Hvorfor slutter folk å samle frimerker?

Svar til denne diskusjonen

Permalink Svar innen Marius den 31 mai 2009 kl. 14.11

Jeg synes den slags tenking er sludder og vås fra ende til annen. I frimerkesamlingens barndom var Paris et slags sentrum, så betegnelsen timbromani vokste fram (timbre = frimerke på fransk, mani er som på norsk). Noen virkelig schlager var betegnelsen ikke i samlermiljøet, og etter hvert klarte andre å få jobbet inn uttrykket filatelist istedenfor... en elsk for det som er skattefritt, liksom... Uttrykket filateli tilskrives i flere kilder en frimerkesamler ved navn George Herpin; det skal ha skjedd i et fransk frimerkeblad i 1864. (Er det noen som har dette bladet? Jeg erindrer noen linjer fra norske og nordiske blader fra tidlig tid om ordet, og skal se om jeg klarer å finne det fram i nær framtid). Timbrofili og timbrologi skal også ha vært benyttet / foreslått (timbre = frimerke på fransk). Allerede i 1865 har ordet philately sneket seg inn i engelske frimerkeblader. (Se f eks http://blog.oup.com/2008/12/philately/ )

Folk jeg har snakket med, har veldig forskjellige oppfatninger av hva en filatelist er. Noen tror det er en som samler absolutt ALT av frimerker fra et område, og må ha så mye som mulig. Andre igjen, mener filatelistene er de som bare vil ha lite men det beste.

Og vet dere hva: jeg tror begge deler er like riktig. Ordet filateli i sin ringeste betydning er at du har lagt din elsk på papirbitene som gjør at du ikke må betale for mottak av brev. Filatelist var i 1864 det ordet som klang best da frimerkesamlerne jobbet for å unnslippe det mer negativt ladete uttrykket frimerkegærning.

En filatelist / frimerkesamler, bør, imidlertid, vite mer om frimerkene hun samler på enn at de har tagger og farge og motiv og en plass i et fortrykksalbum. Hvis ikke risikerer hun å bli lurt over en lav sko. Derom råder ingen tvil.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Jan Hallgrimsen den 31 mai 2009 kl. 21.00

Jeg sluttet fordi det ikke er mulig å få stemplet frimerkene på vanlig vis lenger. Postkontoret som ble PIB for 1 måned siden hadde ikke ansatte som skjønte hva de innebar å få brev stemplet filatelistisk. De fikk tildelt frimerkets dag stempel, men brukte det ikke selv om brev ble levert inn og bedt om slikt stempel. Hadde abonnement fra Filatelitjenesten og de gjorde en utmerket jobb. Men det blir en kjedelig samling bare merker stemplet derfra.
Så nå er snart alt av merker solgt på auksjon og QXL. Har bare hjemstedssamling igjen og den beholder jeg sammen med postkort fra hjemstedet.

Litt trist men, sånn er det.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Per Løberg den 2 juni 2009 kl. 21.43

Frimerkesamling har ikke hatt et særlig tiltrekkende image.Alle kjenner jo sjekketrikset: vil du være med hjem og se på frimerkesamlingen min?. Og det image som er skapt av/skapes i media gjør oss overmodne for steinrøysa.
Vi er vel på sett og vis en type nerder, men nerder kan jo også fremstilles positivt. Så VI har en jobb å gjøre her (tror jeg).

Samtidig har verden forandret seg (Faktisk). Men det gjelder vel i mindre grad filateliplaneten. Jeg jobber en del med fotball på grunnplanet og der diskuterer vi om det er mulig å rekruttere unge til å bidra f.eks. med utforming av hjemmesider. Dette bl.a. fordi data er populært.

En av mine kjepphester er av typen digitale utstillinger. Kan vi digitalisere våre samleobjekter og så legge de ut på nettet?

Må få tillegge at min interesse for å søke mer viten om frimerker har økt etter at denne nettsida kom opp. At poststedsdatabasen ligger på nettet skapte grunnlaget for at jeg nå har startet hjemstedssamling.

