T 19 Offentlig Sak I - 70 øre.

Svar til denne diskusjonen

Permalink Svar innen Marius den 7 september 2009 kl. 14.23

Forleden oppdaget jeg at jeg hadde en prisliste fra Postens Filatelitjeneste, utsendt i mai 1948. Der finner vi Off Sak merker i salg over disk til samlere så det griner etter:

Naturlig nok har Norgeskatalogen™ kjennskap til dette, og med unntak av en 20 øre, later prisene til å korrespondere. Moralen må bli: Ferskvare som er gått ut på dato, blir sjelden bedre med årene.
Dette eksempelet besvarer delvis også hvorfor det spriker stort mellom frimerkehandlernes prisliste og Norgeskatalogen™: Noen har mye å selge, og andre vet at noen har mye på lager.

Samtidig er det jo litt kjedelig at frimerkesamling skal være en sånn "vit eller forsvinn"-hobby. Derfor er det greit å innlemme Norgeskatalogen™ i boksamlinga innimellom for å holde seg ajour med "best guess" for norske frimerker. Glem heller ikke å lese forordet hvor det står litt om kvalitetsvurdering av norske frimerker. Siden en gitt kvalitet er lagt til grunn for prisnoteringer, betyr det at lavere kvalitet kan være katastrofalt, og høyere kvalitetsgradering som å finne gull på nystukket skjerp.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen mpi den 7 september 2009 kl. 18.43

Flott, Marius! Kunne det være mulig å legge ut denne listen på Frank E. Ring i høy oppløsning? Dette er nemlig et glemt kapittel i norsk filatelistisk historie - merkenes salgstid hos PFT, og hvilken innvirkning dette har for prisen. Selv har jeg en kopi av salgslisten fra 1973 - da man fremdeles hadde ubegrenset salgstid i PFT; man solgte frimerker så lenge de fortsatt var på lager.

I 1974 gikk man over til fem års salgstid for særfrimerker, som man så kortet ned til to år i 1982. Bortsett fra 1973-listen, tror jeg også jeg har 1982-listen, samt alle salgslister fra 1985 og frem til idag. I tillegg tok jeg notater i Postbiblioteket den gangen institusjonen fremdeles var å finne i Oslo, slik at jeg har oversikt når frimerkene ble utsolgt i perioden 1974-1985; dog med ett unntak - ettersom Postbiblioteket manglet listen fra 1975, er jeg ikke helt sikker på når merkene som forsvant fra PFT i 1974-75 egentlig ble utsolgt. Årssettet fra 1969 er et av objektene som ble solgt ut i løpet av disse to årene; antagelig i 1974 - etter det jeg har hørt, hadde man problemer med å bli kvitt de første årssettene. Men når de ekstremt verdifulle og sjeldne Norwex-merkene kom noen år senere, stormet samlerne til lukene. Ja, ja, man lærer aldri...

Et annet eksempel er NK 647 - 80 øre lilla stavkirke - som ble utsolgt fra PFT i 1976. Fem år senere ble merket omsatt for kr.60 - en fin prisstigning for dem som hadde noen ark på lager.

Så det hadde utvilsomt vært interessant om man kunne få samlet så mange salgslister som mulig, skannet dem, og lagt dem ut her på Frank E. Ring. Til glede for dagens og fremtidens samlere.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 7 september 2009 kl. 20.10

Joa, skal vel klare det. men ingenting gjør seg selv, så du må regne med at det tar noe tid før jeg får svingt meg. Det er en del andre dokumenter som skal ut også (takk til de som har bidratt i det siste). Fint om du kan sende meg scan av 1974-lista slik at den også kan komme med i det gode selskap. Er NK353 fremdeles til salgs i den?

Den 80-øres stavkirka, ja, jeg husker et kobbel med hestehandlere løpe rundt med dem i Oslo for å prakke dem på ukyndige. Tror han Asker-falskstemplingfyren var en av dem, sammen med kompanjongen sin med den digre barten, om jeg ikke erindrer feil. Det kan jo tenkes at jeg gjør.

Merket står i 10 kr i NK i dag, så det er nok mer et reelt nivå ;-))

I ytterste konsekvens er egentlig postfriske frimerker skyld i mange nedturer i norsk filateli. På 1960-tallet hevdet de gamle stabeisene av noen storsamlere at et hengsel bakpå et ubrukt merke ikke gjorde noe i det hele tatt. Yngre samlere, mer i takt med tiden, mente noe annet. Tidlig på 1970-tallet måtte gamlekara innse nederlaget sitt. Resultatet ble at tilnærmet verdiløse hengslede ubrukte frimerker ble stemplet med pent hjørnestempel, helst av typen schweizer eller toring som mange posthus fremdeles hadde i sirkulasjon. Dermed drepte de tradisjonen med pent hjørnestemplede merker i samme slengen. Opp gjennom 1970-tallet gikk postfriske merker helt i fistel fordi alle gamlekara nå skulle skifte ut merkene i samlinga si. Da postfriskbobla sprakk, var det ingen vits i å hjørnestemple merkene, for samlerne var da blitt fed up med CPF / CTO i hjørnene. Nå var lux-stempler kommet i skuddet. Prisene doblet seg fra 1981 til 1982, og dro 4-5-gangern til året etter. Problemet var bare at hvis man skulle lux-stemple alle de postfriske helarka som noen jo måtte brenne inne med, ville korrekt dato sende merkene til bunn-kategorien i Norgeskatalogen™: stempla etter ordinær brukstid. Derfor tok noen et steg videre i gammel tradisjon, stilte datoen tilbake på stempelet, altså falskstempling, og det sliter vi med den dag i dag.

Så da kan man jo spørre seg om frimerkesamling egentlig har godt av fornyelse?

• ▶ Svar