Fjære/Fevik - Kan tidlig bruk illustreres?

Svar til denne diskusjonen

Permalink Svar innen Marius den 23 mai 2010 kl. 23.23

Hva med å søke gjennom Postens Circulære etter notiser som omhandler Fevik?

Bare som et eksempel, her har du en notis om Grimstad (så spørs det jo om du har tenkt å samle info om den andre enden av bipostruten også):

Eller kanskje det kan finnes noe i etterlysningene som dukket opp jevnt og trutt? Eksempel:

Har du f eks fått tak i Circulæret som omhandler opprettelsen?

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Rune S den 24 mai 2010 kl. 1.00

Utvilsomt et godt tips. Men hvor kan man/han så søke i Postens Circulære? Er det samme sted som man søker i "Stempel der Norwegischen Bahnpost" eller i "NFT nr 2/81" eller etter artikkelen på side 47 i bind IV av "Håndbøkene"?

All respekt, Marius - virkelig - men noen ganger kan enkelte av de/dere mest drevne samlerne her fremstå som i overkant arrogante når det dukker opp spørsmål fra "amatør"-samlere (som f.eks. undertegnede). Skal ikke spekulere i om det er grunnen til at det på det meste kan sies å bare være rundt 30 (av 304) mer eller mindre aktive "skribenter" her, men følelsen av å være "mindreverdig" hvis man ikke har notert hva Kjell Germeten solgte på sin auksjon i 1987 kan av og til være påtrengende.

Selv hadde jeg, i en alder av 40, ikke en anelse som hva Postens Circulære var da jeg meldte meg inn her på FER. Ei heller om hva de sagnomsuste "håndbøkene" inneholder av herligheter. I ettertid har jeg forstått at håndbøkene er noe jeg kanskje bør forsøke å skaffe meg, mens Circulærene fremdeles innehar et nivå av "nerdefaktor" som jeg ikke klarer å identifisere meg med. Foreløpig.

Jeg følger med og leser og lærer. Slenger sågar av og til inn et spørsmål eller et forsøk på svar selv også. Men jeg forstår også godt at andre "nykommere" ikke våger å "prøve seg".

Mener ikke at nivået skal senkes, men kan hende en smule forståelse for at alle ikke holder samme (ekstremt) høye nivå som andre - og svarformulering deretter - vil gjøre at flere "står fram" med sine (dumme) spørsmål..?

Når det er sagt: Keep up the good work! :-)

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Sverre Viddal den 24 mai 2010 kl. 3.31

Støtter deg fullt ut Rune. Denne bloggen har faktisk en litt ovenfra og ned holdning. Det jeg leser her er for de innvidde med førstehåndskjennskap til NK 54 plate 1 og dertil hørende stempler og trykksverte... Da jeg fant siden trodde jeg den var for oss samlere, men dette er faktisk litt "over hode" for oss "vanlige samlere". For mye stempel-freaker, for mye greier om objekter som vi vanlige dødelige neppe kan skaffe oss, i det hele tatt litt for mye Oslo-Vestkant prat som jeg ikke gidder å engaasjere meg i. Hvis FrankERing ønsker en blogg for vanlige samlere så engasjer dem, her er for mange "eksperter" SPØR DERE MEG.....

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Roar H. Brudevoll den 24 mai 2010 kl. 8.53

Men er det ikke fint da at de som sitter på masse kunnskap vil dele den?? Jeg synes i alle fall det gjør samlingen mye morsommere når jeg kan sitte langt ute på landet og få kjappe og greie svar på mine spørsmål.

Ellers er spennvidden her inne så stor at de fleste bør føle seg hjemme. Finnes det et bedre forum for frimerkesamlere så opplys oss!

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Carl Gøran Furst Scheve den 24 mai 2010 kl. 10.03

Henger meg på Roar her
Spennviden på spørsmål og svar her er helt fra nybynerstadiet til den mest viderekommende
Uansett hvordan man formulerer et svar eller spørsmål vil en eller annen føle at dette er for dumt eller langt over hodet på meg.
Selv må jeg i visse tilfeller se på meg som en av de viderekommende men jaggu har jeg fått lært litt her inne også. Vanligvis så knuger ”gamlegutta” på alle opplysninger som vil gjøre deg til en konkurent i markedet.
At spesialister og virkelig dreven samlere vil dele sin kunskap er jo over all forventning og det er noe vi bør sette stor pris på.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 24 mai 2010 kl. 10.29

Men du Sverre, hva er det som interesserer "vanlige samlere"?

