La det heller bli kundemagasinet deres. Da får postfunksjonærene se at allerede i 1878 var deres skjebne beseglet ;-)
Men fra filatelistisk vinkel er det interessant med dette stempelet i bruk i 1878 fordi avtakeren var levert i slutten av 1877. Dette var ikke et praktisk stempel pga løse talltyper, så enten var dette stempelet mer komfortabelt i bruk, eller så var det noe feil med det nye... Eller kanskje de bare følte for å bruke to?
" Ifølge Posten har brevvolumet falt med 25 prosent de siste ti årene. Fallet begrunnes med overgang til digitale alternativer..... - Endringene i brevmarkedet er varige. Volumene som forsvinner nå kan vi ikke forvente vil komme tilbake. Vi må tilpasse oss denne utviklingen og gjøre tiltak i tide"
Permalink Svar innen mpi den 30 september 2009 kl. 8.48
Og uttrykket "tilpasse oss denne utviklingen og gjøre tiltak i tide" er vel også synonymt med at man vurderer å øke brevportoen - atter en gang.
Pussig at det ikke er noen i Postens ledelse som er glup nok til å forstå at fallet i brevvolumet kanskje også har sammenheng med at prisen for å sende et brev har steget langt mer enn prisstigningen for øvrig...?
Når portoen for 20 grams A-post har økt med ikke mindre enn 100% - fra kr.4,00 til kr.8,00 - i løpet av de siste ti årene, er det ikke til å undres over at selv noe så tradisjonelt som julehilsener sendes i form av SMS eller e-post. Hvis jeg ikke er helt på villspor, fortsatte folk å sende julepost også etter at e-posten kom, men når man velger å prioritere en ny logo til 300 millioner med påfølgende portoøkning, sier det seg selv at Posten ikke akkurat oppfordrer til brevskriving. Betydelig dyrere pris vil aldri være et konkurransefortrinn når konkurrerende alternativer enten er gratis (e-post) eller koster noen titalls øre (SMS), og leverer meldingen i løpet av sekunder.
Resultatet er at det blir færre og færre som gidder å sende å sende det tradisjonelle julekortet i posten, og dette burde være en indikasjon på at det på langt nær bare er den digitale utviklingen som har skylden - både moms på brevpost (økte i sin tid prisen fra kr.4,50 til 5,50), og ikke minst Postens egne, uforholdsmessig store portoøkninger har en solid del av ansvaret for at brevet som kommunikasjonsmiddel for tekst stort sett er forsvunnet fra folks bevissthet.
Ironisk nok ligger prisen for et limløst A-post-merke på rundt kr.1,50-1,75, så de som fortsatt vil sende post i brevform, kan gjøre det billigere enn noensinne. Ville Posten egentlig ha hatt noe å tape på å sette i gang en reklamekampanje for å legge juleposten i postkassen samtidig som de satte ned prisen i desember til kr.2,00, og oppmuntret folk til å begynne å sende håndskrevne hilsener igjen? Ikke i det lange løp.
Men neida - Postens ledelse er så enfoldige i tankegangen sin at den eneste "medisinen" mot fallende brevvolum synes å være nedbemanninger samt økt porto. Med en slik utvikling vet dagens 10-åringer knapt hvordan et norsk frimerke ser ut, og den digitale utviklingen får fortsette uhindret. Med god hjelp fra Posten selv.