Har frimerkesamlere rett til å kritisere Posten?

Men før man begynner diskusjonen, er det greit å huske på at det er stor forskjell på det gamle, publikumsvennlige Postverket og dagens blåruss-utgave av bedriften Posten.

Og skulle noen tvile på dette, kan man bare snakke med trofaste postansatte som har blitt forflyttet/måttet omskolere seg eller fått sparken som følge av bedriftens evne til å satse 300 millioner på en ny logo samtidig som man foretar nedskjæringer på det menneskelige plan, enten det er snakk om mennesker som har viet flere titalls år av sitt liv til å arbeide bak postluken eller levering av brevpost til privatkunder.

Etter å ha samlet frimerker i mange år og opplevd nedleggelser av flere postkontorer jeg brukte flittig, har jeg også snakket med menneskene i postuniformene, og lyttet til deres synspunkter. Disse menneskene har jeg stor respekt for, så min kritikk av Posten går først og fremst ut på en bedrifts arroganse ovenfor levende mennesker, som i mine øyne er vesentlig viktigere enn økonomiske resultater, særlig når det er snakk om noe så elementært som medmenneskelig kommunikasjon. At verden ikke står stille må man naturligvis akseptere - men i hvilken form og til hvilken pris?

At tante Olga ikke får betalt strømregningen sin fordi ting skal effektiviseres og alle på liv og død må bruke nettbank i stedet for å snakke med et levende vesen når man betaler for seg? At det å ringe en servicetelefon fører til et møte med en metallisk stemme som forteller deg at du skal velge "tast 1" for å få ett valg, "tast 2" for å få et annet valg, eller "tast 3" for å høre syntetisk ventemusikk den neste halve timen, for å så - om man har flaks, kanskje få anledning til å snakke med et menneske av kjøtt og blod? Hvilke "valg" gir egentlig et samfunn der enkeltmennesker blir betraktet som noe som ødelegger profitten og effektiviteten; en vei som Posten dessverre ser ut til å velge?

Bevares - jeg er ingen gretten gubbe med gebisset i vannglasset som ønsker at verden skal vende tilbake til 1855 og at 4 skilling løve igjen skal bli det eneste lovlige frankeringsmiddelet. Snarere tvert imot. Derfor synes jeg det er flott at debattantene her på Frankering.com kommer med sine oppriktige, kritiske kommentarer i stedet for å bukke med luen i hånden fordi de aller nådigst kan få kjøpt noen merker til albumet sitt. Frimerkesamling handler nemlig ikke om å se seg blind på merkene og betrakte Posten som en slags guddom som begunstiger samlerne med små papirlapper som kan selges videre på QXL; frimerkesamling handler i bunn og grunn om kultur.

Og skal det skrevne ord i et håndskrevet brev med frimerke på ha en reell mulighet for å overleve som kommunikasjonsform de neste tiårene, trengs det faktisk kritiske røster som Marius og dere andre. Poenget er nemlig at Posten nå er inne i en lei utviklingsspiral som ikke fører noe steds hen - med mindre man ønsker mer reklame i postkassen, flere nedlagte postkontorer, et postmuseum utilgjengeliig for vanlige dødelige samt en stempelkvalitet som ville ha gitt en vampyr forstoppelse.

For hva har egentlig skjedd på det postale planet siden årtusenskiftet? Vanlige mennesker, som før sendte brev eller postkort i ny og ne, har gått over til å sende julehilsener på SMS eller e-post, noe som blant annet skyldes fordobling av portotakstene, postmuseet har pakket sakene sine og flyttet fra en by der over en halv million mennesker hadde tilgang til og kunne besøke det, Frimerketjenestens kontor på gateplan i Oslo er nedlagt slik at det å bestille en papirtype idag er omtrent like enkelt som å få tilgang til Kim Jong-Ils soverom, postkontorer har blitt nedlagt og ansatte med flere tiårs kompetanse er blitt erstattet med 20-åringer i Post i Butikk på ICA, vi har fått mer reklamesøppel i postkassen som følge av Postens satsing på de lønnsomme kundene - nemlig bedriftene, stemplene på vanlig brukspost ligner stort sett ikke grisen, og hva blir det neste, mon tro...? Hvor lenge er det til frimerket trekker sitt siste sukk hvis denne utviklingen får fortsette uten at noen sier et kvekk?

Så bare fortsett å komme med konstruktiv kritikk, for hvis man sitter stille som mus og finner seg i alt bedriften Posten måtte finne på, er det synonymt med å forberede frimerkets begravelse. Kanskje noen husker tjenestemerkene som i midten av 1980-årene måtte vike plass for kjedelige frankeringsavtrykk? Et rikt og interessant samleområde som gikk over i historiebøkene - uten at norske samlere reagerte nevneverdig. Idag er det umulig å reversere dette. Og om lønnsomheten og effektiviseringen får råde grunnen uten å møte motbør, blir det en vakker dag også det alminnelige frimerkets tur. Det er bare et spørsmål om tid.

Fortsett derfor med kritikken; man kan starte underskriftsaksjoner, skrive leserbrev i avisene eller lage demonstrasjonstog foran Stortinget om man skulle føle for det. For det er stor forskjell på å syte og klage uten mål og mening og å komme med konstruktive forslag til forbedringer, og i mine øyne virker det som om det er den sistnevnte formen for kritikk som er dominerende på dette nettstedet. Hvert innlegg her på Frankering.com bidrar til å holde liv i norsk filateli, og positiv, velbegrunnet kritikk fører verden fremover; hadde folk sittet passivt med steinøksene for noen tusen år tilbake uten å reise seg opp og finne opp hjulet, hadde menneskeheten fremdeles gryntet og bodd i huler.