frimerker og postkort som kultur og hobby

Trenger vi egentlig frimerker med tagger?

Jeg kan forstå at bruken av tagger så å si er selve symbolet på frimerker, og at man således også har tagger på selvklebende merker, men hvilken praktisk hensikt har i grunnen taggene - bortsett fra å skade merkene når merkene løsner fra konvolutten, noe som forresten forekommer svært ofte på forsendelser der limtuben har vært i bruk.

Før de selvklebende frimerkene gjorde sitt inntog i Norge i 1997, hadde jo taggene en praktisk hensikt - nemlig å løsrive merkene fra arket, noe som også har gjort frimerkesamling mer interessant og opphøyet relativt vanlige posthornmerker til grovtaggede rariteter. Ulempen er at en god del merker i årenes løp har blitt kastet og gått tapt som følge av brettede eller til dels manglende tagger.

Men den tiden er som kjent forbi, og med dagens såkalte "heftemerker" eller selvklebende merker på rull, har taggene ingen annen reell funksjon enn muligens den estetiske, skjønt også dette kan diskuteres - for min del synes jeg at taggene på selvklebende merker har mye til felles med "frimerkene" som før i tiden fulgte med i Donald Duck&co, og bare var der for å symbolisere at "dette skal forestille frimerker", i motsetning til klistermerker av det alminnelige slaget.

På den annen side har man også de norske automatmerkene som aldri har hatt tagger, og like fullt er frimerker. Selv i vår limløse tidsalder blir langt færre automatmerker skadet, simpelthen fordi det må mer til for å skade et utagget frimerke.

Spørsmålet er derfor om man kanskje ikke bør gjøre som i enkelte andre land, og la de selvklebende merkene være utagget. Dagens utgivelser minner likevel så mye om fargerike glansbilder at jeg tviler sterkt på om det filatelistiske aspektet ville gått nevnverdig tapt, og fordelen med utaggede selvklebende merker ville ha vært færre skader, og flere merker som kan bevares for ettertiden.

Visninger: 1597

Kommenter

Du må være medlem av Frank E Ring for å kunne legge til kommentarer!

Bli med Frank E Ring

Kommentert av Arvid Løhre den 24 november 2009 kl. 12.34: Hei! Jeg foretrekker å svare på innlegg fra folk som står fram med fullt navn, men dette er et greit blogg-innlegg jeg godt kan utdype med litt informasjon.
Frimerketagger har hatt sin funksjon i forbindelse med postautomatisering. Første generasjon maskiner forutsatte forferescerende frimerkepapir for å ordne brevposten riktig vei for ordning, stempling og sortering. Ved andre generasjon brevordningsteknologi, scannet maskinene etter frimerketagger, og man sluttet med fosforescerende merker. Teknologien var da visstnok god nok til å kjenne igjen "norsk" tagging. Jeg antar at dette var grunnen til at også frankeringsavtrykkene i en periode hadde en slags tagging, men kjenner dessverre ikke detaljene godt nok. Teknologien krevde tagging på minst 2 sider, jfr heftemerkene dengang.
De maskinene som brukes i dag, kjenner igjen norske frimerker, og alle nye norske frimerker - og de vanligste tilbake til 1980-tallet - er lagt inn. Det skal være omlag et dusin punkter på hvert frimerke som ligger i minnet. Jeg har også blitt fortalt at i forbindelse med NK 1701 Svalbardmotiver av Kåre Tveter, det hvite tilsynelatende motivløse frimerket, fikk de problemer med å finne nok punkter!
Dette er vel informasjon som ikke er spesielt godt kjent? Men som sagt, taggene har hatt sin funksjon opp til våre dager. Vet ikke helt om de nå er helt uten funksjon i forbindelse med selvklebende merker, men jeg vil anta det.
Selv foretrekker jeg stort sett tradisjonelle frimerker med lim - og tagger - når jeg f. eks. skal ha merker til stempling i forbindelse med min hjemstedsamling. Stoler ikke helt på arkivbestandigheten på de selvklebende ennå - enten de er med eller uten tagger. Men det er et annet tema.