frimerker og postkort som kultur og hobby

Hvis noe er for godt til å være sant...

Solgt for kr.1700. Stemplet har mange likheter med merket til høyre (men er ikke identisk), solgt på Germetens frimerkeauksjon 76 for kr.1200.

Til salgs for kr.1500. Beskrivelse: LEGION - LUX nær rettv. fullst. SL SKUDENESHAVN -1 VIII 41 - SE Poststempler I Rogaland 1848-1969 - side 120 for nærmere informasjon. NYDELIG MERKE

(Kilde: Google)

Antar at de fleste her kjenner til TV-serien "The Real Hustle" ("Svindlertriks") som går på TV 2 onsdag kveld. Og tenk så mye enklere frimerkesamling ville ha blitt om man tenkte følgende tanke:
Hvis noe er for godt til å være sant, er det antagelig det...
...hver gang man ser et super-hyper-mega-luksus-objekt. Ikke slik å forstå at jeg benekter at slike objekter eksisterer, for det gjør de.

Men sannsynligheten for at e-posten fra Mr. Smith fra Nigeria er ekte - der han skriver at han trenger hjelp med å overføre en skjult formue på 41 millioner dollar og vil belønne rikelig den som hjelper ham, er også til stede. Bevares - det er definitivt en viss sannsynlighet for at det virkelig eksisterer en filantropisk Mr. Smith som trenger støtte i forbindelse med den skjulte formuen, og at han derfor henvender seg til en ukjent person på den andre siden av jordkloden. Men hvor stor er sannsynligheten for at e-posten er sann i forhold til sannsynligheten for at den ikke er det?

Det samme er tilfellet med frimerker - eksempelvis Legion-merkene. Opplag 100.000 i en tid da lett hjørnestempel var på moten og merket ble utsolgt utgivelsesdagen; altså et frimerke som aldri hadde noen reell postal funksjon. La oss være optimistiske, og gjette på at 5 av merkene som har et pent sentrert stempel, virkelig er ekte, hvorav minst ett merke har blitt ødelagt i årenes løp. Hvor stor er da sannsynligheten for at en selv er den heldige Fetter Anton som har fått tak i et av disse merkene?

Og hvor stor er sannsynligheten for at lykketreffet kan være en etterstempling, et falskt stempel, en kopimaskin som har vært i bruk, eller simpelthen et tegnet stempel? Hvor stor er sannsynligheten for at noen dro ut til Skudeneshavn for å få stemplet merker som var kjøpt et helt annet sted? En tysker som ikke behøvde å bry seg om krisetider og bensinrasjonering, og som etter å ha ankommet Skudeneshavn fant ut at han ville ha en mengde enkeltmerker tilgriset med et stempel som var stikk i strid med datidens stempelnorm? Eller en liten, grønn mann på besøk fra en fremmed klode?

Alle står fritt til å kjøpe det de selv ønsker, men for å unngå anger etter dyrere frimerkekjøp burde man være klar over begrepet sannsynlighet, og huske at hvis noe er for godt til å være sant, er det antagelig det.

Problemet er at altfor mange frimerkesamlere - og folk for øvrig - dessverre er grenseløse optimister, og det virker som om de fleste tror at det er deres tur til å gjøre Det Store Kuppet. Ikke uten grunn at folk spiller Lotto og jubler når de får en e-post med det gledelige budskapet om at nettopp de har blitt trukket ut til å vinne $77.777.777 i et lotteri de ikke engang visste om; det eneste som skiller dem og gevinsten er administrasjonsutgifter som må overføres til en anonym bankkonto på Bahamas.

På den annen side er det alltid noen som har flaksen på sin side og vinner den store gevinsten i Lotto, liksom mye tyder på at det fortsatt er mulig å få kjøpt ekte, usignerte malerier av verdenskjente kunstnere relativt rimelig. Så sent som i 2007 ble et lite maleri som nå antas å være malt av Leonardo da Vinci omsatt for om lag kr.100.000. Om dette er en genuin da Vinci, vil verdien være bortimot en milliard. Skjønt - er maleriet virkelig ekte, eller vil "ekspertene" bestride dette om noen år; det er fremdeles ikke bevist at fingeravtrykket er da Vincis, og det som regnes å være ekte den ene uken, kan bli stemplet som uekte den neste. Og hvor stor er sannsynligheten for at bildet man kjøpte på loppemarkedet i sommer også er malt av den store kunstneren...?

Hvis noe er for godt til å være sant...

- - - - - - - - - -

Her er forresten flere Skudeneshavn-stempler på NK 259. Andre kan sikkert finnes ved å søke på Google, eller websidene til diverse auksjonsfirmaer; man finner det meste med søkeordene "nk 259 skudeneshavn".