Yess. Thats my input

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Morten Ingvaldsen den 4 juni 2009 kl. 13.57

Jeg selv har vært av-på samler i snart 25 år, og selv om selve gleden med Hobbyen er stor (tidtrøyte), så er det kanskje litt fortvilende å se det dalende prisnivået, etter at internett-auksjoner ble introdusert, samtidig som antall samlere går ned. Man leser f.eks. i HK ("Eventyr-boka") at dette merket er verdt 1000.- kr, og synes dette er staselige greier og en slår seg på brystet, og tenker, jommen er dette interresant, men også verdifullt... Men så legger en objektet ut for salg og en får de vanlige 100-300 kr for objektet (QXL-pris), og da tror jeg mange blir lei seg og skuffet....fin hobby, men ikke akkurat noen investering, bortsett fra enkelte topp-objekt. Konklusjon: Jeg tror mange slutter fordi mange har en forstilling om at dette er verdifulle greier, men når realiteten kommer for dagen, og en ser real-verdiene, da blir en bare oppgitt, og interressen dabber av...og det blir liggende i en skuff...

Siste året har jeg solgt en god del Norske Mynter og Sedler på QXL, og i mange tilfeller har jeg fått opp mot og noen ganger OVER katalog-pris, da er det mye mye artigere å holde på. Hobbyen er interresant også investeringsmessig. Skulle ønske det var slik også for frimerkesamling.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Lars Eirik Nilsen den 4 juni 2009 kl. 23.22

jeg kjenner meg litt igjen i det at frimerker er ukult. Skal ærlig innrømme at jeg ikke har tatt med filateli under interesser på facebook...
En ide som jeg liker når det kommer til det å gjøre frimerker mer kult, er jo å gjøre noe historisk ut av det. Crash-mail er jo rett og slett genialt. Folk uten snev av interesse for frimerker blir fort oppmerksomme når du sier at du har et brev i fra Hindenburg med svidde kanter. Greit, det er ikke frimerker, men det åpner dører slik at folk lett kan bli interesserte. Frimerker er liksom litt for sært til å fått interesse for ut av det blå. Jeg tror en ide er å få myntsamlerene over til frimerker. Det er litt letter å samle mynt, siden det er noe alle er i daglig kontakt med, besteforeldere har garantert et gammelt norgesglass med noen tiøringer. Det er mer nært enn frimerker. Man må knytte frimerker opp mot noe. Kongebrev, krigspost, jordomseilinger you name it...

Nå ble jo ikke det noe post om hvorfor man slutter. Det har jeg faktisk talt ikke peiling på( har aldri hatt tanken). Man kan ikke alltid styre inspirasjon, i allfall ikke jeg.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 5 juni 2009 kl. 13.43

Et veldig interessant innlegg, Lars Eirik.

Dette med daglig kontakt går igjen; mister man kontakten og muligheten til å få noe til samlingen (gratis / som gave).

Men hva med det du sier om myntsamling — at det er lettere enn frimerker. Hvordan kan vi få frimerkesamling til å bli lettere (bortsett fra lettere å få tak i)?

Hva synes dere om å sløyfe tagger på frimerker?

Hva synes dere om å sløyfe behovet for å vaske av frimerkene?

Hva synes dere om muligheten til å fjerne pinsett-håndteringen — at frimerker ble som mynter: mulig å ta i med fingerne (og putte i lomma) uten for stor påvirkning på objektet?

Hvordan tror dere det vil påvirke muligheten for å få barn til å samle frimerker hvis de kunne gått rundt med frimerker som var som Pokemon-kort eller fotball-kort, med de muligheter for transport, lagring, bytting, spilling, samling, salg etc som eksisterer for den slags formater?

I boka "Zen and the art of the monologue" sier forfatteren at alt du vet har potensiale til å være fascinerende for andre hvis det presenteres på riktig måte. Hva vil være riktig måte å presentere frimerkesamling på i framtiden?

(Her var det mange spørsmål: ta for deg ett hvis du synes det blir for mange!!)

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Bjørn den 5 juni 2009 kl. 17.01

Tror nok årsaken til at det blir mindre og mindre som samler frimerker er sammensatt av flere grunner.
For det første får ikke barn/ungdom kjennskap til frimerket,slik som det var tidligere,da det er langt mellom frankerte brev med frimerker som den jevne borger mottar.
Barn og ungdom har jo mobil og data i dag og da foregår alt der.
Og det ikke barn får noe forholdt til tidlig i livet vil de heller ikke ta med seg videre.

Mulig en ide hadde vært å pålagt barnehager/skoler å begynt med omfattende brevskriving til hverandre for å fått opp interessen,men den ideen er vel dødfødt vil jeg tro.