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Marius den 24 mai 2010 kl. 10.02

Hei Rune,

Her belyser du viktige problemstillinger for norsk filateli. Norsk filateli anno 2010.

I 1886 var norsk filateli preget av unge menn som hadde vokst opp på 1860-tallet og var førstegenreasjons frimerkesamlere. De følte et behov for å organisere seg i frimerkeklubb for å unngå å bli robbet på åpen gate og danne en front mot forfalskinger og opptrykk og unødvendige utgaver.

I 1941 var norsk filateli preget av desperasjon og profittbegjær. Den vanlige samler var mannen i gata, og frimerker som førstegenerasjonssamlerne (nå nettopp avdøde, av naturlig årsaker vel å merke) ikke ville ha i samlingene sine, f eks slike med fargeavsmitting, spor av blekk, skader i papiret etc på baksiden, ble over natten handelsvare.

I 1981 fløy innvidde samlere rundt og lette med lys og lykte etter postfriske helark hos landhandlere og avsidesliggende melkeramper med postbetjening.

I 2001 hadde alle samlere som mål å få luxusstemplet merkene sine. Gjerne med 1370 ASKER. Som det var så mange av i markedet, og det bare kom flere og flere — så fjott, nei, jeg mener flott!. Frimerker kjøpte man på QXL.no, en auksjonsside på Internett (fremdeles ikke et husholdningsord, derfor stor forbokstav), hvor det var nok å vise fram forsiden av frimerkene.

Så vi ser at a) frimerker kan samles på mange vis, og at b) antakelig forandres sammensetningen av frimerkesamlere hele tiden.

Det at sammensetningen er i stadig forandring, betyr også at sjargong og oppfatning er i forandring. Her på internett (nå oppfattet som et husholdningsord, derfor liten forbokstav, eller minuskel, som er grafisk sjargong) bør vi derfor forsøke å unngå for mange spøker og interne kommentarer — for de misoppfattes lett og fort.

Det samme kan fysiske frimerkeklubber også ta et rev i seglene med. Hvis jeg ikke hadde tilbrakt onsdagskveldene i frimerkeklubb for juniorer i Oslo sentrum med dyktige veiledere, spesifikt Arne Thune-Larsen og Einar Gjærum (og Riise-Larsen som var sjuende far, og ingen forsto, men visste alt om tagger og vannmerker osv), og artige samlervenner, hadde jeg aldri i livet meldt meg inn i en frimerkeklubb. Til det er det for mange bra konserter, for få Shelbyer, osv.

Samtidig er det en utfordring for oss alle å holde oss ajour med sjargongen. Jeg hadde håpet å kunne samle alt av sjargong og artigheter i **o* i løpet av kort tid, med hjelp av andre kyndige, men veldig mange frimerkesamlere er sterkt oppslukt av egne samlinger og golfballer. Det har de all rett til. Så prosjektet står seg på regnvær og lite å gjøre i kombinasjon med mye aktivitet og kunnskapsoppgulping her på FER.

Men nivået?

Jeg synes vi har alt av nivåer her inne på FER, og det må da være en god ting.

Ja, nybegynnere i frimerkesamling skal vite mindre enn erfarne samlere. Hvis ikke er det noe riv ruskende galt fatt. Men veldig mange av de som "er nye" her, er egentlig ikke så "nye" som aktivitetsnivået kan foreslå, og f eks på Facebook ville det vært sosialiseringsdøden. Men i frimerkesammenheng, hvor hemmelighetskremmeriet råder, for let's face it, samlere flest ønsker ikke å fortelle hva de har (av frykt for å oppdage at det er noe de ikke har, kanskje?), behøver ikke stillhet bety at man ikke er engasjert. Det er bare det at vi samler så forskjellig fra hverandre, og at frimerkesamling for de fleste av frimerkesamlerne er en høyst privat affære. Har du først fått draget på Penny Black, vil du ikke ha andre beilere i nærheten... liksom.

