Veiledning søkes

Svar til denne diskusjonen

Permalink Svar innen nrps den 22 juni 2009 kl. 22.51

For å besvare ditt siste først Bjørn, så er det neppe noe som kan kalles barnelærdom innen frimerkesamling; Vi ser stadig vekk at "etablerte sannheter" endres i takt med at ny lærdom kommer til. Samtidig ser vi også at samler-sjangre endrer seg, og som så en gang definert hva priser angår, at de beveger seg hverken opp eller ned, men sidevis :-)

Skal prøve å gi deg ett svar på noe av det du lurer på, langt fra alt er "mitt område" men regner med at flere vil supplere etterhvert

Marger på Nk.1 og vurdering av disse finner du en god vurdering av i ethvert eksemplar av Norgeskatalogen, og er hva som best er å forholde seg til

Litteratur omhandlende såvel blekkannuleringer som 4-ringsstempler finnes

Hva som er lux eller ikke lux defineres best av øyet som ser, også hva riststempler angår. Risrstempler er det vanligste på Nk.1 - ser vi videre til Oscar så er også disse å finne med riststempler, men da er de sjeldne og kan neppe kalles annenrangs :-)

Hva 3-ringstempler angår så er vel nummer/sted Alfa og Omega - de fleste utgaver til (grovt ansøått) ca. år 1900 kan finnes med slike

Juletrebrev? Vel, igjen øyet som ser - noen vil sikkert passe som hånd i hanske inn i en form for samling, atter andre passer vel best i vaske-fatet...

Fargenyanser ER vanskelige, både ut fra at to "øye-par" (personer) sjelden oppfatter farger likt, i tillegg (og ikke minst) at farger endres over tid NB: Kan noen i så måte gi oss et utvetydig eksempel på Prøysisk Blå, eller Matt sortlig blå (sistnevnte referert til som Nk.24 IIb) Ellers så er det grunnleggende for å forsøke å tolke fargenyanser et stort materiale å søke på, her nytter det ikke å sammenligne 2 merker for så være sikker på at det ene er "ditt" og det andre er "datt" :-)

Avslutningsvis: Det er ikke helt riktig å si at Posten pøser ut gamle merker (Og da tenker jeg på klassiske merker) men de selger slike postfriske merker til samme pris som handlerforeningen legger opp til i HK. om jeg ikke tar helt feil?

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Bjørn Tønseth den 22 juni 2009 kl. 23.33

takk for svar til nrps..... :)

-ad NK 1 sier NK min 1,3 mm marg for normal... men er dette en 'riktig' 'normal'....

-men hvor finner jeg litteratur om blekkannuleringer og 4-rings.... finnes noe på nett ?

- riststempler - har hørt noen si at dette bare forteller at merket er brukt... noe på nett om dette... og hvorfor er 10-strekers mindre brukt .. sannsynligvis...


-fargenyanser... dersom dette er så vanskelig som du sier.. og det spes eks du nevner... kan ikke noen fra Oslo Filatelistklubb forklare meg dette....de må jo ha funnet ut dette en gang....

Posten bruker HK.. ja.. men etter min mening burde disse merkene vært makulert....

• ▶ Svar

Permalink Svar innen nrps den 23 juni 2009 kl. 1.11

Nja, hva som er riktig eller "feil" normal er vel litt vanskelig å si ang. Nk.1, NK har vel lagt sin norm (vil jeg tro) ut fra et merke klippet ut fra arket "gjennomsnittlig", men iom. måten merket ble trykket på, i ark à 200 oppdelt i fire felt på 50 merker (om jeg ikke husker feil) så bør det vel finnes mange merker med 1 eller 2 marger atskillig bredere enn norm? Men NK sier også at slike merker er mer verdt, så da er vi vel i havn?

Litteratur om blekkannuleringer og 4-ringsstempler finner du hos NFF (men jeg tror begge er utsolgte - korriger meg om jeg her tar feil) og/eller på auksjoner. På nett? Tja..suppler meg den som vet!

