeringsbruk i hvert fall; for samlerbruk kan du regne med langtidsskader). Attpåtil blir alt limet sittende på baksiden, så det er bare å klebe frimerket på en ny konvolutt og sende av gårde med posten igjen. Og igjen.

"Sauehuer!" tenker du sikkert om postens folk.

Men kanskje var det ikke gjenbruk man ville til livs. Frimerker lar seg enkelt annullere med stempler og penn. I disse tider, med stigende arbeidsledighet og billige kemikalier + kulepenner fra Kina, er egentlig løsningen for gjenbruksspøkelset funnet for 150 år siden.

Kanskje var det falske merker man ville forsøke å demme opp for. Posten liker ikke å snakke om det, men i mange land er forfalskede merker et økende problem. I UK, med sine enkle bruksmerke-design fra 1960-tallet, QEII Machins, florerer forfalskinger.

Siden brukte merker nå eventuelt må samles med papiret bakpå, enten de er på forsendelser eller klipp, er det enkelte som stiller spørsmål ved muligheten for at posten har et ønske om at man bare skal samle ubrukte frimerker. Slikt er de unektelig best tjent med.

Men er det ikke litt paranoid tankegang: Er det noen som virkelig tror at posten ofrer en tanke på frimerkesamlere når de bestemmer seg for å gi ut frimerker?

Kommentert av Marius den 4 juni 2009 kl. 12.16

Ja, altså, samtidig som posten (frimerkeavd.) både her og både der virrer rundt som vettskremte harer og forsøker å forbedre sin 100+ år gamle forretningsmodell med salg til samlere (et marked som skrumper inn av ymse årsaker) — samtidig som UPUs anbefaling er å lage gilde og artige frimerker for å få gad vite hvem til å bli fascinert av dem (offisielt snakkes det om ungdom i Afrika, og [UPUs nabo-kontor i FN] UNICEF er satt på saken) — trår folka i finans og produksjon til med slike løsninger som tvinger samlere til å kjøpe merkene i skranke og få dem stempla med peel-off-papiret intakt for i det hele tatt å kunne ha brukte merker i samlingen sin. Alternativet for framtida er å samle merker uten å vaske dem av.

Akkurat det tror jeg kan være en fordel, faktisk, kors-kors, fordi frimerkesamling forenkles ved at pinsetten og vaskeprosessen forsvinner ut av bildet. Slikt tar tid og trening, og er ikke noe Google-generasjonen vil gidde å drive med. Hengsler og klemlommer forsvinner også, og limstifter kan overta for montering på albumark. Enda enklere, altså.

Men vil det ha noe for seg? For får unga tak i frimerker? I så fall vil jeg gjerne høre hvordan de får tak i frimerker, for jeg har selv ikke snøring på å få tak i moderne frimerker uten å bruke masse penger på det. Selv innsamlingsboksen fra Tubfrim ved inngangen i eldreblokka der tanta mi bor, er notorisk tom.

PS: Hvis du studerer øvre høyre hjørne, kan du tyde hva slags format merket er solgt i: ark, hefte, rull osv. Sikkerhetstrykket med ROYAL MAIL har nemlig forandring på én bokstav, f eks MSIL — temmelig fiffig, eh? Ifølge Royal Mail er dette for å kunne finne fram til produksjonsmetoden dersom det gjøres feil med frimerkene, f eks fosforpålegg. At det tilfeldigvis også gjør merkene mer interessante for "gammeldagse" samlere, finnes det ingen offisiell politikk for. Men jeg tror nå frimerker i bunn og grunn lages for gamlinger; ungene har posten både her og både der for lengst gitt opp å nå frem til.