NK259 Skudeneshavn - the never ending (?) story

Jeg har en stund latt meg fascinere av historien rundt de såkalte "Skudeneshavnmerkene", og etter at dette eksemplaret satte en foreløpig prisrekord hos Skanfil i fjor sommer med tilslag 4100,- pluss salær må jeg innrømme at jeg ble enda mer nysgjerrig; et raskt søk på Frankering eller nettet forøvrig avslører jo lett at disse merkene må være blant Norges mest omdiskuterte. De har som kjent gjort seg fortjent til behørig omtale i falskstemplingsavsnittet i Norgeskatalogen, og da denne omtalen ble tatt inn mot slutten av 80-tallet resulterte det i en viss polemikk i NFT (se utklipp nedenfor), uten at hverken diskusjonen eller omsetningen av disse merkene har avtatt av den grunn. Mye har vært ment og sagt om disse merkene, men hva vet vi egentlig og hvor mye er det mulig å bevise?

Jeg klarte derfor ikke å dy meg og satte igang litt undersøkelser på egenhånd, godt hjulpet av mange diskusjonspartnere i diverse diskusjonsforum. I et forsøk på å samle alle trådene i dette mysteriet prøver jeg å systematisere litt her; forhåpentligvis kan det bidra til å avlive noen myter - og kanskje skape noen nye, men først litt bakgrunnsinfo, som kan bidra til å danne et bakgrunnsteppe for videre diskusjon:

Frimerkeboblen i krigsårene

Året 1941 herjet et regelrett frimerkehysteri i landet; i mangel på andre varer og plasseringsmuligheter begynte både næringsdrivende og Hvermansen å investere i frimerker. Resultatet var en spekulasjonsboble som nesten kunne konkurrere med den famøse tulipanboblen i Nederland noen hundreår tidligere. Spesielt var brev stemplet med det spesielle Førstedagsstempelet i Oslo populært, og opplagene økte for hver utgave som kom. Videre var det spesielt store forventninger knyttet til utgivelsen av merket med tilleggsverdi til inntekt for Den Norske Legion; utgivelsen var behørig omtalt i pressen på forhånd, opplaget var begrenset til kun 100.000 merker fordelt på fem utsalgssteder; Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. 55.000 av merkene ble lagt ut for salg i Oslo, inkludert 10.039 førstedagsbrev, og hele opplaget ble blåst bort på kort tid.

Likere gikk det ikke med utgivelsen av Universitetsmerket en måned senere; opplaget var som for Legionmerket begrenset til 100.000, men nå hadde riktignok antall utsalgssteder blitt lettere utvidet; blant annet ble merkene også solgt i Haugesund og Drammen. Pressen rapporterer om ville tilstander ved salgslukene; i Oslo blir det fort innført begrensninger på salget. De ti første heldige i køen kunne sikre seg et helark hver; de som kom etterpå måtte nøye seg med noen enkeltmerker - om de da i det hele tatt fikk kjøpt noen. Utenfor går svartebørshandelen livlig; ivrige oppkjøpere som sto tidlig i køen gjør fort både fem og ti gangers fortjeneste på dagens handel. Senere på høsten og vinteren kommer det mer snacks både for spekulanter og samlere, i form av V-merker både med og uten vannmerke, og når Quislingmerkene kommer i februar 1942 tramper man hverandre ned i køen nok en gang; om ikke Quisling var spesielt populær var ihvertfall frimerkene hans populære denne dagen...

Needless to say; flere av krigsmerkene, og da kanskje med Legionmerket og Universitetsmerket i særklasse, var vel aldri egentlig tiltenkt noen postal funksjon; de var en ren inntektskilde for Posten (og den Norske Legion, i tilfellet med Legionmerket), og rene spekulasjons- og samlerobjekter for alle andre. Det finnes ytterst få eksempler på at disse merkene er postalt brukt på annet enn førstedagsbrev. Det gjenspeiles også i markedet utover i krigsårene; annenhåndsverdien av både Legion- og Universitetsmerket stiger raskt,og mot slutten av utgivelsesåret 1941 noterer Norgeskatalogen merkene til 6 kr, og man skiller ikke mellom stemplet eller ustemplet. Sommeren 1942 omsettes førstedagsbrev med Legionen for 9 kr på Oslo Filatelistklubbs auksjoner; Universitetet har da sakket litt akterut, og selges for "skarve" 7,50. I 1943 priser Norgeskatalogen begge utgaver til 12 kr, stemplet og ustemplet, og i 1944 rapporterer Aftenposten om butikker som selger merkene for hele 20 kr per stk! Noen måneder senere begynner imidlertid lufta å gå ut av ballongen; krigen er slutt og 15. mai blir Legionmerket gjort ugyldig til frankering. Fra dette tidspunktet synker katalogverdiene generelt noe, og noteringene begynner - naturlig nok - å gå i favør av stemplede merker.

