En av de mest ettertraktede forsendelsestypene for posthistorisk interesserte samlere i Norge, er portosatsen for blindepost. Blindepostens sjeldenhet skulle i år markeres av posten med frimerker med blindeskrift.
Da QXL i dag begynte å fylles med nystemplede, nyutgitte frimerker, av golfkøllevandrende blind mann med førerhund, ble det klart at postens mest stilrene frimerke av året var utgitt.
Men i dag lot det til at samtlige lux-samlere som gikk mann av huse hadde tatt nettopp denne stilrenheten litt for bokstavelig, kanskje endog i Braille. De hadde nemlig glemt å ta med seg trekkpapir!
Blindeskriftmerket er
temmelig sikkert, siden jeg ikke har tatt i det ennå, trykket på det totalt ubrukelige, harde, sprø og skarpe, semi-finish lakkede papiret som ingen frimerkeadministrasjon ennå har hatt hjernevinninger nok til å fortelle trykkeriet at er helt lavmål å lage frimerker med.
Så: forvent få lux-stemplede 1. dags (med mindre mange går tilbake i morgen med kreppapir i hånda, og griner ved skranken og ber om å få skrudd stempelet en dag tilbake), og bare glem å finne dem pent stemplet i postklipp (eller hva sier du på fredag, Ole?)
Hvis bok- og papirhandelen din ikke
eksisterer/har trekkpapir, så kan kanskje en frimerkehandler hjelpe med
tørkebok — lettlest og anvendbar til mye rart.
Du må være medlem av Frank E Ring for å kunne legge til kommentarer!
Bli med Frank E Ring