Flere grunner til at samlingen tar slutt og som jeg spesifikt vet om tilfeller av,er når noen skal selge sine merker og forventer å få en god del penger, (etter å lest i div. kataloger),og det da viser seg at frimerkene har tapt seg i verdi,så blir ikke lysten til å samle lenger tilstede.
Et annet moment som er for Norge samlere iallefall,er alle utgivelsene som posten gir ut hvert år.Det blir rett og slett for dyrt for barn/ungdom å samle frimerker som de fleste vet de vil tape på,og bruker da heller sine penger på noe annet.

Tror uansett at tiden er ute for å få til en stor mobilisering av nye samlere,til det er vi kommet for langt i den elektroniske hverdagen.
Snakker med en del barn og unge om de kan ha interesse av å samle frimerker,men får kun negative tilbakemeldinger.

Det var nok "mye bedre før" som det heter, i den tiden jeg vokste opp.
Da tok vi vare på brev og snakket om hvert frimerke vi fikk tak i.I den tiden var det vel faktisk frimerker på all post så vidt jeg erindrer.Vi ungene fikk også tak i del frimerker som de "gamle" hadde liggende, og fant vi noen riktig gamle merker i blant, ble vi jo helt ville.
Men så hadde vi ikke så mye annet heller å bli ville av da. En sort-hvitt TV med en kanal på,hvor det kun var sending om kvelden, og en radio.

Når det gjelder mynter som barn og unge har et forhold til i dag,så er det nok kun promiller som begynner å samle dem også.De har rett og slett ikke lyst til å samle det heller.
Myntsamling har jeg et generelt inntrykk av at en del begynner med i (godt) voksen alder.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen classicstamps den 5 juni 2009 kl. 22.16

Har dere egentlig noe bevis for at flere slutter og samler frimerker?

Flere en noen gang handler på QXL. Og sjekke prisene som er oppnådd hos T Høyland!

• ▶ Svar

Permalink Svar innen morten den 6 juni 2009 kl. 0.51

de som samler slutter nok itje men har kansje pause
men det å få neste generasjon til å samla, det e det som e vanskeligt.

eg har ei 13år jenta som eg har ca annenhver helg
det e itje lett å få dei te å samla dei lika data,håndball,fotball,hest alt aent en frimerker så i dag så sa eg te na at hu sko få plokka det hu
ville ha, av flere album fra rundt om i verden . Då va det hund/hestabilder og div ol frimerker som hu plokka ut og la i ei passlige litå frimerkebok som hu fikk av meg . så det har eg tenkt eg sko gjøra, ta det litt gradvis så det itje blir for mye på ein gong . prøva å rekruttera det eg kan :-)

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 6 juni 2009 kl. 12.52

Du har nok rett i at det er vanskelig å få neste generasjon til å samle. Årsakssammenhengen kan være at samling er noe som hører årsklasser til, og at unges trang til å distansere seg fra foreldrene spiller inn. Altså: hvis foreldre samler frimerker, og ungene vil distansere seg, gjør de alt annet enn å samle frimerker. Hvis foreldre hører på death metal, setter unga på rap. Hvis mor herjer på Facebook, kan du bare glemme å finne poden der.

Dernest er samling et gruppefenomen. En undersøkelse i California anno 1900 viste at barn i gjennomsnitt hadde 4,4 samlinger — fra herbarier og fugleegg til sigarbånd og frimerker. Det kunne virke som om jentene var litt mer ivrige til å samle naturens vidundere enn gutta som var sterkere på å samle brukte ting som var avfall fra de voksnes verden. Og hele 64% av gutta samla cigar-magebelter! Samling var en naturlig del av de unges kultur. Samling tiltok i 6-årsalderen og nådde sin høyde ved 10 år.

Med tanke på hvordan man går fra å samle frimerker til å henge på hjørnet av bensinstasjonen i tenårene, er jo det en slags gruppe-forskyving i retning av fortsatt å være kul. Du var kul hvis du samla fotballkort som 10-åring, men neppe som 18-åring.

På 1920-tallet kom cool inn i bildet på en ny, mer metafysisk måte, slik som å se film. Det er cool å gå på kino på fredag kveld, men å være filmsamler behøver ikke være cool selv om man da også ser film. Kul er å gjøre de samme kule tinga som de kule gutta og jentene gjør.

Men hva samler datra di på "av seg selv"? MP3-låter (data)? Facebook-venner?