Skudeneshavnmerkene - hva er de?
"Skudeneshavnmerkene" er vel først og fremst kjent som Legionmerker prakt/lux-stemplet "Skudeneshavn" 1. august 1941, som var merkets utgivelsesdag, og det er disse man oftest ser omsatt på auksjoner. Merkene er opplagt ordrestemplet, og har aldri sittet på noen postal forsendelse. De har blitt stemplet opp i store kvanta, antagelig ved at helark har blitt delt opp og enkeltmerker og montert på ark, for så å bli stemplet opp og deretter fått papiret vasket av igjen. Alle merker er stemplet med det samme stempelet; et SL-stempel som var i bruk i Skudeneshavn mellom 1919 og 1943, da det skal ha blitt innsendt og omgravert. Det var et annet, tilsvarende stempel i bruk i Skudeneshavn på samme tid, med en karakteristisk skade nede på ytre bue (se ill. i NFT-artikkelen nedenfor). Denne skaden er ikke å se på noen av Legionmerkene, og en kan derfor konkludere at alle har blitt stemplet med samme stempel. Flertallet av stempelavtrykkene ser ut til å dreie mot høyre, men det finnes et mindretall med venstredreide avtrykk.

Noe mindre kjent er det at det også eksisterer Universitetsmerker i tilsvarende omfang, også stemplet Skudeneshavn på utgivelsesdagen, som var 2. september 1941. Stempelkvaliteten på disse merkene er imidlertid ikke like god som på Legionmerkene, men de er stemplet med samme stempel; dette kan man se ved at teksten i stempelet går lengre ned enn på stempelet med skaden i stempelbuen (høyre ben i "H" vil skjære under øvre tverrlinje med det uskadede stempelet, men vil treffe linjen mer eller mindre rett på i stempelet med skade) - tilsvarende som for Legionmerkene.

Karmøy Frimerkeklubb hevder at merkene opprinnelig var en del av et større bo, som inneholdt både helark og stemplede blokker/arkrester, i tillegg til enkeltmerkene. Jeg har ikke funnet belegg for at slike blokker/arkrester har vært omsatt på linje med enkeltmerkene, og om de i det hele tatt eksisterer.

Hva vet vi sikkert om merkene?

Skudeneshavnmerkene synes å ha kommet på markedet tidlig på 70-tallet, ved at den daværende postfullmektige i Skudeneshavn da solgte et større parti enkeltmerker av Legionen og Universitetet ("et par hundre stk av hver") til FC Moldenhauer i Bergen, som deretter attesterte flere av disse og solgte de videre. Nevnte postfullmektige, som hadde en kjent nese for filateli (han var bl.a. en av stifterne av Norsk Posthistorisk Selskap) skal i følge den lokale frimerkeklubben på Karmøy ha fått merkene i hende via et dødsbo etter en lokal trelasthandler på slutten av 60-tallet. Det kan synes å stemme; en trelasthandler på Skudenes som var godt kjent i lokalmiljøet (han var bl.a. også klokker og aktiv i menighetsarbeid) døde i 1968; samme år som den nye postfullmektige kom til byen. "Stemplet før 1969" har også tidligere vært anført som tilleggsopplysning ved auksjoner der Legionmerkene siden jevnt og trutt har dukket opp, så det kan jo tyde på at denne historien har vært godt kjent i filatelistiske miljøer, men her er det en brist i historien fra Karmøy Frimerkeklubb: De skriver at boet fra trelasthandleren ble "glemt" og "liggende i en fuktig kjeller i flere år" etter at han døde, men dersom vi har med riktig trelasthandler å gjøre gikk det kun kort tid fra vedkommende døde til boet var oppkjøpt av postfullmektigen og merkene var videresolgt...

 Hva angår Universitetsmerkene er de kun sett omsatt i begrenset omfang på auksjoner, i motsetning til Legionmerkene. Men hva er historien til merkene før 1968? Det var det tydeligvis kun trelasthandleren som visste, men i det etterfølgende kan vi ihvertfall forsøke å gjengi noen av teoriene som er fremsatt, og kanskje komme opp med noen nye...

Hvor og når ble merkene kjøpt?

Merkene dukket som sagt opp i Skudeneshavn på slutten av 60-tallet. Uavhengig av ektheten av stemplene er det nærliggende å tro at de ble kjøpt i nærområdet; Stavanger var nærmeste utsalgssted for Legionen og Haugesund for Universitetet. Det har gått med minst to helark av hver til produksjonen; det er lite sannsynlig at alt kunne bli kjøpt samtidig i postluka på utgivelsesdagen, tatt i betraktning det lave opplaget og den store interessen disse merkene hadde, men det er selvfølgelig mulig at noe har blitt kjøpt på svartebørs på utgivelsesdagen. Mer sannsynlig er det at det har tatt mer enn en dag å få samlet sammen slike mengder av disse meget populære merkene, og det burde ikke ha bydd på store problemer; avisene var fulle av salgsannonser for disse merkene i ukene og månedene etter utgivelsen - til en klekkelig overpris, naturligvis.

