Skip ohoi!

Svar til denne diskusjonen

Permalink Svar innen Marius den 24 november 2008 kl. 13.17

Luftpostbrev til båt i utenriksfart, M/S Texas, fra Wilh Wilhelmsens rederi, frankert med 80 øres porto, gjeldende sats med 40 øre for brevet og 40 øre luftposttillegg, gyldig til 1949-11-15. Postlagt i Sarpsborg 1949-11-09, og adressert til rederikontoret i Oslo. På rederikontoret sto det sikkert en svær reol for masseforsendelse til båtene, mens slike brev som dette ble omadressert til riktig havn og ettersendt separat så raskt det lot seg gjøre. Ifølge Norgeskatalogen ble det ny portosats fra 1949-11-15 på 45 øre for brevet og 45 øre for luftposttillegg. Vi får tro at det er derfor budet hos Wilhelmsen har påskrevet konvolutten 10 og oppfrankert brevet med 10 øres frankeringsmaskinavtrykk. Wilhelmsen var tidlig ute med å anskaffe frankeringsmaskin, ser vi ut fra maskinnummeret som er 37.
Med gummistempel er rederiets agents adresse på Cuba omadressert til øya hvor båten antakelig skulle i havn neste gang (eller slik at iallfall brevet rakk å komme fram før båten dro igjen). Rederiet Wilhelmsen hadde også laget seg egne stempler som forkynte luftpostkonvoluttens fordeler, stemplet på baksiden, hvor vi også ser mottaksstempel fra Habana, Cuba noen dager senere. Datoen er vanskelig å få noe vettug ut av, men i hvert fall før den 20. november.
Hos Wilhelmsen er datoen på frankeringsavtrykket for stussingen videre ut i den store verden 11-11-49. Kan det da tenkes at budet har misoppfattet datoen for innføring av den nye portosatsen (15/11) og trodd at det var fra 10/11?
Noen som kjenner mer til båtens historie?

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Arvid Løhre den 25 november 2008 kl. 9.28

Jeg svarer på dette langt fra alle mine oppslagsbøker, men hvis postavdelingen hos Wilhelmsen har funnet ut at brevet var 10 gram - hvordan blir regnestykket da. Rederienes postavdelinger var nok meget oppdaterte når det gjaldt satser og datoer.... Kan ikke 10 stå for 10 gram???

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 25 november 2008 kl. 10.42

Godt poeng, Arvid. Det fikk meg til å saumfare tabellene igjen. Fant 20g grense på den tiden. Hvis budkontoret har tatt Cuba for å tilhøre Mellom-Amerika (istedenfor Amerika/New York og videre derfra til lands og vanns siden 1935, iflg NK) vil datoens luftpostavgift være 50 øre istedenfor 40 øre. Og da kan jo regnestykket gå opp.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Peer-Christian Ånensen den 12 februar 2009 kl. 13.46

Det er helt riktig at Cuba hører til gruppen Mellom-/Sør-Amerika, dvs. luftposttillegget pr. 5 gram er 50 øre.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Arvid Løhre den 26 november 2008 kl. 21.07

Bladet "Post" - blad for Postverket, nr 1, 1962 - var et temanummer om sjømannen og sjøpost. Siden Marius viser et brev til en Wilhelmsen-båt, kan det kanskje være interessant å se hvordan de presenterte seg i denne sammenheng.

Vedlegg:

• Wilhelmsen i Post 1-62.jpg, 757 KB

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 26 november 2008 kl. 22.13

Helt Konge, Arvid!

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 25 januar 2009 kl. 20.29

I tiden før rederiene inngikk avtaler med agenter eller hadde kontorer utenlands, var ble kongerikets konsulater flittig benyttet som poststasjoner for sjøfarten / sjømenn. Fram til godt uti 1905 var det naturlig nok kongeriket "Sverige og Norge" som gjaldt. Det vanlige var at man adresserte brevet til sjømannen (gjerne også med kapteinens navn), båtens navn, "Norwegian and Swedish Consulate" og forventet anløpshavn.
Hvis ikke konsulatets mann sto og ventet på kaia, strøyk skipssjefen på land så fort som mulig for å hente posten på konsulatet. Etter en tid, uten besøk av båten, kunne konsulatet forsøke å oppspore båten for å få videresendt posten. For noen år siden solgte Kjell Germeten AS et brev som sto i samlinga til Wilfred Wasenden, frankert med 35 øre skravert posthorn i riktig tid, og levert først en gang utpå 1920-tallet hvis jeg ikke husker feil i forbifarten. Filateli er sannelig norsk skipsfartshistorie også!

Brev adressert til kapteinen på båten S/S "Eva", c/o konsulatet i Montreal, Kanada, år 1902 ...en ganske lang tur inn i landet, altså.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 11 februar 2009 kl. 15.26

Enkelvektig utenlandsporto på silketynn konvolutt adressert til maskinist om bord S/S "Rødskjær" på rederiadressen i Langesund. Videreadressert til Havnekontoret, Schiedam. Derfra til Rotterdam. Men heller ikke der var båten. Den hadde nok vært der, men reist videre, og til sist omadresseres det til Onega, hvor adresseforholdene er av en slik art at stedanavnet er godt nok, og brevet utleveres... Men er dette Onega ved Hvitesjøen? Og har brevet derfor gått med Arkhangelsk-Murmansk togpost?
Hvordan jeg vet at det ble utlevert? Vel, jeg satser på det, siden en handler på Nordia 2008 hadde en hel bunke av dem (hvorav mesteparten lot til å bli plukket opp av handleren ved siden av), men kanskje jeg tar feil og brevet ble returnert rederiet? Hva tror du?

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Arvid Løhre den 11 februar 2009 kl. 22.19

Dictionnaire des Bureaux de Poste fra UPU, utgaven 1937, har kun 1 Onega (foruten 1 Onego i Canada). Onega V.c (ligger i) U.R.S.S., R.S.F.S.R., Reg. du Nord
Reg. du Nord var den 16. regionen i Sovjet, og hovedstad var Arkhangelsk. Bokstaven V. står for utveksling av brevpost, og c. står for pakkeposttjeneste.
Kjekt å ha litteratur i bokhylla;)

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 11 februar 2009 kl. 22.31

Eller kjekt å ha Arvid på laget! Jeg ser for meg møbelbutikkens ansatte komme halsende med den røde løperen når du svinger inn på parkeringsplassen ;-) [PS: Testa budstikka, og den sto som støpt i tømmerveggen!!]

• ▶ Svar