Piker, vinerbrød og svanesang

Som man rydder, finner man. Det burde kanskje vært alle frimerkesamleres mantra? I dag har jeg trukket fram fra glemselen denne unnselige, tynne, regnskapsjournalen som har overlevd vær og vind i mer enn 100 år:

Heftet, en "Memorial" fra forretningen Otto G Olsen, Fredriksstad, har tilhørt Hans Fr Bang, en ung frimerkesamler, født nyttårsaften 1892 i New York, sønn av en sogneprest.

Av interesse for frimerkesamlere eller folk som lurer på hvordan frimerkesamling foregår, er innholdet:

Hans bestemte seg nemlig for å føre kassedagbok for sine frimerkesamlingsaktiviteter på høsten 1907.

Vi kan lese at blant de første poster er innkjøp for 85 øre fra Olaf Halvorsen — vår velkjente frimerkehandler i hovedstaden. Reidar Olsen står også som kilde til frimerker, kanskje bokhandlerens sønn? De fleste navnene tør være lokale gutter, noen sikkert jevnaldrende med Hans på 14 år.

De tre første byttehandlene foregår med Thommassen. Vi får anta at han stakk av gårde med de beste merkene. Slik er det bestandig. Og siden han er hyppig tilbakevendene, så syntes han nok at han hadde skaffet gromme merker til en grei pris. Frimerkesamlere blir nemlig som oftest nødt til å benytte klingende mynt som mellomlegg; det hører til sjeldenhetene at man klarer å bytte frimerker og komme vel overens med resultatet. Men som 15-åringer er det sikkert enklere enn som 55-åringer.

For lokalsamlere fra Greåker / Fredrikstad skulle man tro at en slik oversikt som dette burde være en gullgruve. Men det er det neppe. Frimerkesamlere samler ikke andre frimerkesamlere; de samler frimerker, brev og postkort.

Og frimerkesamlere har andre fritidsinteresser parallelt, enten de er tenåringer eller de kjemmer sine grå (bare følg med).

Fra siste halvdel av november 1907 ser vi at Hans også har funnet seg en frimerkehandler i London å kjøpe fra: Felix Fischer London står det sirlig notert til venstre for beløpet 5,38 — nokså sikkert et heftig beløp for en tenåring for 100 år siden. Og Reidar Olsen, som Hans tidligere har kjøpt frimerker av, han kjøper nå tilbake merker for det drøye beløp av 1 krone.

Desember måned er frimerkesamlere som folk flest: altfor opptatt til å drive med frimerker. Vi hopper derfor fra november direkte til januar i bokføringen — et regnskapsprinsipp som vi får tro frimerkesamlende revisorer vil nikke gjenkjennende til. For 1/1 er det således innført kr 5 som "julegaver i kontante penge". Og allerede 19/1 lykkes Hans i å overtale Ragnar Storm til å investere kr 3,80 i et godt frimerkekjøp. De foregående to kundene har vært Hans' yngre brødre, Oscar og Ove (senere kjendisarkitekt Ove Bang), så bytteboka har kanskje ikke vært full av godsaker? Eller kan det tenkes at guttene hadde organisert seg og overlot penger til Hans slik at han kunne foreta en bestilling av "fyndlåda" på deling? Kr 9,28 kostet den fra F. Fischer, London. Posten ovenfor beretter om "tilfeldig udgivet porto" for 65 øre, men Hans har jommen klart å presse inn ordet vienerbrød på samme korte linje ;-) Som sagt, også frimerkesamlere faller for fristelsen til digresjoner. Så lenge wienerbrød nytes langt unna frimerker, er det bare sunt og godt, sier nå jeg.

Senere i måneden kommer en mystisk postering: Porto til "Ekko". 5 øre. Så hva var Ekko i frimerkesamlernes verden anno 1908? Noen som har forslag å komme med?

For februar får Hans endelig etterlengtede ukepenger: 1,50 for siste 6 uker. Og "Faaet av papa_ _ _1,00". Det var snilt av sognepresten. Men nå blir fristelsen av penger i lomma for stor. Samme dato bokfører Hans katastrofen: "Et par skøiter _ _ _ 3,50". Frimerkesamling som hobby er konstant under press av andre fritidssysler, allerede i 1908, dere. Da hjelper det lite at han kan innføre 5 øre som "Fundet igjen" dagen etterpå.

Februar blir en utrolig frimerkeaktiv måned for Hans — akkurat som jeg vil påstå er tilfelle for 90% av norske frimerkesamlere: Februar er årets høysesong. Den 17. dukker 20 øre opp som utgift til "Filatelistklubben". Var det en forsamling i Fredrikstad, eller kan det her være snakk om en av de mange sirkulasjonsklubbene som eksisterte? 23/2 har han ført opp 69 øre som "Kjøbt av F Klub", så da er det nok sirkulasjonsklubben som har rukket å ekspedere utvalgshefter til Hans. I 1908 var vel den senere innstifteren av Norsk Filatelistforbund, B C Middelthon fra Stavanger, i full gang med sirkulasjonsklubben sin...

Hans pådrar seg også en saftig utgift denne måneden: Betalt Schjöl for kronemærker _ _ _3,00. Gærning.

Men i mars og april begynner frimerkehobbyens iver å gå over... det begynner å bli mye porto ført inn i boka, inkludert to brevkort til 10 øre stk (som enten betyr utenlandsporto eller frimerkehandlernes favoritt, doble innenlandskort). Og første person identifisert som jente introduseres: "Til Maggie_ _ _0,20". Tenk, ikke om frimerker i det hele tatt; han bare gir bort 20 øre til lillesøsteren sin (senere lærer ved Smestad skole i Oslo).

2. april 1908 synes det hele å være slutt. Hans selger for kr 3,00 til Skovgaard — muligens en klassekompis fra Fredrikstad-traktene. Er det kanskje kronemerkene som er blitt for dyre å ha stående i albumet? Slik er det for frimerkesamlere: Vi kjøper når vi føler at vi har råd til det, vi kjøper når vi ikke føler at vi har råd til det, og en eller annen gang må vi gå i gang med å kvitte oss med det vi har samlet på — ofte av rent økonomiske årsaker. Gjeld, skilsmisse og død er de vanligste grunnene til at frimerkesamlere slutter å samle. Kanskje traff Hans en jente? Kanskje fikk han helt andre fritidsinteresser? Kanskje var det sommeren som var i anmarsj? Eller kanskje han bare gikk lei av å bokføre frimerkerelaterte transaksjoner? Hans var nemlig i den aldersgruppen hvor frimerkesamlere blir til vanlige mennesker i noen adrenalinfylte, hektiske tiår, før de igjen gir seg samleriet i vold som godt voksne.

Så gjorde da også Hans. Hvis ikke hadde neppe jeg, en frimerkesamler, endt opp med frimerkeregnskapet hans fra forrige årtusen. Da Hans døde virker det som om sønnen hans kan ha fortsatt å samle. Men sønnen var barnløs, og alt ble solgt til en samler / frimerkehandler som, etter hva jeg har fått høre, solgte kasse på kasse i lang tid på auksjoner. Veldig mange av kassene med norske brev ble kjøpt på auksjon av en frimerkehandler med base i Oslo, og mange av brevene dukket senere opp hos en frimerkehandler i Bergen.

Og ja, jeg måtte lete mer enn litt for å finne et brevkort som passet.