Diskusjonen om 10-streks riststempler er reelle, dvs. finnes eller ikke finnes er jeg ikke kompetent til å bidra noe med i, Harry Snarvold er trolig en av de atskillig mer kompetente til å svare på det :-)

OFK er representert med opptil flere deltakere her på FER som nok bør kunne ha atskillig kompetanse å bidra med ang. forklaring og tolkning av fargenyanser vil jeg tro

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Peer-Christian Ånensen den 23 juni 2009 kl. 21.16

Hei
Her var det mange spørsmål på en gang, men skal forsøke å svare på noen av de! Hvis du ikke allerede har anskaffet den, vil jeg på det varmeste anbefale at du går til innkjøp av en Norgeskatalog. Dette er alle norgessamleres "bibel" hvor du finner utrolig mye nyttig informasjon (jeg er formann i katalogkomiteen i Oslo Filatelistklubb som utgir katalogen, men det er ikke derfor jeg anbefaler katalogen - jeg ville gjort det uansett!) (Til orientering: ny utgave an katalogen, Norgeskatalogen 2010, kommer i salg 31. august. Her kommer bl.a. en spesialartikkel om dyptrykk 1937-utgaven).

Når det gjelder hva som "er gjeldene samlerinteresse mht. merker, kvalitet, stempler mv." anbefaler jeg at du bruker litt tid som "observatør" for å lære mest mulig. På den måten slipper du å gjøre alt for mange dumme kjøp. Hva som er riktig eller galt avhenger delvis av hvilket miljø/hvilke samlere du snakker om! Jeg pleier å si at det viktigste er å samle på noe som gir deg glede - og ikke ha "investeringsbrillene" på! Skal du "investere", så skal du være profesjonell, og da er samlergleden borte!

Leser du innledningen + kapittelet om falskstemplinger (+ litt til) i Norgeskatalogen grundig, så vil du kunne mer enn en gjennomsnittlig frimerkesamler! I innledningen er det bl.a. en fyldig litteraturoversikt hvor du bl.a. vil finne nevnt monografien til Bunæs/Langangen om 4-rings nummerstempler ("Håndbok over norske 4-ringsnummer-stempler") fra 1987 (endel frimerkehandlere har fremdeles håndboken til salgs).

Vedr. NK nr. 1: Dette merket ble trykt i ark a 200 merker (4 blokker a 50 merker). I hver blokk var det 3 mm avstand vannrett og 3,5 mm loddrett avstand mellom hvert merke. Det er på denne bakgrunn at Norgeskatalogen sier at " normaleksemplarer skal ha minst 1,3 mm rand på alle sidene". Og så får hver enkelt samler vurdere hvordan det foreliggende eksemplaret av NK nr. 1 ligger an i forhold til et normaleksemplar. I tillegg til margene vil selvfølgelig stempelet ha stor betydning (stempeltype/-sted, hvor mye som vises, tydelighet, plassering på merket mv.). Her er det umulig å gi noe standard-svar på verdien. I tillegg til kvalitet på merket og stempelet, vil det også ha stor betydning for hvor mange (og hvilke) samlere som er i markedet for et slikt objekt på et angitt tidspunkt.

Mht. å skille fargenyanser: Her er det alderen som teller - dvs. at man trenger erfaring. Og erfaring får man ved å studere de enkelte utgavene. Normalt trenger man litt studiemateriale når man skal sortere fargenyanser. Det beste er at man forsøker på egenhånd, og så får en ekspert til å sjekke sorteringen man har gjort. Hvis man får andre til å sortere merkene for seg, lærer du lite. Vær obs på at fargenyanser ikke er noe sikkert kjennetegn for å skille f.eks. de ulike platene av 20-mm utgaven! (Norgeskatalogen har forøvrig en god artikkel om hvordan bestemme plate og graveringstyper på 20-mm utgaven!). Husk også at en fargeangivelse i katalogen ikke nødvendigvis ser lik ut for alle utgavene. Eks.vis vil prøyssisk blå ("grønlig blå") på NK 24 se litt anderledes ut enn på NK 40 og Nk 54.

Når det gjelder de andre spørsmålene f.eks. om synsing på verdiutvikling mv. overlater jeg det til andre.

mv
Peer-Christian Ånensen

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Rune S den 23 juni 2009 kl. 23.33

Vel er det nydelig vær i Oslo i kveld (17* nå kl 23:30), og sommer(ferie)stemningen har slått rot for fullt, men likevel vil jeg komme med et sleivspark i denne "diskusjonen":

Når "ferskinger" (meg inkludert) lurer på noe innen filatelien, refereres det til 20+ år gamle bøker og obskure tidsskrift eller trykksaker, som det "forventes" at "alle" for lengst har anskaffet og pugget fra perm til perm.