- - - - - - - - - -

Og her er enda et Legion-merke stemplet Skudeneshavn, for øvrig også omtalt i denne forumtråden her på Frank E. Ring.

Visninger: 3245

Kommenter

Du må være medlem av Frank E Ring for å kunne legge til kommentarer!

Bli med Frank E Ring

Kommentert av Kolbjørn Schjølberg den 12 januar 2021 kl. 8.39: ...og Legion lever utrolig nok videre til stadig høyere priser...

Kommentert av dansknorsk den 22 mars 2012 kl. 14.44: Nå ligger dette merket på Skanfil sin auksjon igjen, uten noen videre kommentar. Synes ikke at det er noen grei forretningspraksis fra et firma som sikkert har grei omsetning i utgangspunktet. Sendte dem melding om det i fjor, da oppdaterte de beskrivelsen til "omdiskutert stempel", men det er visst glemt allerede.

Kommentert av dansknorsk den 11 mars 2011 kl. 21.51: skanfils auksjon, objekt 6394

http://www.skanfil.no/LotMenu.aspx?gotolotno=6398

"omdiskutert stempel"

Kommentert av Villy Verstad den 29 januar 2010 kl. 20.05: I NFT 3/1989 side 110 er det gjengitt en artikkel sakset fra "Seilsluppen Restaurationen", som er medlemsblad for Karmøy Frimerkeklubb, om Skudesneshavn-stempelet sett fra en annen side. Det er interessant lesning om hvordan Legionen, ifølge forfatteren, ble stemplet med Scweitzerstempel type SL, og andre krigsmerker med andre typer Skudesneshavn-stempler. Skudesneshavn hadde bl.a. to tilsynelatende helt like SCW. SL stempler, hvorav det ene , som har ett brudd i ytre ring kl 7, ikke er sett på Legion-merker.
I NFT 4/1989 er det katalogkomiteen v/Harald Tysland som har sine betraktninger hvor konklusjonen er: Katalogkomiteen betviler ikke at merket er stemplet ekte på Skudesneshavn, men at dette er blitt gjort etter 1.8.1941
Noe klokere ble jeg vel ikke av disse to artiklene, men en god historie er det ihverfall.

Kommentert av Marius den 12 januar 2010 kl. 18.09: Bare tenkte litt på dette her:
"Når alt kommer til alt, er krigsmerker med super-hyper-luksusstempler en slags svarteper-lek hvor de aller fleste vel forstår hva leken går ut på; folk som kjøper et enkelt frimerke til kr.2000 på auksjon er ikke glade nybegynnere som har arvet et album med 150 forskjellige Disney-merker; det er folk som vet, eller i det minste burde vite hva som står om falskstempling i NK. Og fremfor alt - de gjør det frivillig, på samme vis som boligkjøpere som blar opp over to millioner for en knøttliten ettroms på Majorstuen og bidrar til å presse prisene hinsides all fornuft."

Parallellen du presenterer er jo klar nok: når noe går under et gitt punkt som spekulanter mener de kan dra ut profitt over, slår de til. Og følger man med på de som sitter på første og siste og midtre benkerad på auksjoner, så er det vel nettopp derfor falskstemplede krigsmerker fortsatt omsettes.

Er det da snakk om å jobbe for en holdningsendring? Eller er det snakk om kraftig og bred informasjonsflyt om falskneriene slik at samlere eller mindre oppegående spekulanter ikke fortsetter å kjøpe merkene? Hva vil hjelpe mest?

Kommentert av Marius den 11 januar 2010 kl. 3.01: Mye fornuftig i det du skriver der, mpi.

Jeg kan tenke meg at frimerke-folket er delt i falskstemplingsspørsmålet i omtrent tre like store leire: helt ok, likeglad, helt imot. De to første holder derfor liv i karusellen.

Men den dagen Forbrukerrådet tar i en frimerke-sak av denne typen, skal jeg virkelig spandere på meg et hengsel bakpå et postfriskt merke. Det virker for meg som ren utopi. Vi må jo f**nmeg hyre advokater bare for å få ut objekter vi har kjøpt hos enkelte av Handlerforeningens handlere!!

Men hva er det som er grunn til så mye likegyldighet? Er det virkelig det at folk er uvitende? For gamle og daffe? Har vondt for å innse at de har falsknerier i gromsamlingen sin? Har de basert pensjonsfondet sitt på lux-merker fra krigen? Er de redde?

Kommentert av mpi den 10 januar 2010 kl. 23.38: Marius: Når det blir snakk om penger, endrer mange mennesker seg. For å ta Legion-merket som et eksempel; folk som ikke hadde noe til overs for okkupasjonsmakten og med forakt så på NS-plakater signert Harald Damsleth på gaten, var faktisk i stand til å stille seg i lange køer for å få lov til å kjøpe et frimerke med et solid tillegg til Den norske legion. Fordi merket kunne selges til det tredobbelte dagen etter. Det sier vel det meste om frimerkesamling den gang, og man behøver ikke å lete lenge for å finne dagens varianter, som blant annet avspeiles i rosenrøde salgsbeskrivelser som "HK-verdi". Alt for å få prisen til å stige til himmels.