Når unga mine får plukke frimerker, tar de det som har motiver av slikt de ellers omgås med sine jevngamle og som er kul i deres aldersgruppe: biler, lastebiler, tog og fly. Kanskje en hund eller dinosaur også. Men unger flest i deres aldersgruppe vet knapt hva et frimerke er. Og da mora til en av barnehagekompisene fikk se far (altså meg) og sønn inne i en frimerkeforretning (hun passerte utenfor vinduet), holdt hun på å tryne i forskrekkelsen / overraskelsen. Frimerker er ikke helt gruppevare lenger, og heller ikke kul. Samtidig har fokuset på kul beveget seg mye lenger nedover i alder. Dette er ikke nytt, men noe som gradvis har skjedd siden 2. verdenskrig. I Norge kanskje i økende grad siden 1970-tallet? Fra 68'ernes barn?

Jeg tror derfor at for å få barn til å samle frimerker igjen, må det bli kult. Og kult nok. Ikke bare litt kul, som å ha hologram på frimerke, gull-preg eller frimerke som sy-på-merke. Og "frimerker" må være lett tilgjengelige; mye lettere tilgjengelig enn distribusjonen i seg selv — de må kunne håndteres lett av møkkete ungehender uten å miste glansen ved å bli bulkete og brettet. Mens et fargegilt junior-album anno 1905, fullt av Holkar State og Curacao, var så slående som noe kunne være for et barn, hadde fargerike tegneserier tatt over på 1930-tallet, og med innføringen av snakkebobler ble tegneserier som medium for unge fullstendig overlegent alt annet. Senere kom tegnefilmer for privat bruk — på filmfremviser bare for bursdagsselskaper eller spesielle anledninger på skolekino, men med video, dvd og YouTube har film overtatt mye av tegneserienes status. At samfunnet forandres bør ikke være noen overraskelse. Men da må også frimerkesamling forandres for å holde tritt. At filatelien har forandret seg for lite til å holde tritt, bør heller ikke være noen overraskelse.

Det avgjørende spørsmålet må bli om vi virkelig ønsker at frimerkesamling (og derunder antakelig også det fysiske frimerket) skal forandre seg?

Uten denne forandringen, kan vi heller ikke forvente unge frimerkesamlere.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 6 juni 2009 kl. 12.15

Ha, ha, Høiland, ja, sist jeg kommenterte prisutviklingen der, fikk jeg høre ordet "advokat" og firmaet avsluttet annonseringen i NFT! Hva er det som går så høyt denne gang? (Da jeg kikket i katalogen registrerte jeg i hvert fall noen kandidater til falskt.com ... )

Forresten tror jeg ikke prisnivå på auksjoner behøver å være noen indikator på hvor mange som samler frimerker. Ivar Sundsbø mente i år 2000 i en auksjonsrapport i NFT at det finnes et nivå rundt 5 000 kr / objekt som bare de færreste samlere krysser. Der tror jeg han har rett. Hva tror dere?

Single Oscar-merker til 35 000 var det bare to formuende herremenn som skapte ved å by mot hverandre, og da var det ikke selve frimerket som i første rekke betød noe... men annuleringen. Hvor mange som kjøper og selger, derimot, og hvor mye som handles, altså omtrent slik som Oslo Børs analyseres, er vel bedre målestokker hvis vi først skal måle med økonomisk kraft i tankene?

Da jeg var innom Germetens auksjon i april, noterte jeg budskiltnummer på de solgte objektene i en times tid, og det var to håndfuller som gikk igjen (foruten forhåndsbud som ikke lar seg telle). I tillegg mistenker jeg at jeg også observerte "gjenkjøp", altså at selger selv bød på egne objekter for å unngå for lav pris. (Hvis noen klarer å få tak i reglementet som er trykt på gamle auksjonsobjektfoldere fra OFK, tror jeg faktisk det var slik at de hadde en egen provisjonssats for "gjenkjøp" ... [korriger meg please hvis jeg tar feil her]).

Bevis og Avis, det er vel ingen her som sier at flere enn før slutter å samle frimerker, men kan du ta en titt i Norgeskatalogen™ og rapportere hvordan opplaget av årssett, FDC og liknende har vært i utvikling siden 1980?

• ▶ Svar

Permalink Svar innen classicstamps den 7 juni 2009 kl. 23.03

Har man lov til og gi bud på egne merker hos Germeten?

• ▶ Svar

• ‹ Forrige
• 1
• 2
• 3
• 4
• Neste ›
• Side