Men over til noe annet: Circulære.

Som du selv skriver, er det høyeste nerdefaktor over Circulære.

Men nå som driften i frimerkesamling har skiftet til hjemstedssamling, er det plustelig postbehandling og postruter og postgubber og stempler og påskrifter som fenger folks interesse. Nye frimerkesamlere dukker opp fra lokalhistorisk forskning i det øyeblikk det gamle meiereiet fremstår som brevhus med firerings nummerstempel.

Slikt blir det kulturforskjeller av. Og kulturforskjeller byr før eller siden på konflikter.

En av "konfliktene" er at vakre og sjeldne skillingsmerker med klart trykk og pene tagger og pen sentrering ikke får samme oppmerksomhet som et fillete brev sendt til USA fra f eks Vanse. Men de som leser Germetens resultatlister ser i år at Vanse er hjemstedssamlerne endelig blitt mett på (alle fem fra Vest-Agder har fått seg hver sitt, omtrent). Derfor er også auksjonskatalog og resultatlistelesing interessant. Selv perler fra 20mm-utgaven krøket seg knapt over dørterskelen nå i april. Og det er sannelig interessant hvis du har tenkt på å samle 20mm, samler 20mm, ønsker noe pent 20mm i samlingen, eller forsøker å se hva du skal satse på fremover.

Det viktigste redskapet for hjemstedssamlere er derfor ikke som for frimerkesamlere, Norgeskatalogen™. Men kanskje circulære. Aviser. Togtabeller. Reklamekort for et dampskipsselskap. Befolkningsstatistikk. Telefonkatalog.

Fevik, som dette spørsmålet sto ubesvart om, er et sted som jeg selv pleier å kjøre forbi, hvis jeg ikke skal bade. Hos Jan Nordhagen fant jeg en gang et sort-hvitt postkort fra en badestrand i distriktet på 1950-tallet der moren min i bikini var kommet med, så kanskje jeg skulle ha interessert meg for en "hjemstedssamling" der selv. Men dengang ei. At jeg kom til å tenke på denne tråden med Fevik-spørsmålet, var et Circulære som lå inni en konvolutt jeg kjøpte på QXL i vinter, men som hadde funnet veien, sammen med annen post, ned bak kommoden de først ble lagt på mens jeg børstet av meg snø og plukket istapper ut av nesa. Så jeg plukket ut et par poenger av det man kan finne i cirkulære, og lastet det opp før jeg gikk og la meg. For å dele på et par tips.

Det var ikke noe mer i det, egentlig.

Postmuseet holder på med et eller annet for tiden, som skal ut i arkivenes bildebaser, men om circulærene dukker opp der, er vel neppe noe som skjer på denne siden av to-tre millioner kroner. Circulærene er skjøre, har håndsatt tekst, og bare noen få hundre eller tusen folk som potensielt vil ønske å finne noe interessant i dem.

I mellomtiden kan du lese noen av de klassiske circulærene og en del annet om posthistorie og hjemstedssamling osv på FERs digitalarkiv. BravaReader og FoxitReader kan derfor være bra å ha.

Men ingen må være redd for å stille spørsmål. Ingen spørsmål er dumme når det gjelder filateli. Gamle, sementerte sannheter er det ingen problem å bryte ned i dag. Det ser vi i utviklingen av Norgeskatalogen™ også. F eks er sitrongul NK2 fjernet. Hurra! Tungmetallene som var i trykksverten den gangen er så ustabile at om du stirrer lenge nok på et merke, får du fram den ønskede fargenyansen. Tannkrem og andre husholdningsartikler hjelper også i prosessen.
Sjøgrønn 35 øre står forhåpentlig for fall også, all den tid merket er med tynn eller tykk trykksverte.
Preussisk blå 2 skilling posthorn? He, he.

Og hvem var så dumme at de stilte spørsmål om 1370 ASKER?

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Arne Korshavn den 24 mai 2010 kl. 12.37

Interessant tråd ( selv om den kanskje sporet litt av etterhvert ut fra spørsmålet som opprinnelig ble stilt.)
Men for å henge meg på debatten – jeg minner om forsiden her på FER hvor det står:

Hvis det er noe du lurer på om frimerker, så er dette stedet å få svar. Ingen spørsmål er for dumme, og man kan ikke spørre for ofte. Når det gjelder frimerker er det bedre å spørre én gang ekstra enn å risikere å bli lurt (inkl. av seg selv). Bli med i dag, og delta i nettsamfunnet Frank E Ring.