Ok, det ble mange " her, og riktig nok; det er satt litt "på spissen", men når man samtidig spør om hvorfor folk slutter å samle frimerker, vitner det om en smule mangel på "selvinnsikt" for faget.

Jeg er 41 år og har samlet "av og på" siden jeg fikk frimerkesamling inn med morsmelka i 5-7 års alder, men jeg har til dags dato aldri lest en eneste utgave av NFT (som jeg, takket være Frank E. Ring, har forstått at betyr Norsk Filatelistisk Tidsskrift), og jeg har heller ikke eid en eneste håndbok - være seg XXX fra 1967 eller YYY fra 1982.

Likevel har jeg hittil funnet glede i å samle frimerker, og har vært fornøyd med Norgeskatalogen (de årene jeg har hatt råd til den) og Handlerkatalogen (for å klamre meg til håpet om at samlingen tross alt hadde en viss verdi i kroner og øre).

Jeg skal ærlig innrømme at selv om selve oppdagelsen av frankering.com var preget av glede og fascinasjon, har det etterhvert kommet dithen at jeg føler et visst mindreverdighetskompleks i forhold til den ekspertisen som framvises her. Jo, jeg tar til meg og snapper opp nyttige tips her og der, men så er vi tilbake til utgangspunktet for dette innlegget:

Man kan ikke forvente å få rekruttering til filatelien når "biblene" innen faget ble skrevet, utgitt og utsolgt for flere tiår siden, og de som var så heldige å stå først i køen da bøkene ble utgitt i ørsmå opplag, tviholder på informasjonen og nøyer seg med å vise til ISBN-nummeret (og knapt nok det) på direkte forespørsel om ting de utvilsomt kan noe om.

En som nylig fikk lyst til å gi bort de fargerike sommerfuglfrimerkene fra Oman fra 80-tallet (sorry, Kolbjørn ;-) til et loppemarked og heller spesialisere seg på klassisk Norge, burde slippe å måtte lete et par år for å komme over en av de angivelig viktigste håndbøkene - til en ublu pris - på en auksjon.

Joda, forstår til en viss grad forfatternes jamrekor om opphavsrett, åndsverkslov osv, men når blekka likevel er "out of print" fra forlaget, og man selv egentlig nesten hadde glemt hva man skrev, har kanskje tiden kommet til å frigi materialet - for eksempel digitalt på web - så menigmann og den oppvoksende slekt kan få glede av det?

Eller er det sånn at man egentlig er litt redd for at "alle" skal kunne erverve samme kunnskap som en selv, så man ikke lenger kan gjøre et godt kjøp eller bytte, f.eks. fra en "stakkar" som - på grunn av sin uvitenhet - trodde NK 54IIb var 54IIa...

Norgeskatalogen har for lengst hatt gode og informative artikler, katalogiseringer og prissettinger av både 3- og 4-rings nummerstempler, pluss den enkelte sjeldenhetsgrad (xR) og verdianslag av både enrings stedsstempler, 3- og 4-rings nummerstempler og håndannulleringer - og ikke minst oversikt over kjente falskstemplinger. Men de lever selvsagt av å selge kataloger, og sørger derfor, med stø hånd, for å stort sett ikke publisere mer enn én av disse listene / artiklene i én og samme katalog, så den jevne samler tvinges til å kjøpe katalogen år etter år etter år for å få med seg alt...

Norgeskatalogen på web kunne blitt et prisvinnende praktstykke av en nettside, og "The Holy Grail" hva angår norsk filateli for allmenheten, men...

Ja, men, hva? Hvorfor? Hvorfor er det ikke sånn?

Kunne spekulert lenge og vel rundt dette, men innlegget har allerede blitt mer enn langt nok som det er, så jeg sender heller ballen videre (f.eks til artikkel- og bokforfattere som beviselig er medlemmer her på FER): Hvorfor er det ikke sånn? Og er det noe noen kan gjøre for at det blir sånn at all relevant informasjon om norsk filateli - spesialområder inklusive - blir tilgjengelig for alle og ikke bare for en "filatelielite" som var gamle- og aktive nok til å kjøpe informasjonen da den kom ut?

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 24 juni 2009 kl. 15.03

Amen.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Bjørn Tønseth den 24 juni 2009 kl. 20.52

hei P-C....