Hvor og når ble de stemplet?

Det aktuelle SL-stempelet som er brukt i produksjonen var i bruk i Skudeneshavn fra 1919-1943, da det skal ha blitt innsendt til omgravering til TA-stempel (iflg boka "Poststempler i Rogaland"). Studerer man TA-stemplene fra Skudeneshavn ser man imidlertid noen viktige forskjeller fra SL-stemplene: Stjernen er åpen istf lukket og skrifttypen er noe forskjellig (se f.eks. "D" som er mer "firkantet" på Sl-stemplene). Det synes ikke derfor at det kan konkluderes uten videre at det aktuelle SL-stempelet kom tilbake til Skudeneshavn som et TA-stempel, men det kan jo ha blitt brukt som "delelager" til et TA-stempel, enten på Skudenes eller andre steder, eller det kan ha blitt destruert. Det synes derfor å herske en ganske bred enighet (?) om at merkene er stemplet før mars 1943, og at det må ha skjedd mens stempelet var i daglig bruk i Skudeneshavn. Av flere grunner hevdes det uansett at stemplingen av Legionmerkene ikke kan ha skjedd på utgivelsesdagen (hvorvidt Universitetsmerkene kunne ha blitt det har jeg ikke registret noen tilsvarende diskusjon om); både pga den begrensede tilgangen på disse merkene denne dagen, og fordi det ikke er bevist eller registrert noe skipsanløp i Skudeneshavn denne dagen som kunne passet med frakt av disse merkene fra Stavanger (eller Bergen) innenfor postkontorets åpningstider. Sistnevnte synes å være hovedgrunnen til at merkene regnes som etterstemplet.

Hvorfor ble de stemplet, og hvorfor ble de ikke "oppdaget" før?

Dette er selve 10.000-kronersspørsmålet; det er rett og slett vanskelig å se noe motiv for at merkene skal ha blitt stemplet opp før 1943, eller sågar på utgivelsesdagen. Legion- og Universitetsmerkene var kanskje de største spekulasjonsobjektene under krigen, men markedet og folk flest skilte for det første ikke mellom stemplede og ustemplede Legion- og Universitetsmerker i krigsårene; det var jo merkene i seg selv som var "sjeldne". Det var riktignok en ekstra stor interesse for førstedagsbrev, stemplet med det offisielle førstedagsstempelet som kunne forhåndsbestilles fra filatelitjenesten i Oslo. Et og annet lokalt "førstedagsbrev" ble nok også produsert, men da var merkene som regel hjørnestemplede. Det var rett og slett ingen ekstraverdi i - eller noe spesielt marked for - prakt/luxstemplede førstedagsmerker under krigen, så hvorfor da ta seg dette bryet? Et eventuelt motiv for en slik oppstempling kan man jo derimot tydelig se fra og med krigen var slutt og merkene ble ugyldige til frankering, med den verdistigning det medførte for stemplede merker vis-a-vis ustemplede; det ble jo blant annet rullet opp en stor forfalskningssak med et Oslostempel misbrukt på en mengde krigsmerker og førstedagsbrev i 1952.

Når det gjelder Universitetsmerkene er det betimelig å undres hvorfor stempelkvaliteten ikke er den samme på disse, hvis motivet var det samme som for Legionmerkene og stempelet forøvrig er det samme; riktignok er de også pene, med hele datoen synlig, men jeg har ikke registrert noen luxstempler på Universitetsmerkene.

Det er jo også et stort mysterium hvorfor merkene tilsynelatende ble liggende gjemt helt frem til den opprinnelige eierens død i 1968 før de ble kjent; hvis merkene var anskaffet som et investeringsobjekt, noe vi må anta at de var, hadde det ikke da vært naturlig for en investor å forsøke å kvitte seg med noe av materialet når hype'n var på topp, altså under selve krigen?

Mitt arme forsøk på en konklusjon...

Merkene virker å være stemplet med et ekte og tidsriktig stempel, og siden avtrykkene er både høyre- og venstredreide kan det muligens tyde på at to forskjellige hender var delaktige i produksjonen? Det har ikke vært mulig å bevise at oppstempling faktisk var praktisk gjennomførbart på utgivelsesdagene; sannsynligheten taler jo sterkt for det motsatte, og at merkene dermed er etterstemplet. Dersom alt forøvrig er som det skal være, må etterstemplingen ha skjedd før mars 1943, men det er svært vanskelig å se hva motivet skulle ha vært for en slik oppstempling og i et slikt omfang. Et motiv oppstår etter krigens slutt, men da skal det aktuelle stempelet ha vandret heden forlengst. Det spørs om vi noengang finner svaret, eller om Skudenesmerkene forblir trelasthandlerens hemmelighet til evig tid...

For den som er interessert gjengir jeg nedenfor historien slik den opprinnelig ble fremsatt av Karmøy Frimerkeklubb, samt tilsvaret fra katalogkomiteen i Norgeskatalogen: