frimerker og postkort som kultur og hobby

Still klokka, slå på (tids)maskinen...

Bærre lækkert — hipshakin' Norwegian postage stamps.

~~Klokka 10:00 skal etter planen dagens frimerkeutgivelse (2009-08-21),~~ Dagens utgivelse omhandlende norske rock-musikere som var populære før jeg ble født (ålreit da, jeg husker Per Elvis Granberg fra minnemarkeringen på Chateau Neuf etter at EP overdosa), ~~slippes løs på nettet~~ er sluppet. Ganske fornøyelig lesning, faktisk, fanziner som omtaler d'herrer som nå kommer på frimerker. Kan kjøpes på ekstremt velassorterte serveringssteder, f eks Teddy's Softbar i Brugata i Oslo, rett rundt hjørnet for postkortbutikken Bærre Lækkert, og således naturlig lunsjsted på shoppingtur. Og Jan Rohde hadde vel en utenlandsk fanskare som overgår det meste i norsk populærmusikk (frimerkejuntaens ordvalg, ikke mitt). Offisiell frimerkelansering ~~blir~~ var i Trondheim på rockemuseet, eller opplevelsessenteret som er den offisielle betegnelsen som kulturministeren må ha trukket opp fra skrivebordsskuffen sin. Apropos, hvor la jeg nå monogramlommetørklet mitt?

Merkene selges såklart i rull, som i rock 'n' roll, og vi vil finne dem i store kvanta utover høsten, etter hvert også som gjenbruksmerker. Se heller ikke bort fra en samle-CD i Postens regi.

Når Posten Norge Frimerketjenesten nå endelig tar steget over i mer populærkultur, vil jeg personlig håpe at det ikke utelukkende er et uttrykk for det pågående kulturminneåret, men at vi også i fortsettelsen får se annet enn sjøpølser, fjørfe og utstoppa rovdyr. Det er snart bare folk uten internettforbindelse som vet hvordan slik natur ser ut.

Det er så mye annet å ta av som former oss og samfunnet.

Hamburgere for eksempel. Klassikere fra veikanten på tur med bil og familie. Stekt i steikepanne på kafeen. McDonalds åpna tross alt ikke i Oslo før i 1983. Malik var der først. Eller en skikkelig oksebiff, ikkeno' mjælkeku, men en olm stut. Det har jeg savna fælt på norske frimerker.

Men jøsses, jeg er overvettandes happy for at norsk rock kommer på frimerker. Takk, Posten.

Det var vel Jokke som sang noe sånt som: "Er du av dem som liker best å sitte inne, sitte inne med samlinga når sola skinner... da er'u ikke alæine".

Visninger: 268

Kommenter

Du må være medlem av Frank E Ring for å kunne legge til kommentarer!

Bli med Frank E Ring

Kommentert av Arne Korshavn den 26 august 2009 kl. 22.42: Jeg har nå kjøpt en rull som jeg skal bruke til porto og alle som får brev fra meg vil i alle fall få se de nye merkene med de gamle rocke-stjernene.

Kommentert av Marius den 26 august 2009 kl. 20.14: Sverige har hatt mange slike populærmusikk-utgivelser gjennom årene. Med Sahara Hotnights i 2004 f eks. Men har det hjulpet Sverige som frimerkeland noe? Blir det flere frimerkesamlere? Selges det flere frimerker? Brukes det flere frimerker?

Eller enda mer viktig: hvordan ser man at et frimerke er svensk? Eller norsk?

I en tid der kontroll med design og symboler har utviklet til noe av det viktigste som foregår i bedrifter, velger Posten både her og både der å la skuta seile sin egen sjø. Vi mangler konsekvent felles designelementer eller identitetsskapende retningslinjer for design på norske frimerker — og de svenske virker ikke et hakk bedre. Slik mister frimerkene fokus allerede før startstreken. I dag, slik det oppfattes av forbrukere, er "uten fokus" synonymt med tapere. Damer synes menn "uten fokus" er tapere. Menn synes Porsche Cayenne er for damer. Hvor mange stemmer Venstre om tre uker? Hvor mange vidt forskjellige typer frimerker har Norge utgitt bare i år? Hvor håpløse er detaljer og farger på de fleste merkene?

Gi meg en T! Gi meg en A! Gi meg en P! Gi meg en E! Gi meg en R! Hva får vi da?
Fem valørløse merker i en frimerkeserie.