Takk for svar.
Hva er grunnen til at dere ikke har lagt ut på nett :

-spesialartikler av varig verdi
-stempler
-varianter

osv på nett ?

Jeg betaler gjerne noen kroner for en login-side.....


Og hvordan fastsetter dere verdier iht feks HK og AFA.....

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 24 juni 2009 kl. 15.40

Ja, det er vanskelig å samle frimerker — for vanskelig, er jeg i ferd med å registrere, for de store masser som markedsmaskinene innen filatelien forsøker å nå ut til. Det er kanskje derfor posten selger godt av årssett, fdc og praktbøker — for da slipper de som "samler" å tenke på noe som helst; "lysene var tent, men ingen var hjemme" som en tidligere kollega av meg sa om ei dame som bodde i samme bygård som meg.

Men Bjørn, det er gode og relevante emner du tar opp. Og slikt som frimerkesamlere lett kan snakke om når de treffes. Tro det eller ei, det kan være en god sosial oppside rundt denne hobbyen. Men overvettandes lett er det ikke. Apropos så: Postkortmarked i Marker idrettshall klokka 11 på lørdag. Hvem kjører?

Og så tilbake til deg, Bjørn.

1. Marger har vært diskutert i evigheter. Svaret som NK-sjefen har gitt deg her, er kosher nok det. Men mange vil si (inkl. av nrps nevnte Harry) at minst 1,5mm er nødvendig. Slik tenker en ingeniør, tenker jeg. Minst 2mm marg er bra, spør du meg. Helst mer. Mye mer. Aller helst skal NK1 tyte utafor klemlomma som fortrykksalbum tilbyr. Da begynner det å bli fett. Nå har jeg nettopp vært på badestranda, så ikke spør meg hvor store marger damer bør ha ;-)

Men for stempla NK1 er også stempelavtrykket veldig viktig. Riststempler er veldig lite populære for tiden. Og bare se på hjemstedssamlinger også: de som har mulighet til å vise riststempler, pleier å glemme dem helt. Pent sentrerte og klart lesbare stedsstempler er heitest på NK1 av stempler. Dernest mindre brukte men pene og klare nummerstempler. Aller kulest er kanskje riktig så sjeldne blekkannulleringer. NK2007 + 2008 dekker omtrent alt av klassiske stempler hva gjelder verdivurdering. Eksperter, dog, er noe uenige med NKs sjeldenhets-vurderingere, og selv om NK nå lover at de gjør sitt for å være helt nøytrale, ville det nok ikke ha skadet med litt åpenhet rundt 50 år gamle kilder. Jeg vil tippe at registreringen dengang var litt hipp som happ: Mange av de mer cocky filatelister har nok hatt for vane å skryte på seg materiale. Slik kan også mange legender om de klassiske merkene i blokker ha begynt.

3-rings (brukt i 2 perioder, mind you) kommer mest an på brukstid og postmengde som passerte under stempelet. Enkelte kan også betinge mer for klare avtrykk, men det er sjelden at det er sååå mange samlere om ett og samme objekt at begge (evt de tre) tenker i de baner.

4-rings later til å være mest lokalt; noen er det ingen som har sett, sies det. Fra ca 1892 og utover. Få samlere tenker over tidlig eller sen bruk hvis det ikke er snakk om stempler som har gått fra brevhus til brevhus. Forsendelser er å foretrekke, for mye massevare har nok inneholdt 4-rings i riktig gamle dager. Flesteparten av 4-rings kan være vanskelig å finne med klare avtrykk. Men akkurat derfor kan klare avtrykk stamme fra ordrestempling eller etterstempling eller helforfalskinger. Ordrestempling har vi nok hatt i Norge siden 1855 — vi var jo 15 år for sent ute til å ha verdens første frimerker. Neste gang er vi kanskje mer heldige?

Personlig skyr jeg produserte brev som pesten, med mindre de er postgått og håndadresserte og mekka før ca 1925. FDC vil jo nesten bestandig være filatelistiske, og går greit for 30 laken allikevel. I Norge har særlig den danske frimerkehandleren Max Nørgaard vært på ferde, men også mange andre. Slike filatelistiske brev fra gamle dager kan faktisk være et eget samlefelt. Søk etter "Samle frimerkehandlere" f eks i øvre venstre søkefelt her på FER.