Filateli er vel et nokså omfattende område, og jeg tror det er veldig få som er eksperter på alt.
Vi har vel alle våre «spesialfelt» som vi kan litt mere om enn andre områder.
Det viktigste må jo være at vi finner et område som vi har glede av, og som passer for oss både når det gjelder tid vi vil bruke på hobbyen vår og kanskje også ikke minst penger vil vil bruke på den.
Som Marius skriver forandrer samlerområdene seg med tiden.

FER er derfor et fint forum til å møte flere som deler ditt samlerområde, og hvor du kan utveksle erfaringer med andre og spørre om alt du lurer på.

Jeg er ikke redd for å stille spørsmål her på FER, og mange av disse kan sikkert virke som dumme for enkelte, men som regel har jeg fått svar på det jeg spurte om.

Rune skriver at han ikke visste hva Sirkulærer var eller hva innholdet i diverse håndbøker etc. var før han ble med i FER. Dette gjelder også meg ( og sikkert også mange andre).
Sirkulærer har jeg brukt i forbindelse med hjemstedssamling, men at det var kommet ut så mye ny litteratur fikk jeg først vite etter at jeg ble med i FER. Bare så synd at mye av dette ikke er å få tak i lenger.
Hva du trenger av slik litteratur er jo også avhengig av ditt samlerområde, men jeg kan ikke se at det å vise til denne litteraturen er noe negativt, snarere tvert om – her på FER fant jeg ut at slik litteratur fantes, og da er det opp til meg å skaffe meg denne dersom jeg ønsket det.

FER skal vel dekke alle områder av filatelien, og da er det vel viktig at hver enkelt av oss bidrar med det vi mener andre også kan ha glede av.
I all beskjedenhet kan jeg opplyse at jeg har prøvd å gjøre dette med bl.a. med å sende inn noen bidrag til Digitalarkivet – noe som jeg oppfordrer andre til å gjøre også.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Jarl V. Erichsen den 24 mai 2010 kl. 18.50

Takk til flere for ymse bidrag - og nye retninger. (Mest det siste...!) Og jeg tåler det! (:-))

Jeg må nok regne meg som nybegynner i denne sammenheng, men for meg ble faktisk lokalhistorien en vei tilbake til filatelien. (Var med ca 1974 og tok initiativ til junioravdeling i Grimstad filatelistklubb. Hadde en periode da jeg forsøkte å skaffe meg oversikt over fluelort, vannmerkestillinger og fellingstyper på PH 1909-29. Og siden jeg hadde makro på Minoltaen ble jeg med J. Kalvehagen hjem for å fotografere hans samling - for foredrag og forsikring. Artig!)

Men til mitt opprinnelige spørsmål:
Jeg har sjekket postmuseets database med opplysninger om brevhus/postkontor. Jeg har også lest lokalaviser i perioden og funnet/registrert biter av utviklingen i postforbindelsene her. Men jeg har mange huller...

Cirkulæret. Hvor kan det leses uten på UB o.l.?

- Jarl -

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Jarl V. Erichsen den 24 mai 2010 kl. 19.19

Ehh, jeg ser nå at jeg kan svare meg selv etter å ha lest andre meldinger her om sirkulærene. Heia! - til dem som bidrar med å skanne og gjøre tilgjengelig slike kilder!

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Arne Korshavn den 24 mai 2010 kl. 19.56

Hei
Mulig du har lest dette som er blitt diskutert tidligere på FER, men her er det en del tips om hvordan du kanskje kan få låne disse omtalte sirkulærene.
Ellers ser jeg at Marius sin link til Digitalarkivet ikke stemmer.
Prøve denne adressen dersom du ikke har funnet siden. Her ligger bl.a. sirkulærene fra 1855 til 1860 og mye annet interessant lesestoff.

• ▶ Svar

Permalink Svar innen Jarl V. Erichsen den 24 mai 2010 kl. 20.43

Takk skal du ha. Jeg hadde allerede funnet dem !

• ▶ Svar