Så i bunn og grunn er det ingen stor forskjell på en eiendomsmegler og en frimerkehandler. Hvis megleren skal ha ærlighet som sitt varemerke, og hopper over beskrivelser som "unikt oppussingsobjekt med stort potensiale" og kaller en spade for en spade ved å si at det knapt kan kalles en bolig for griser, vil kundene bli færre og provisjonen mindre. Om frimerkehandleren skal sile ut alle merker med mistenkelige stempler, og bruke dem til å fyre opp i peisen på en kald vinterdag, blir det litt varmere i stua, men det går ut over finansene. Og ser man på leieprisene næringsdrivende betaler i eksempelvis Oslo, er det lett å forstå at det å være frimerkehandler uten stort auksjonsfirma heller ikke er noen dans på roser.

Så man kan diskutere Legion-merker stemplet Skudeneshavn i det uendelige, men hovedårsaken til at man for alvor ikke tar et oppgjør med fenomenet, er kanskje tapene det ville påføre alle som har disse eller lignende merker på lager eller i albumet sitt. Av samme grunn reduserer man verken NK- eller HK-prisene drastisk, til tross for at frimerkenes reelle verdi kan være 20% av NK og 10% av HK, noe som vises på QXL.

Når alt kommer til alt, er krigsmerker med super-hyper-luksusstempler en slags svarteper-lek hvor de aller fleste vel forstår hva leken går ut på; folk som kjøper et enkelt frimerke til kr.2000 på auksjon er ikke glade nybegynnere som har arvet et album med 150 forskjellige Disney-merker; det er folk som vet, eller i det minste burde vite hva som står om falskstempling i NK. Og fremfor alt - de gjør det frivillig, på samme vis som boligkjøpere som blar opp over to millioner for en knøttliten ettroms på Majorstuen og bidrar til å presse prisene hinsides all fornuft.

Derfor tror jeg ikke boikott av steder som selger slike merker er den rette veien å gå, men det som derimot kan være verdt å studere nærmere, er kjøpsloven (ved kjøp fra privatpersoner) og forbrukerkjøpsloven (kjøp fra næringsdrivende), og de betingelser lovverket setter ved salg av ting; Forbrukerrådet vet mye og kan gi råd på dette feltet.

Så har du lyst til å sette en stopper for omsetning av falskstemplede merker, Marius, tror jeg du kan komme langt ved å bruke dagens lovverk, og ta utgangspunkt i dette. Kjenner du en journalist som kan skrive en artikkel om svindel i samlerverdenen, er mulighetene naturligvis større. Se også § 16. b) i forbrukerkjøpsloven:
Tingen har en mangel dersom
selgeren ved kjøpet har forsømt å opplyse om forhold ved tingen eller dens bruk som han eller hun burde kjenne til, og som forbrukeren hadde grunn til å regne med å få, dersom unnlatelsen kan antas å ha virket inn på kjøpet.

Kommentert av Marius den 10 januar 2010 kl. 20.40: Det som Norsk Filatelistforbund burde gjøre, eller rettere sagt Ekspertutvalget deres, er å skaffe seg kjemiske profiler for stempelsverten som ble benyttet ved nettopp samlerluka i Oslo til de forskjellige tider. Slikt kan med innviklet letthet (altså for noen grunker) bestilles. I og med at både NF og mange frimerkeklubber har større finansielle muskler enn de liker å gi uttrykk for, bør det ikke stå på muligheten til å få det gjennomført — det å gå til anskaffelse av de forskjellige antatte falske stemplene som sirkulerer på auksjoner og få avgjort en gang for alle om det er avvik i sverten. Dersom bare én ingrediens er post-1945, så vet vi med sikkerhet at vi har med forfalskinger å gjøre.

Eller hvorfor kjøpe dem? Burde ikke Handlerforeningens medlemmer også være interessert av å komme til bunns i dette? "Handle trygt hos..." har jo vært slagordet deres i mange år. De har sikkert mange på lager som de kan donere til forskning... kanskje det gir fradrag på skatten til og med ;-)

Kommentert av mpi den 10 januar 2010 kl. 18.41: Og her er noen eksempler på tidsriktig stempling av Legion-merkene, hentet fra Skanfil:

(Slik var det i hjørnestempel-perioden; man velger faktisk å stemple utenfor konvolutten fremfor å "grise" til merkene.)

Hva skal man så si om dette stemplet - det virker da ekte nok, eller er det snakk om enda et merke som er "for godt til å være sant"...?