Verdiutvikling og omsetning på klassisk Norge... vel, etter 1937 har klassisk slått alt som heter nytt og postfrisk i verdiutvikling, men fra 1983 har det vært en broket vei. I dag risikerer jeg å betale 100 kr for objekter som er notert "300,- 1977" bakpå. Det er flott for oss som samler. Men samtidig har det kanskje ført til en tørke av gode objekter? Eller liker vi bare å klage på alt mulig? Den som handler litt out of fashion i dag, får mye for penga. F eks 4-blokker. Album-samlere betaler gjerne like mye for ett postfrisk merke som for det en fireblokk på samme auksjon går for. Auda. Knock, knock.

8% av den mannlige befolkning er fargeblind, har jeg hørt. Det vi si at 8% av frimerkesamlere kan være fargeblinde. Regelen må være at hvis du ikke skjelver og får gåsehud ved å se en "sjelden" nyanse, så er det ikke riktig nyanse.

Posten pøser faktisk ikke ut gamle merker. Det er det grossister på sofahandler- eller organisert-handler-nivå som gjør. Posten Norge Frimerketjenesten AS har nemlig på forretningsplanen å kjøpe merker fra grossistene, og selge videre akkurat som andre handlere — bare det at posten charger full Handlerkatalog. Auda. Knock, knock, knock. De gamle merkene fantes det bare noen håndfuller av på lager. Allerede etter 2. verdenskrig var Posten ute i markedet for å kjøpe frimerker som de kunne forære post-høvdinger i de andre UPU-landene. Klok av skade tror jeg de fra ca år 2000 har begynt å legge til side en større reserve enn før.

Ingenting av dette er barnelærdom, men alle som senere vil komme til å lese disse ordene, anbefales å browse videre her på Frank E Ring eller etter hvert Frimerke.org for å lære mer. Kanskje kan du også lære noe i frimerkeklubber, på utstillinger, gjennom bøker (som du får på ditt lokale bibliotek via BIBSYS...) osv. For frimerkesamling av merker før 2. verdenskrig er det så mye om og men at man må ta seg tid til å sette seg inn i hobbyen og "puste" den litt --- og ikke gi opp for lett. Hvis det går en måned uten at du som frimerkesamler (inkludert lokalhistorie eller båt/tog-historie) lærer noe nytt, da skjønner ikke jeg hvordan det går an i hvert fall.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen John-Arne Paulsen den 24 juni 2009 kl. 21.28

Enig med Rune S at vi filatelister (jeg er frimerkesamler) er vår verste fiende.

Jeg forstår ikke hvorfor NFT samt annen literatur ikke ligger på nettet i sin helhet. Da kunne vi fått mange (1000-vis???) av samlere til nettsteder som frankering.com, men dessverre vil det nok aldri bli slik..... :-(

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Bjørn Tønseth den 24 juni 2009 kl. 21.46

heisann

ref mitt svar til P-C over her......

dette må ut på nett.....


Bjørn

• ▶ Svar

Permalink Svar innen nrps den 25 juni 2009 kl. 1.22

Forståelsen for at NFT/NK/annen litteratur ikke helhetlig (og langt fra det) er tilgjengelig på Internett ligger i kronasjer, vil jeg tro. Som Rune over nevner, og som Marius bekrefter med AMEN så bør informasjon være tilgjengelig på en lettest mulig måte, og det er pr. Internett. Norgeskatalog-kommiteen bør - etter min ringe mening - snarest mulig legge ut (noen av de) meget gode og informative artikler som er skrivd i årenes løp!

Først om så kan vi få bukt med hva Rune benevner som "grådighet" i stedet for å bringe informasjon "ut til folket" - og det på billigst mulig måte!

Med vilje sier jeg ikke "gratis" - vi skal ha forståelse for at det nedlegges et dugeligt antall timer arbeid med såvel NK, inkl. spesialartikler, som med videreføring av håndbøkene o.l.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen nrps den 25 juni 2009 kl. 1.28

Jeg ser heller for meg en betalingsmåte i form av at man betaler for hva man ønsker å lese. Papirutgaven av NK tror jeg likevel vil "rule" blandt de fleste samlere, meg inkludert :-)

• ▶ Svar

• ‹ Forrige
• 1
• 2
• Neste ›
• Side