Fokus og spesialisering er slike ord som får markedsførere til å vri seg i stolen av vemmelse. Ved å begrense vareutvalget, vil vi ikke da ødelegge muligheten for profitt? tenkes det.

Se hva posten i Storbritannia har gjort. De gir fullstendig beng i frimerkesamlerne og deres ønsker. Pøser på med særmerker for de rareste jubileer, innbilte som reelle. Hefter og Smilers sheets velter ut av dynga. Og selv om samlere faller fra som fluer, selger engelske frimerker som hakka møkk allikevel. Hvorfor? Sikkert mange årsaker til det, men en hovedårsak kalles Machin heads. Dronninghodemerker. Noe utrolig mange frimerkesamlere over hele verden kappes om å gjøre bra. Disse er det britiske fluepapiret for mersalg av filateliprodukter.

I Guinness rekordbok har Norge noe liknende: posthornserien. Men klarer Posten Norge Frimerketjenesten å gjøre noe ut av den? Nei. Historisk sett har de forsøkt å ta livet av den mange ganger, og forsøker kanskje nå også. Tenk om posthorn ble like populært som Machin heads? Det siste fra dronninghodefronten er at BPO med suksess ser ut til å portere designet til selv automat-etiketter. Og som selvklebende ikke-vannløselige har de kommet for å bli, uten at jeg har hørt om noen som tenker på å slutte å samle dem. Og de kommer i mange varianter, med små forskjeller som gjør at selv halvblinde klarer å skille dem. (Se Kolbjørns blog under). Faktisk er noen av dem utgitt i ruller på 10.000 merker (ja, titusen på rullen, og ikke til salgs via Frimerketjenesten i singler ;-) med pålydende £6.900, eller rundt regnet 70.000 norske kroner. Noe å ha i postfrisksamlinga, eller hur?

Så tenk dere nå, at Frimerketjenesten her hjemme på berget begynner å lage en fruktbar slagplan for å åpne flere folks øyner for å samle frimerker — norske frimerker, som jo er deres gebet. QEII kan ikke leve evig, og Machin kan ikke lage ny design av neste regent, så den serien er nødt til å ende. Men kan vi få en gjenoppliving av posthornmerkene? Litt filatelistisk munn-til-munn i begynnelsen, promo-materiell på mange språk, markedsføringbudsjetter med litt livs- og trivselsrom, flere utgivelsesformer, større fokus på samlingsformen fra Norsk Filatelistforbund, Handlerforeningen, Skolefritidsordningen, og deg og meg, ja, da tror jeg den tradisjonelle filateli-stilen i forbedret utgave kan ha en framtid for NORGE. (Vel, vi må nok få posthorn med NOREG også, men det har liksom ligget i luften en stund).

Bildemerkene får jeg komme tilbake til en annen gang.

Og ja, Rune K, din luring, du skjønte at det var noe på gang her.

Kommentert av Bjørn Tønseth den 26 august 2009 kl. 11.47: har også kjøpt
men....
dette klarte Sverige å utgi i 1991......

Kommentert av Rune Kristiansen den 21 august 2009 kl. 19.02: .........musikk, gammel rock er bra det, så jeg har bestilt bok med cd, frimerker og gullbrev av alle ting. Kunne jo bare ha kjøpt cd men nei måtte ha med hele tilbudet. Så d så.
Det er første gang jeg har bestilt noe sånt av posten. Har nøyd meg med frimerker. Men du verden hvor mye posten har. Du kan rett å slett bare kjøpe alt som kommer med en frimerkeutgave, så har du en komplett samling med en gang. ferdig med det. Ruller nok inn millioner der ja.

Husker jeg hadde en sånn rød lekker bok med merker jeg også..............2, og 5 ja til og med 500 og 1000 kr merke, lurer å hvor den ble av...........

OG Marius jeg leser kansje som en .......... men jeg begriper ikke hva du åller med. Er du på den siden eller på den andre, eller midt i mellom, eller er det bare ull. Forresten glem det. Vil ikke vite........WYSIWYG

Lykke til med frimerkemotivene, det høres for....rade fornuftig ut. Jokke har mange bra tekster, og jeg liker å sitte inne ............ KLIKK

Ha en go frimerkehelg.........

Kommentert av Arne Korshavn den 21 august 2009 kl. 18.24: Long live Rock 'n Roll!!!!!!!!!
Ja det var tider det!!
Sitter og mimrer litt om de "gode gamle dager". Fant tilfeldigvis igjen min første røde Psostsparebankbok. Det var dengang man var rik og velstående og hadde "penger på bok" ;--))