Jada, jeg vet, dette er i ferd med å bli en klisjé. Det høres kanskje ut, for de uinnvidde, som å lage storm i cocktailglass, men det er ikke noe annet enn særriøst alvorlig når auksjonsfirmaet Skanfil (Haugesund/Oslo/Sarpsborg/litt Trondheim) og frimerkehandler Finn Aune (litt Asker, litt Thailand) gjør slike brølere som på hver sin kant å selge det samme objektet! Til samme tid! Og attpåtil online!
For mindre enn to måneder siden hadde vi en
parallell situasjon med nevnte Finn Aune og auksjonsfirmaet F C Moldenhauer (mest Bergen).
Javisst, i Finn Aunes tungt profilerte automatiserte nettbutikk (med masse helsides annonser i norske filateli-trykksaker denne høsten) kan du nemlig i dag kjøpe et brev til Burg med noen skillingsmerker. Og på lørdag kan du sitte i salen hos Skanfil på auksjon nr 165 og kjøpe det eksakt samme objektet, der med
lott nummer 5582.
I verste fall vil altså to samlere, glade og fornøyde med sine respektive kjøp, kunne ende opp som bitre uvenner fordi altså enkelte ikke har tilstrekkelig orden i sysakene.
Skanfil og Aune er gamle busser, så jeg forstår
nesten at slikt kan gå an.
Men forstår du at
noe slikt som dette kan gå an? Er det ingen som har sett på innleveringene før de ble satt opp i katalogen? I så fall: hvem er det da som skriver objektbeskrivelsene? Kan vi ikke stole på det som står i auksjonskatalogen? Hva er det vi betaler 20% kjøpsprovisjon for? Moro skyld?!
Du må være medlem av Frank E Ring for å kunne legge til kommentarer!
Bli med Frank E Ring