Jeg fikk spørsmål på epost forleden om hvorfor det er så mange norske klassiske merker, les: skillingsmerker, med falske tagger?
En opplagt årsak ser du selv nesten hver gang du får frimerkefrankerte brev: et hjørne eller en tagg er brettet opp eller rivd av underveis fra avsender til deg. Særlig gjelder det høyvalører siden de ofte står på store forsendelser, har mange tagger og ikke er selvklebende.
Høyverdier fra 1900-tallet er likedan vanskelige å finne i god stand. Stort sett har de pene merkene stått på følgebrev. 24 Skill Våpen kan derfor være ørlite vrien å finne i god stand.
Frimerker som har stått på brev til oversjøiske destinasjoner, har gjerne blitt ødelagt av den harde medfarten om bord i seilskuter og dampskip. Forsøk f eks å finne pene norske frimerker i samlinger fra eBay-handlere i Kanada!
Dernest har vi måten frimerkene ble høstet av samlere. Først på midten av 1870-årene (da kroner og øre erstattet daler og skilling) ble det forholdsvis normalt å benytte konvolutter til korrespondansen. Fram til da var såkalte helbrev og brevomslag det dominerende: man brettet arkene og lukket med segl. Dermed ble dokumentene som frimerkene sto på arkivert hos myndigheter, geistlige og handlende — og ikke som i dag da frimerker kan klippes av konvolutten før den kasseres. Følgelig kunne frimerkesamlere kanskje klippe dem av (ved brevomslag), eller var nødt til å rive dem av (evt dampe dem av) slik som ved helbrev der korrespondansen måtte lagres. Det sier seg selv at å rive av frimerker er en ekstremsport som stiller basehoppere helt i skyggen; hvordan det sto til med frimerkepapir og tagger etterpå...
Vel, her er et slikt brevomslag der frimerkene er revet av. Har du noen eksempler å vise fram, så last dem opp! Har du flere gode forklaringer, så fortell dem også!